Hva om styringsrenta forblir evig rekordlav – eller i det minste bare øker ørlite? Knapt noen venter at Norges Bank vil røre renta, når de avholder rentemøte denne uken. Men troen på at sentralbanken starter på tidligere bebudede rentehevinger i 2019, er heller ikke overvettes stor blant økonomene.
Faktisk er det mange som nå mener Norges Bank og andre europeiske sentralbanker etter hvert vil innse at renter på eller nær rekordlave nivåer, er kommet for å bli. Blant dem hører økonomiprofessor Stienar Holden ved Universitetet i Oslo.
– Vi har fått en ny normaltilstand. Rentenivået skal være permanent betydelig lavere enn det det var tidligere, sier Holden til NRK.
Les også:
– Varige endringer
Og rentene kan forbli lave mye lenger enn Norges Bank ser for seg, mener professoren.
– Etter finanskrisen har det skjedd varige endringer. Investeringene er lavere enn før, og samlet etterspørsel lavere. Da må sentralbanken sette lavere renter for å stimulere økonomien.
– Minirenter i en mannsalder
Og han er ikke alene. Sjeføkonom Jan Andreassen i Eika-gruppen mener stadig mer tilsier at lavrenteæraen kan vare i uoverskuelig fremtid.
– Jeg tror rentene forblir minimale i minst en mannsalder fremover, sier Andreassen til NRK.
I så fall kan for eksempel boliggjeld forbli billig i hele lånets løpetid, som typisk er omtrent 30 år. Det er i så fall formodentlig en trøst for mange – norske husholdninger har aldri hatt mer i gjeld i snitt.
Også i Handelsbanken Capital Markets mener de renta vil være lav i svært lang tid.
- Jeg tror ikke vi skal tilbake til disse høye rentene igjen på veldig lenge. Lave renter kan vare mye lenger enn det Norges Bank ser for seg, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen til NRK.
Sjeføkonomen påpeker at de lange rentene har falt i over 30 år allerede.
Slapp økonomisk vekst
Det er flere tegn i økonomien som indikerer at mange land i Europa kan stå overfor svært mange år med lave renter:
- Demografisk står Europa overfor de samme problemene som Japan har hatt i 30 år, med flere eldre, en fallende yrkesbefolkning og liten økonomisk vekst.
- Økt privat sparing og mer ujevn fordeling av midlene – og dertil mindre forbruk – demper ofte den økonomiske aktiviteten ytterligere.
- Investeringene faller, noe som gir mindre etterspørsel.
- Mange staters gjeld har økt til nær uhåndterlige nivåer. Men ved hjelp av politiske reguleringer og sentralbankenes obligasjonskjøp presses langsiktige renter ned til null og enda lavere.
- I markedet har investorene priset inn at de svært lave rentene i Europa vil vedvare i flere tiår.
Tror på mulig renteheving
Å spå er like fullt en kunst – og få økonomer tør utelukke at uforutsette endringer kan forrykke spådommene. Og en viss justering opp fra dagens rekordlave styringsrente på 0,5 prosent er det flere som venter seg.
– Sannsynligheten for en renteøkning vil tilta dersom de relativt gode økonomiske tallene i det siste vedvarer, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets til NRK.
Danske Bank Markets har enda høyere tro på at Norges Bank vil vedta en første renteøkning etter . De tror den kan komme allerede neste sommer
Det er også verdt å bite seg merke i at USA nå er på vei mot stadig høyre renter – riktignok opp fra tidenes laveste nivå.