– I dag kommer regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid, sa en alvorstynget Erna Solberg til pressen torsdag 12. mars.
Men i realiteten var det helsedirektør Bjørn Guldvog som hadde tatt mange av de viktigste beslutningene da Norge ble stengt ned.
Smittevernloven gir nemlig byråkratene i Helsedirektoratet, ikke politikerne, myndighet til å blant annet stenge skoler og barnehager.
Det var også Helsedirektoratet som noen dager senere besluttet at frisører og fysioterapeuter måtte stenge dørene.
– Å gi så stor makt til byråkrater er unikt for smittevernloven, påpeker jussprofessor Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen.
Holmøyvik har nylig utredet lovbruken under pandemien for Koronakommisjonen.
Han påpeker at å gi så stor makt til byråkrater strider med Grunnlovens bestemmelse om at «alle viktige saker» skal behandles på politisk nivå, i statsråd.
– Regjeringen sa selv at dette er de mest inngripende tiltakene iverksatt siden krigen. De hadde enorme konsekvenser for økonomien, men også sosialt. Dette er en type vedtak som i alle andre sammenhenger blir gjort av regjeringen, påpeker Holmøyvik.
Hemmeligstemplet
Koronakommisjonen har foreløpig valgt å hemmeligstemple Holmøyviks utredning.
Men overfor NRK forteller han om hvilke problemer han har beskrevet til kommisjonen:
– Problemet er ikke Grunnloven. Problemet er ikke regjeringen. Problemet er smittevernloven, som er helt i utakt med lovverket ellers.
Han viser til at prinsippet om å behandle store regjeringsbeslutninger i statsråd er viktig fordi det sikrer Stortingets mulighet for kontroll. I de såkalte statsrådsprotokollene kommer det frem hvilke hensyn som er veid mot hverandre, og dette kan Stortinget i ettertid gå inn i.
– Du må sikre demokratisk kontroll med de viktigste vedtakene staten gjør. Det gjøres ved at regjeringen er underlagt demokratisk kontroll av Stortinget i ettertid.
Forsvarer hemmelighold
Koronakommisjonen ble nedsatt av regjeringen tidligere i år for å granske håndteringen av virusutbruddet.
Overfor NRK forsvarer kommisjonsleder Stener Kvinnsland at jussprofessor Eirik Holmøyviks rapport foreløpig er hemmeligstemplet.
«Underlagsrapporter med råd og vurderinger som kommisjonen innhenter fra eksterne eksperter, vil bli offentliggjort samtidig med kommisjonens rapport», skriver Kvinnsland i en e-post til NRK.
Han viser til at kommisjonen ønsker å «samle alle vurderingene de har innhentet, for å gjøre helhetlige og vektede vurderinger, før vi publiserer dem».
Kritisk til «søring-karantene» og Oslo-krangel
Jussprofessoren påpeker det han mener er et annet hovedproblem med smittevernloven: at det ikke er noen rangordning mellom lokale og nasjonale myndigheter.
Denne uklarheten har ført til flere konflikter, som da 71 kommuner i Nord-Norge innførte «søring-karantene» i mars, stikk i strid med nasjonale myndigheters ønske og anbefaling.
Krangelen mellom Raymond Johansen og Bent Høie om smitteverntiltak i Oslo nylig, er et annet eksempel.
Helsedirektoratet ønsket skjenkestopp i hovedstaden klokken 22, og en regel om maksimalt 5 personer samlet i private hjem. Men byrådet nektet.
Les også: Raymond Johansen: – Helseministeren gikk for langt
– Problemet er at smittevernloven ikke etablerer et rangforhold mellom kommunale vedtak og nasjonale vedtak i Helsedirektoratet. Det opplagte er å endre smittevernloven, slik at det tydeliggjøres om det er nasjonale regler som gjelder, mener Holmøyvik.
SV: – Stortinget må ta debatten nå
SV-leder Audun Lysbakken mener smittevernloven må endres allerede i høst.
SV-lederen mener så inngripende tiltak som nedstengingen av Norge i mars, bør behandles av Stortinget. Han mener Stortinget utover våren har vist at det kan handle raskt.
– Dette er ikke en krise som er over, men en krise som er pågående. Stortinget må ta denne debatten i høst. Vi mener fullmaktene til regjeringen må trekkes tilbake, og at vi bør gjøre en endring i smittevernloven.
– Ikke bare for at sakene skal gå i statsråd, men for at saker som griper tydelig inn i innbyggernes rettigheter må sendes Stortinget for normal behandling, sier Lysbakken.
– Det kan jo ta flere dager, og det har man ikke alltid tid til når smittetallene øker?
– Det er fullt mulig å endre loven så regjeringen beholder mulighet til å sette i verk tiltak umiddelbart, men at sakene sendes Stortinget i etterkant. Dermed er det mulighet for å reversere dem om de mangler flertall. Det lovverket vi har er ikke tilpasset en langvarig krise.
Høie: – En dårlig idé
Helseminister Bent Høie (H) har liten sans for SVs ønske om en rask endring i lovverket:
– Det syns jeg er en dårlig ide. Å endre lovverket midt i en krise vil etter vår vurdering svekke beredskapen. Vi vet ikke hvordan dette utvikler seg, og vi står i krisen enda. Da er det feil å endre lovverket, det må man gjøre etterpå når man har oppsummert, sier Høie.
Han er også uenig i at regjeringens bruk av smittevernloven kan ha vært i strid med Grunnloven. Helsedirektoratets beslutninger i mars gjaldt for 14 dager. Deretter ble smitteverntiltakene forskriftsfestet.
– Vi har en smittevernlov som nylig er oppdatert, og den gir Helsedirektoratet myndighet til å håndere situasjonen i en beredskapssituasjon. Men siden Helsedirektoratet er en underliggende myndighet, har regjeringen mulighet til å ta tilbake fullmaktene og la dette bli et spørsmål for Kongen i statsråd og for regjeringen. Det har vi også gjort i denne krisen. 12. mars tok Helsedirektoratet raske og nødvendige beslutninger, etter det er det regjering og Kongen i statsråd som har håndtert det, sier Høie.