Ny rapport: Én av ti nordmenn mener vold mot jøder kan forsvares

– Jeg synes det verste er at vi fremdeles har et så høyt tall på muslimfiendtlighet. Nær 30 prosent av oss. Det kan vi ikke være bekjent med, sier Ervin Kohn.

Han er tidligere nestleder ved Antirasistisk Senter og forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo.

– Én av ti mener også at vold mot jøder kan forsvares. Det er helt forferdelige tall, sier Ervin Kohn.

Spørsmålet Kohn refererer til her er: «Når en tenker på hvordan Israel behandler palestinerne, kan trakassering og vold rettet mot jøder forsvares».

– Utbredelsen av antisemittiske og muslimfiendtlige holdinger har gått ned i Norge siden 2017. Men fordommer i form av stereotypier fremdeles er utbredt, skriver HL-senteret på egne sider.

Det viser en ny rapport som senteret ga ut i dag. Rapporten ble laget på oppdrag fra flere departementer.

– Det beste denne rapporten viser oss er at de antisemittiske holdningene er noe på vei ned. Det er positivt, legger Kohn til.

Bedring de siste 11 årene

Den første kartleggingen av holdninger til jøder ble gjennomført i 2011. Da hadde 12,5 prosent av den norske befolkningen «utpregede fordommer» mot jøder.

I 2022 er tallene noe mildere:

• 9,3 prosent har «utpregede fordommer» mot jøder. Det er en nedgang på 3,2 prosentpoeng.
• 14 prosent mener at jøder jobber i det skjulte for å fremme egne interesser. Det er en nedgang på 5 prosentpoeng.

Nytt av året var påstanden om at «jøder har for stor innflytelse over internasjonal økonomi» og «jøder har selv skylden for at de blir forfulgt».

Henholdsvis 14 og 8 prosent støtter påstandene.

Antisemittismen har økt

Selv om det er færre som har fordommer mot jøder i 2022, enn det var i 2011, har likevel tallene økt siden forrige undersøkelse. Den ble gjennomført i 2017.

HL-senteret skriver i sin rapport at antisemittiske holdninger øker i urolige perioder.

– Forestillingene gjenoppvekkes i perioder med politisk, økonomisk og sosial uro.

Han tror vi aldri kommer til å bli kvitt antisemittismen.

– Ikke engang holocaust klarte det. Antisemittismen må bekjempes kontinuerlig, sier Kohn.

Og den skal bekjempes med kunnskap og holdningsskapende arbeid, mener han.

– Kunnskap alene er ikke nok, man må jobbe med begge deler. Antisemittiske handlinger må være illegitime, selv om de kanskje ikke er illegale.

Fordommer mot muslimer

Negative holdninger mot muslimer har også minket de siste årene. Men tallene er ikke kun rosenrøde.

I 2017 var 19,6 prosent i befolkningen avvisende til sosial kontakt med muslimer.

I 2022 har antallet sunket til 15,3 prosent.

23,7 prosent uttrykker nå motvilje mot muslimer – i 2017 var tallet 27,7 prosent.

Men selv om andelen synker, er det fremdeles 30 prosent av den norske befolkning som har utpregede fordommer mot den religiøse gruppen.

– Det er skremmende at så mange mennesker mener vi ikke er en del av samfunnet. Vi blir stigmatisert og det fører til utenforskap, sier Atta Mohammed, nestleder i Stiftelsen 10. august.

– Det er håp

44 prosent av de som svarte på undersøkelsen mener også at muslimene selv er skyld i hetsen som rettes mot dem.

Rapporten viser også at mennesker i Norge skjuler identiteten sin, fordi de er redde for hets eller fordommer.

– Det er også skremmende. Det skal ikke være slik, sier Mohammed.

Han mener én positiv ting vi kan ta med oss fra rapporten, er at alt i alt, så synker tallene.

– Det viser at det er håp.

Rapporten viser også at menn, eldre og personer med lav utdannelse er mer fordomsfulle enn andre.

Etter at denne saken ble publisert har NRK løftet opp spørsmålet fra rapporten som forteller at en av ti mener at vold mot jøder kan forsvares. Endringen ble gjort 13. desember klokka 15:34.