– Årsveksten er unormalt høy, slår sjeføkonom Jan Andreassen i Eika-gruppen fast.
Det siste året har nordmenn i snitt økt gjelden sin med 6,5 prosent, ifølge SSB. Det er riktignok noe lavere enn veksten på 6,7 prosent fram til mars, men fortsatt høyt.
– Det er veldig usunt hvis vi fortsetter med dagens gjeldsvekst. Vi får håpe gjeldsveksten kommer ned, at boligprisene går noe tilbake og at forbruket dempes. Ellers kan vi bygge opp en boble med store konsekvenser hvis den skulle sprekke om tre-fire år, sier han til NRK.
Mindre å rutte med
For en familie med 3 millioner kroner i gjeld tilsvarer snittveksten nesten 200.000 kroner i økt gjeld på ett år. Andreassen minner om at folk flest samtidig har fått lavere reallønn.
– Har gjeldsveksten bidratt til å holde liv i norsk økonomi?
– Ja, definitivt. Når husholdningene låner så mye, får de rom til å øke forbruket litt, til tross for at kjøpekraften og reallønningene har vært svake, sier Andreassen.
– Samtidig ser vi at både hytter og boliger omsettes i stort tempo. Men den boomen i bolig- og hyggemarkedet tror jeg vi har sett toppen av, den tror jeg vil avta til høsten, sier han.
Unge har lånt nær fire ganger inntekten
Norges Bank, regjeringen, og analytikere er blant de som har uttrykt bekymring over den sterke boligprisveksten, som i fjor nådde 12,8 prosent på landsbasis og 23,3 prosent i Oslo.
Samtidig er husholdningenes gjeld i forhold til inntekt historisk høy, påpeker Finanstilsynet i rapporten "Finansielle utviklingstrekk 2016".
I snitt har husholdningene tatt opp boliglån som er 323 prosent høyere enn inntektene.
For unge låntakere under 35 år er gjeldsgraden i snitt 371 prosent, det høyest målte noensinne.
