Jussprofessor mener stengingen av Norge var grunnlovsstridig

Nedstengningen av Norge 12. mars var i strid med Grunnloven, mener jussprofessor Eirik Holmøyvik. Han har utredet lovbruken for Koronakommisjonen.

EyFY4_P_Q_w

STENGT: Nesten folketomme gater i Oslo 15. mars. Regjeringen innførte få dager tidligere «de strengeste tiltakene i Norge i fredstid».

Foto: Lise Åserud / NTB

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– I dag kommer regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid, sa en alvorstynget Erna Solberg til pressen torsdag 12. mars.

Men i realiteten var det helsedirektør Bjørn Guldvog som hadde tatt mange av de viktigste beslutningene da Norge ble stengt ned.

Smittevernloven gir nemlig byråkratene i Helsedirektoratet, ikke politikerne, myndighet til å blant annet stenge skoler og barnehager.

Det var også Helsedirektoratet som noen dager senere besluttet at frisører og fysioterapeuter måtte stenge dørene.

– Å gi så stor makt til byråkrater er unikt for smittevernloven, påpeker jussprofessor Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen.

Holmøyvik har nylig utredet lovbruken under pandemien for Koronakommisjonen.

Han påpeker at å gi så stor makt til byråkrater strider med Grunnlovens bestemmelse om at «alle viktige saker» skal behandles på politisk nivå, i statsråd.

Eirik Holmøyvik, professor, Universitetet i Bergen

KRITISK: Det kan være grunnlovsstridig at smittevernloven gir så mye makt til byråkrater, mener jussprofessor Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen.

– Regjeringen sa selv at dette er de mest inngripende tiltakene iverksatt siden krigen. De hadde enorme konsekvenser for økonomien, men også sosialt. Dette er en type vedtak som i alle andre sammenhenger blir gjort av regjeringen, påpeker Holmøyvik.

Hemmeligstemplet

Koronakommisjonen har foreløpig valgt å hemmeligstemple Holmøyviks utredning.

Men overfor NRK forteller han om hvilke problemer han har beskrevet til kommisjonen:

– Problemet er ikke Grunnloven. Problemet er ikke regjeringen. Problemet er smittevernloven, som er helt i utakt med lovverket ellers.

Han viser til at prinsippet om å behandle store regjeringsbeslutninger i statsråd er viktig fordi det sikrer Stortingets mulighet for kontroll. I de såkalte statsrådsprotokollene kommer det frem hvilke hensyn som er veid mot hverandre, og dette kan Stortinget i ettertid gå inn i.

– Du må sikre demokratisk kontroll med de viktigste vedtakene staten gjør. Det gjøres ved at regjeringen er underlagt demokratisk kontroll av Stortinget i ettertid.

Forsvarer hemmelighold

Koronakommisjonen ble nedsatt av regjeringen tidligere i år for å granske håndteringen av virusutbruddet.

Overfor NRK forsvarer kommisjonsleder Stener Kvinnsland at jussprofessor Eirik Holmøyviks rapport foreløpig er hemmeligstemplet.

Koronakommisjonens leder, Stener Kvinnsland

HEMMELIG: Kommisjonsleder Stener Kvinnsland har hemmeligstemplet utredningen om smittevernloven.

Foto: Fredrik Hagen

«Underlagsrapporter med råd og vurderinger som kommisjonen innhenter fra eksterne eksperter, vil bli offentliggjort samtidig med kommisjonens rapport», skriver Kvinnsland i en e-post til NRK.

Han viser til at kommisjonen ønsker å «samle alle vurderingene de har innhentet, for å gjøre helhetlige og vektede vurderinger, før vi publiserer dem».

Kritisk til «søring-karantene» og Oslo-krangel

Jussprofessoren påpeker det han mener er et annet hovedproblem med smittevernloven: at det ikke er noen rangordning mellom lokale og nasjonale myndigheter.

Denne uklarheten har ført til flere konflikter, som da 71 kommuner i Nord-Norge innførte «søring-karantene» i mars, stikk i strid med nasjonale myndigheters ønske og anbefaling.

flMIe36x3bw

DET GJØR VI IKKE: Raymond Johansen langet ut mot helseminister Bent Høie (H) på en pressekonferanse 29 september.

Foto: Fredrik Hagen / NTB

Krangelen mellom Raymond Johansen og Bent Høie om smitteverntiltak i Oslo nylig, er et annet eksempel.

Helsedirektoratet ønsket skjenkestopp i hovedstaden klokken 22, og en regel om maksimalt 5 personer samlet i private hjem. Men byrådet nektet.

Les også: Raymond Johansen: – Helseministeren gikk for langt

– Problemet er at smittevernloven ikke etablerer et rangforhold mellom kommunale vedtak og nasjonale vedtak i Helsedirektoratet. Det opplagte er å endre smittevernloven, slik at det tydeliggjøres om det er nasjonale regler som gjelder, mener Holmøyvik.

SV: – Stortinget må ta debatten nå

SV-leder Audun Lysbakken mener smittevernloven må endres allerede i høst.

SV-lederen mener så inngripende tiltak som nedstengingen av Norge i mars, bør behandles av Stortinget. Han mener Stortinget utover våren har vist at det kan handle raskt.

SV-leder Audun Lysbakken

VIL ENDRE LOVEN: – Stortinget må ta debatten i høst, mener SV-leder Audun Lysbakken

Foto: Terje Bendiksby

– Dette er ikke en krise som er over, men en krise som er pågående. Stortinget må ta denne debatten i høst. Vi mener fullmaktene til regjeringen må trekkes tilbake, og at vi bør gjøre en endring i smittevernloven.

– Ikke bare for at sakene skal gå i statsråd, men for at saker som griper tydelig inn i innbyggernes rettigheter må sendes Stortinget for normal behandling, sier Lysbakken.

– Det kan jo ta flere dager, og det har man ikke alltid tid til når smittetallene øker?

– Det er fullt mulig å endre loven så regjeringen beholder mulighet til å sette i verk tiltak umiddelbart, men at sakene sendes Stortinget i etterkant. Dermed er det mulighet for å reversere dem om de mangler flertall. Det lovverket vi har er ikke tilpasset en langvarig krise.

Høie: – En dårlig idé

Helseminister Bent Høie (H) har liten sans for SVs ønske om en rask endring i lovverket:

Helseminister Bent Høie står foran en rød murvegg iført flerfarget slips og blå dressjakke.
Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

– Det syns jeg er en dårlig ide. Å endre lovverket midt i en krise vil etter vår vurdering svekke beredskapen. Vi vet ikke hvordan dette utvikler seg, og vi står i krisen enda. Da er det feil å endre lovverket, det må man gjøre etterpå når man har oppsummert, sier Høie.

Han er også uenig i at regjeringens bruk av smittevernloven kan ha vært i strid med Grunnloven. Helsedirektoratets beslutninger i mars gjaldt for 14 dager. Deretter ble smitteverntiltakene forskriftsfestet.

– Vi har en smittevernlov som nylig er oppdatert, og den gir Helsedirektoratet myndighet til å håndere situasjonen i en beredskapssituasjon. Men siden Helsedirektoratet er en underliggende myndighet, har regjeringen mulighet til å ta tilbake fullmaktene og la dette bli et spørsmål for Kongen i statsråd og for regjeringen. Det har vi også gjort i denne krisen. 12. mars tok Helsedirektoratet raske og nødvendige beslutninger, etter det er det regjering og Kongen i statsråd som har håndtert det, sier Høie.

Status Norge

Sist oppdatert: 24.11.2020
3 067
Siste uke
128
Innlagt
314
Døde

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger