Hopp til innhold

Muslimhets har økt: – Få søppelet ut av Norge

Ajla Sumic har blitt vant til at hat er en del av hverdagen.

«Uintegrerbare barbarer må deporteres»

«Veldig lite menneskelig natur over disse allah fanatikerne»

Ajla Sumic er 21 år og troende muslim. Hun ser daglige sånne meldinger når hun er på sosiale medier.

– Jeg føler at det er mer synlig nå, og at folk er mer åpne om disse meningene.

Og det kan Sumic ha rett i.

For ifølge en ny rapport fra OsloMet for Bufdir, har hatefulle ytringer mot muslimer på sosiale medier økt de siste årene.

Bilde av hets mot muslimer. Det står: Intelligente mennesker har jo funnet ut at det er en overhengende fare for å bli drept om man er gift med en muslim
Foto: skjermdump

– Det er jo ikke noe gøy å lese om. Man blir skuffet egentlig. Når det er mennesker som tenker på denne måten og har sånne type fordommer, sier Sumic.

– Men jeg har jo blitt litt vant til det.

Hør også:

Rapporten viser også at ytringene har en del fellestrekk.

De går ofte på at muslimer skal ta over verden, og at deres verdier ikke passer inn i Vesten.

– Det vi finner er historier om at muslimer er voldelige og at muslimsk kultur er uforenlig med vestlig kultur, sier Anne Birgitta Nilsen. Hun er medforfatter av studien.

Terror gir flere hatefulle ytringer

– Jeg håper at flere får et bedre innblikk i hva Islam står for. Sosiale medier og media generelt ser ofte på de negative tingene ved Islam, men ikke de positive, sier Sumic.

Rapporten viser også at hendelser i verden påvirker de hatefulle ytringene.

– Når det skjer noe i verden med ekstrem islamisme eller voldelige angrep, genererer det hatefulle ytringer mot muslimer generelt, sier Nilsen.

Det har Sumic kjent på kroppen.

FRANCE-SHOOTING/ Persons hold placards which read "I am Charlie" to pay tribute during a gathering in Strasbourg

Voldelige angrep og terror, som attentatet mot avisen Charlie Hebdo i 2015, genererer flere hatefulle ytringer ifølge rapporten.

Foto: VINCENT KESSLER / Reuters

Hver gang det oppstår en hendelse i verden håper hun at det ikke er en muslim som står bak det, fordi hun vet hva konsekvensene blir.

– Det er det første man tenker vil jeg si. Da vet man at det kommer negative kommentarer, sier hun og fortsetter:

– Men det er ikke så mye man kan gjøre med det.

Hva kan man egentlig gjøre?

Vi spurte Marte Mjøs Persen (Ap) som er arbeids- og inkluderingsminister.

Aida Khorami

Aida Khorami:Hva vil dere gjøre for å forhindre hatefulle ytringer mot muslimer på sosiale medier?

Marte Mjøs Persen

Marte Mjøs Persen:Regjeringen er urolig for det økte omfanget av rasistiske og andre ytterliggående ideer og vil styrke innsatsen for å kjempe mot netthets. Vi har begynt å lage en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering

Aida Khorami

Aida Khorami:Ajla Sumic sier at hun har blitt vant til at det er mye hets. Hva sier det om hvordan det er å vokse opp som ung muslim i Norge?

Marte Mjøs Persen

Marte Mjøs Persen:Det gjør inntrykk å høre sånt, og det er vondt å høre at unge mennesker venner seg til hets. Slik skal vi ikke ha det i vårt samfunn.

– Det er jo under ethvert innlegg om islam, man vet at det alltid er noen som skriver sånne ting, sier Sumic.

Men det er ikke bare dårlige nyheter. Ifølge rapporten er det en liten gruppe som skriver disse ytringene på sosiale medier.

– Hjelper det litt å høre?

– Ja, for det hadde vært verre hvis det var en stor gruppe som bare ble større og større.

Har du sett hatefulle ytringer mot muslimer på nett?

Kulturstrøm

  • Fargekomponisten

    – Harriet Backer var en glimrende tegner med en klar formsans. Det er likevel er ingen tvil om at det som gjør henne til en av Nordens fremste malere, er evnen til å spille ulike fargenyanser og klanger ut mot hverandre og skildre lysets virkninger, skriver kunstkritiker Mona Pahle Bjerke om den nye utstillingen på Nasjonalmuseet i Oslo.

  • Operapremiere i Stockholm utsettes etter at scenearbeider døde

    Svenske arbeidsmiljømyndigheter har beordret arbeidsstopp ved Kungliga Operan i Stockholm, der en scenearbeider falt 13 meter ned og døde.

    Det betyr at urpremieren på operaen «Melancholia», basert på Lars von Triers film utsettes til senere i oktober.

    Nå er det forbudt å arbeide på balkongene over scenen, der rekkverkene må gjøres 20 centimeter høyere. Medarbeiderne har ofte strukket seg over disse rekkverkene for å jobbe, ifølge Sveriges Radio.