NRK Meny

Vestens mest forgjeldede folk

Nordmenn har levd høyt på gjeld. Og gjelda vokser. Vi må snu. Dropp ny bil og hytte, spar pengene dine.

GERMANY-AUTOMOBILE-ECONOMY-FAIR-IAA-VOLKSWAGEN

«Til tross for god lønnsvekst har husholdningene spedd ytterligere på med høyt gjeldsopptak de siste to tiår. Og når norske husholdninger får ekstra penger mellom hendene, blir det lett en firehjulstrekker eller ny hytte,» skriver kronikkforfatteren.

Foto: ODD ANDERSEN / Afp
Chr. Anton Smedshaug byline
Daglig leder, AgriAnalyse
Kronikkvignett Ytring

Nå som oljeboomen er over, andelen av folk i arbeid synker og handelsbalansen svekkes, vil Norge bli som ethvert annet land i dagens Europa, det vil si et land med svakt forbruk, synkende boligpriser og stort behov for omstilling og en styrket verdiskaping.

Norge går mot økonomiske nedgangstider og stort behov for omstilling. Oljeprisen har falt, sysselsetting i sektoren avtar og de hardest rammede områder som Stavanger opplever krevende tider og boligprisnedgang. Vi har levd i en boble som nå ugjenkallelig er over, og vi må brette opp ermene, spare mer og produsere mer. Kort og godt bygge landet med verdiskaping som primærmål. Det vil bli krevende for oss alle.

Både næringslivet og Norske husholdninger må omstilles. Husholdninger fra gjeldsvekst til sparing og næringslivet fra olje til industri, verdiskaping basert på jord- og skog, høyteknologi og annen fastlandsproduksjon.

Lever høyt

For husholdningene blir dette en stor endring. De har levd høyt på gjeldsvekst. Til tross for god lønnsvekst har husholdningene spedd ytterligere på med høyt gjeldsopptak de siste to tiår. Og når norske husholdninger får ekstra penger mellom hendene, blir det lett en firehjulstrekker eller ny hytte. Det har medvirket til en gjeld på om lag 220 prosent av inntekt, eller 3100 milliarder kroner, tilsvarende verdien av alt vi produserer av varer og tjenester i Norge på ett år.

Vi har levd i en boble som nå ugjenkallelig er over.

Norge har også ligget på Europatoppen i innvandring, sammen med Sveits i årene mellom 2008 og 2014. Andelen av folk i arbeid i Norge har samtidig falt vesentlig siden 2000. Råvare- og låneboomen ga også med andre ord en innvandringsbølge, særlig fra EØS, som har presset boligpriser opp og antall jobber ned.

Liten buffer

I fjor derimot gikk innvandringen fra EØS i null. Det betyr at etterspørselen etter bolig også vil falle og prisene med dem. Det vil ikke kompenseres av tilflytting til for eksempel Oslo fra andre deler av landet. Tvert om, nordmenn har flyttet ut av Oslo siden 2008. Det er folketallsvekst gjennom innvandring som i all hovedsak har drevet boligetterspørselen i hovedstaden.

Nå, derimot, som innvandringen fra EØS-peker ned, peker prognosene oppover for boligbygging. Akkurat motsatt av hva som skjedde ved tusenårsskiftet, da forventningene om folketallsvekst var lave og vi kom på etterskudd med boligbygging. Vi har ikke lenger kontroll på samfunnsplanleggingen og -utviklingen.

Primærbolig bør anses som et forbruksobjekt, og ikke beskattes.

Norske husholdninger har også en liten finansiell buffer når nedturen kommer. Rapporten Allianz Global Wealth Report gir årlig en oversikt over den finansielle situasjonen i verdens land. Den viser at Norge ligger på bunn i den vestlige verden i sparing (aksjer, obligasjoner, bankinnskudd). Norge er på nivå med kriselandene Spania og Portugal, og kun like over verdenssnittet. Eksempelvis ligger et land som Sør-Korea over.

Vi har dessuten den nest høyeste gjelda i absolutte kroner per husholdning. Sveits som har den høyeste bruttogjelda i verden, har til gjengjeld også verdens høyeste nettoformue. Hoveddelen av all sparing i Norge skjer i pensjoner og eiendom, noe som gir høy sårbarhet og liten fleksibilitet.

Det er et nederlag for vår samfunnsstyring at vi produserer Vestens mest forgjeldede folk. Vi har så stor tro på velferdsstaten at sparing synes unødvendig. Både stat og individ lever i håpet om at fellesskapet vil løse utfordringene som kommer.

Bolig som minibank

Skal dette endres, må vi blant annet gå fra et gjelds- til et sparestimulerende skattesystem. Vi kan begynne med å fase ut rentefradraget for husholdninger, det skulle ikke være vanskelig med dagens lave renter. Besparelsen på dette (rundt 25 milliarder kroner) kan brukes til å heve innslagspunktet for formuesskatt vesentlig, til for eksempel fem millioner kroner.

Vi har den nest høyeste gjelda i absolutte kroner per husholdning.

I tillegg bør formuefastsettelsen av aksjer settes til under prosentsatsen for sekundærboliger, for eksempel 70 prosent, slik det var i 2007, gitt at sekundærboliger får en sats på 80 prosent. Primærbolig bør anses som et forbruksobjekt, og ikke beskattes. Mye av Vestens problem er at man har sett på primærboligen som en minibank og tatt opp forbrukslån med sikkerhet i boligens stigende verdi. Illusjonen om boligprisvekst som basis for framtidens velferd kan koste oss dyrt.

Skeptisk til krona

Dette er også viktig for industrien i landet. Fortsatt er industriinvesteringene lavere i 2016 enn de var 2008, og handelsbalansen for Fastlands-Norge er stadig mer negativ. Nå har den nådd minus 200 milliarder og underskuddet fortsetter å vokse.

Utlendinger er skeptisk til norsk valuta og dermed vår økonomiske framtid. Det er ikke uten grunn. Omstillingen vi må gjennom, er ennå ikke kommet i gang, verken i form av økt verdiskaping i Fastlands-Norge eller i husholdningene. Når eiendomsboblen en dag brister, vil dette bli overtydelig.

Omstillingen er ikke umulig, men da må situasjonen erkjennes og tilstrekkelige grep tas, og vi må koble våre to felles utfordringer for høy gjeld og for lave investeringer i landets produksjonsapparat. Foreløpig er det for lite for sent.

Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook