Hopp til innhold

Ny studie: Konservative, innvandringskritiske menn er oftere klimafornektere

Forskere har funnet tette bånd mellom klimafornektere og fremmedfiendtlighet. 63 prosent av konservative, norske menn tror ikke at klimaendringene er menneskeskapt, ifølge ny forskning.

A participant is pictured in front of a screen projecting a world map during the World Climate Change Conference 2015 (COP21) at Le Bourget

En deltaker står foran en skjerm som viser et verdenskart på FNs klimatoppmøte i Paris i 2015.

Foto: Stephane Mahe / Reuters

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

En fersk studie viser koblingen mellom høyrenasjonalisme og dem som ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte.

Hovedforfatteren bak en ny norsk studie, Cool dudes in Norway: climate change denial among conservative Norwegian men, Olve Krange, ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), sier at funnene fra Norge ligner dem man finner i en amerikanske studie.

– 63 prosent av konservative menn i Norge tror ikke på menneskeskapte klimaendringer. I motsetning til 36 prosent blant resten av befolkningen.

Krange konkluderer også med at klimafornektelse ser ut til å gå hånd i hånd med et bredere mønster av høyrenasjonalisme og fremmedfrykt.

Studien er basert på et nasjonalt, statistisk representativt utvalg på 4077 personer.

Blant menn som hadde stemt Frp, Høyre, KrF eller Senterpartiet ved valget i 2011, svarte 63 prosent enten at:

  • «Klimaendringer er ikke en realitet», eller at
  • «Klimaendringer er en realitet, men hovedsakelig forårsaket av naturlige svingninger».
Olve Krange, seniorforsker, Norsk institutt for naturforskning

Olve Krange, seniorforsker ved NINA, har forsket på hvilken del av befolkningen vi finner flest klimafornektere i.

Foto: NINA

– Men hvordan kan du si at klimafornekterne også er i mot innvandring?

– Vi har ikke målt høyrenasjonalisme eller fremmedfrykt, men et spørsmål om holdninger til innvandrere lar oss observere at konservative menn, som i tillegg er skeptiske til innvandring, oftere tviler på menneskeskapte klimaendringer enn alle andre, også når vi kontrollerer for en rekke andre variabler, forklarer Krange.

De som ikke vil miste makt

Både den norske og den amerikanske studien argumenterer for at klimafornektelse kan forstås som et forsøk på å beskytte gjeldende maktstrukturer.

– Det er en måte å beskytte gruppeidentitet på, og bevare en sosial struktur som gjør at hvite menn nyter fordeler fremfor andre samfunnsgrupper, forklarer forskerne i rapporten.

«Høyrevridde individer har en tendens til lettere å akseptere og rettferdiggjøre eksisterende sosiale strukturer og motsette seg endringer i tradisjonell livsstil.»

Kilder i miljøbevegelsen mener denne sammenhengen kan være en god forklaring på hvorfor kvinner som Lan Marie Berg Nguyen, byråd for miljø og samferdsel i Oslo, får så enormt mye hets.

Arild Hermstad og Lan Marie Berg Nguyen

Nasjonal talsperson for MDG, Arild Hermstad og MDGs miljøbyråd i Oslo, Lan Marie Berg Nguyen.

Foto: MDG Hordaland

Berg ønsker ikke selv å kommentere forskningen, men det vil nasjonal talsperson for MDG, Arild Hermstad:

– Forskningen forklarer noe vi har opplevd siden MDG gikk inn i byrådet i Oslo. Konservative middelaldrende er en høylytt gruppe som kjemper for retten til å kjøre bil overalt på bekostning av barn og syke. De lar seg provosere av kvinner med makt og utenlandsk utseende, og i tillegg fornekter de klimakunnskapen. Klimaskepsis og nasjonalisme henger sammen fordi slike grenseoverskridende utfordringer ikke lar seg løse innenfor nasjonalstaten.

Føler seg krenket

Klimarealistene er en partipolitisk uavhengig organisasjon bestående av vitenskapsfolk, professorer og andre som mener at klimaet domineres av naturlige variasjoner. De er ikke enige med FNs klimapanel, som sier at utslipp av CO₂ endrer klimaet dramatisk.

«Vi arbeider for å presentere vitenskapelige fakta som forteller en annen historie enn det politisk vedtatte budskapet som bare har støtte i villedende klimamodeller,» skriver de på sine nettsider.

Klimarealistenes leder, Morten Jødal, er biolog, og har blant annet jobbet med miljø i Forskningsrådet, skrevet rapporten som førte til opprettelsen av Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, og jobbet i WWF.

Morten Jødal

Biolog Morten Jødal var en av foredragsholderne under Fremskrittspartiets "Miniseminar om klima" i Stortinget i 2008.

Foto: Morten Holm / NTB scanpix

Jødal mener vi har fått en debatt preget av å henge merkelapper på den ene siden, og sier til NRK at perspektivet som trekkes opp i denne artikkelen er simpelt.

– Jeg tar gjerne en debatt om faglige spørsmål. Men dette synes jeg er uverdig, og jeg føler meg krenket.

Klimarealistenes leder etterlyser en faglig debatt, og kritiserer både politikere og presse fordi de aldri vil møte Klimarealistene og høre deres argumenter.

– I en faglig debatt spiller det ingen rolle hvem som hevder noe, eller hvor mange de er. Det som burde bety noe, er styrken på deres argumenter. Men vi blir aldri invitert med i debatten.

Jødal reagerer også sterkt på ordet klimafornektelse.

– Klimafornektelse er brukt for å stigmatisere, og er et maktmiddel for å rakke ned på folk med en annen vitenskapelig forståelse. Det er stygt, fordi det assosieres med holocaust-fornektere.

Og klimarealistene fornekter ikke klimaendringene, forklarer Jødal.

– Det er folk som Arild Hermstad som nekter å ta inn over seg empirisk viten om effekten av endringer i naturen. Vi har tidligere hatt større klimavariasjoner enn nå. Effektene av mer CO2 er reelle, men små, og konsekvensene av et varmere klima er positive, hevder Jødal.

Forskernettverk om klimafornektelse

Nylig publiserte Environmental Sociology en artikkel som, ved hjelp av den norske forskningsrapporten, viser sammenhengen mellom høyrenasjonalisme og klimafornektelse.

Og nå blir svenske Chalmers tekniske høgskole base for et internasjonalt forskernettverket, Centre for Studies of Climate Change Denialism (CEFORCED), som skal studere klimafornektelse og høyrenasjonalisme.

– Koblingen mellom fossilindustrien og høyrenasjonalistene gjør spørsmålet aktuelt på en mye mer dramatisk måte enn tidligere.

Det sier lektor i teknikk, vitenskap og miljøstudier, og forskningsleder ved Chalmers, Martin Hultman. Han leder studiet som har fått navnet «Hvorfor tas ikke klimavitenskapen på alvor?».

Forskernettverket skal blant annet studere høyrenasjonalismens fremgang i Europa, som sies å føre til mer skepsis mot etablerte forklaringer på global oppvarming.

– Målet er å søke forståelse for klimafornektelse og dets innvirkning på politiske beslutninger, men også å spre kunnskap til allmennheten, makthavere, forskningsinstitusjoner og industrien, sier Hultman.

I prosjektet granskes nettverk, ideer og interesser som finnes innen klimafornektelse, med særlig fokus på høyrenasjonalisme, fossilindustrien og konservative tenketanker.

– Vi ser det i Norge og Danmark, hos britiske UKIP og franske Front National og ikke minst Trump i USA. Men også i Sverige, med Sverigedeomkraterna, med diskreditering av Parisavtalen og avskriving av klimalover.

Snorre gikk fra å være klimaentusiast til å bli stolt skeptiker. Vendepunktet kom da han følte seg tvunget til å legge ned sin livslange drøm.

Den miljøvennlige klimaskeptikeren

AKTUELT NÅ