Ny troslov: Trossamfunn må opplyse om pengestøtte fra utlandet

Regjeringen vil kartlegge hvilke tros- og livssynssamfunn som får penger fra land uten religionsfrihet. – Dobbeltmoralsk når man selger våpen til de samme landene, sier talsperson for Oslo-moské.

Krf landsmøte - ropstad

Fredag legger Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad fram forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn.

Foto: Carina Johansen / NTB scanpix

– Vi ser med bekymring på at det er norske tros- og livssynssamfunn som blir finansiert av samfunn eller stater som bryter menneskerettighetene, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til NRK.

Han har ansvar for trosspørsmål i regjeringen.

Fredag blir departementets forslag til ny stortingsmelding om tros- og livssynslov oversendt Stortinget for behandling.

Der foreslår regjeringen at alle tros- og livssynssamfunn som mottar støtte fra utlandet, skal opplyse om dette i regnskapene sine. Regnskapene må bli revidert av statsautorisert eller registrert revisor.

Vurderer kutt i statsstøtte

Målet med dette er å kartlegge hvor mange det er som mottar støtte fra land som bryter menneskerettighetene og ikke har religionsfrihet.

Det fins nemlig ikke noen god oversikt over dette i dag, ifølge Barne- og familiedepartementet.

– Da kan man vurdere for eksempel kutt i statsstøtte til de trossamfunnene som mottar støtte fra stater som bryter alvorlige menneskerettigheter, sier Ropstad.

Ap: – Et steg i riktig retning

Arbeiderpartiet mener at kartleggingen er et steg i riktig retning. Helst skulle partiet hatt strengere regler i utgangspunktet.

– Jeg tenker at man kunne satt noen kriterier i forkant om at det ikke er denne måten man skal finansiere tros- og livssynssamfunn på, sier Kari Henriksen, Aps talsperson på tros- og livssynsfeltet.

Kari Henriksen (AP) under interpellasjonen om oppfølging av Gjørv-kommisjonens anbefalinger.

Kari Henriksen i Arbeiderpartiet mener at kartleggingen er et skritt i riktig retning.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

I 2010 satte daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) ned foten for at en moské i Tromsø skulle få pengestøtte fra Saudi-Arabia for å bygge nye lokaler.

Fremskrittspartiet foreslo i 2010 å forby organisasjoner og trossamfunn å få støtte fra totalitære islamistiske stater. Da ble forslaget nedstemt i Stortinget.

Frp har også foreslått å fjerne all støtte til trossamfunn.

Nå ønsker ikke Frps talspersoner på trosfeltet å kommentere kartlegging-forslaget fra Ropstad før det er lagt fram for Stortinget.

– Dobbeltmoralsk

Et av trossamfunnene som får penger fra utlandet er Rabita-moskeen i Oslo. De får ikke støtte av utenlandske stater, men de har tidligere prøvd å få penger fra saudi-arabiske organisasjoner, i forbindelse med at de skaffet seg egne lokaler.

Talsperson for Rabita-moskeen, Basim Ghozlan, mener at det er positivt at regjeringen nå vil kartlegge hvor trossamfunn får pengene sine fra, og mener åpenhet må til.

Talsmann Rabita Basim Ghozlan

Basin Ghozlan er talsperson for Rabita-moskeen i Oslo, som har over 3300 medlemmer.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

– Utenlandsk støtte er bare problematisk hvis giverne setter krav om at man skal gjøre ting på en bestemt måte, og disse kravene er i strid med norsk lov eller menneskerettighetene. Men dette har aldri skjedd, og vil heller aldri skje, sier Ghozlan.

Han peker på at vedtektene til moskeen setter slike grenser for hvem de kan motta penger fra.

Samtidig mener talspersonen at det er dobbeltmoralsk av regjeringen å skulle kartlegge økonomisk støtte fra land som bryter menneskerettighetene, når de samtidig selger våpen til Saudi-Arabia.

– Hva er det som er best? At du får finansiering fra noen som ønsker å gi deg støtte, uten å sette krav til deg, eller å selge våpen så de kan drepe andre mennesker? Jeg skjønner ikke dobbeltmoralen her, sier Ghozlan.

I fjor vedtok regjeringen ikke å fornye avtaler om salg av våpen til Saudi-Arabia, men opprettholder dagens avtaler.

SISTE NYTT

Siste meldinger