Den grønne klimaskeptikeren

Riksvei 4 er et tilbakelagt kapittel. Vi kjører innover grusveien, under jernbanebrua, over en ferist, inn dit hvor GPS-en forteller at det ikke finnes noen verdens ting.

Nesten én av fem nordmenn tviler på at klimaendringer er menneskeskapte.

Vi er på vei for å treffe én av dem.

På småbruket på Harestua venter Snorre Næss.

Han er fortsatt lattermild etter at NRKs reportere var på vei i grøfta, litt lenger ned i veien.

Gårdsbikkja Tamara er først ute for å hilse, så kommer ivrige valper løpende, som en dag skal trekke sledene som Snorre bygger.

Hunder, sleder og snø er en viktig brikke i historien, men mer om det siden.

Snorre er ikledd rødrutete skjorte, olabukse og tresko, snakker ivrig om hundene og peker i alle retninger om hva som finnes på gården: Låve, verksted, hundegård.

I en undersøkelse Norstat har utført for NRK kommer det frem at 18 prosent tviler på at klimaendringer er menneskeskapte. Den største andelen skeptikere er menn, på over 50 år, som bor på bygda og som ikke har høyere utdanning.

– Jeg er klimaskeptiker og stolt av det, sier Snorre, med et glis.

• Les også: De har landets mest klimaskeptiske velgere

Grønn skeptiker

Til NRKs reportere viser han frem grafer for å underbygge det han sier. Holdningen hans er at klimaet i stor grad endrer seg av naturlige årsaker, ikke på grunn av våre klimagassutslipp.

Også klimaforskerne sier at noe av klimaendringene kommer av naturlige årsaker, men at det er den menneskeskapte som er den sterkeste.

– Vi har geologer og arkeologer som kan fortelle om vikinger som dyrka korn på Grønland, om Themsen som frøs regelmessig på 17- og 1800-tallet og om romere som dyrka druer i Skottland. Vi vet at klima har svingt mye før også, og er man helt ærlig så kan man vel ikke se at de 0,8 gradene vi har hatt de siste 135 årene, er noe som helst utenfor vanlig klimavariabilitet. Derfor har jeg blitt en solid klimaskeptiker.

Men til tross for skepsisen lever Snorre grønnere enn de fleste:

Vannet han heller over i tekoppen, kommer fra bekken og familien har utedo.

Fra hovedhuset er det ti meter over til verkstedet hvor han bygger hundesleder, så bilkjøring blir det lite av.

Feriene tilbringes i skog og mark, og ettersom han er en ivrig jeger er kjøttet han spiser kortreist. Bortsett fra en jobbreise til Alaska annethvert år, unngår han å fly.

Forbruket er lavt. Hans siste innkjøp, en grønn elsykkel, står parkert ved inngangspartiet.

Snorre elsker naturen og blir forbanna dersom noen kaster søppel på stiene i nærområdet.

Men han nekter å tro at global oppvarming er menneskeskapt, og at CO₂ er forurensning.

– Man sier at når CO₂ kommer fra biler så er det forurensing og når det kommer fra mennesker, altså vi puster ut CO₂, så er det ikke forurensning. Mennesker og dyr forurenser ikke. Planter og dyr har hatt et samspill i millioner av år hvor utveksler CO₂ og oksygen, og sånn er livet på kloden.

Han snakker ivrig på innpust og utpust.

– CO₂ er en bare liten sporgass i atmosfæren. Når man hevder at noen drastiske endringer skal skje og man ser hvor lite utslippene av CO₂ har økt de siste 50 årene, så stiller man seg noen spørsmål.

Ville ha bil med lave utslipp

Men han har ikke alltid vært klimaskeptiker. For ti år siden fryktet han for hva som ville skje hvis vi ikke fikk kontroll over klimagassutslippene våre.

I hundeklubben var han pådriver for å bytte ut snøskuteren med en mer miljøvennlig modell, og han brukte et halvt år på å finne bilen med minst utslipp.

– Den gang trodde jeg det viktigste menneskeheten måtte gjøre var å kutte alle CO₂-utslipp.

Også den gang søkte han informasjon om klimaendringer, og han ble skremt da han så filmen til Al Gore, «An Inconvenient Truth».

– Der var det masse klimaskremsler om hva som skulle skje i fremtiden. Havene og temperaturen skulle stige, grønlandsisen og isen på nordpolen skulle bli borte.

På Harestua satt Snorre med rundt 80 trekkhunder og levde av vinterturisme. Hit kom Oslo-firmaer og leide hundespann. Han var avhengig av snørike vintermåneder.

– Det koster mye penger å sitte med en så stor kennel. Når jeg ble forespeilet et så varmt klima fremover, så trodde jeg inntektene mine ville forsvinne.

For Snorre ble dette en snuoperasjon i livet og han la ned selskapet og livsverket sitt. Da hadde han jobbet knallhardt i ti år.

– Jeg måtte trappe ned på hundeantallet og finne meg et annet yrke.

Snuoperasjonen

Men de neste vintrene ble iskalde og snøen lavet ned på Harestua.

– Da hadde jeg solgt ut en del bikkjer, kuttet ut avertering, sagt farvel til en del gode kunder. Og så kom de kjempevinterne!

– Følte du deg lurt?

– Livet har gått videre, og det er helt greit. Det er ikke et kjempesavn.

– Skepsisen din stammer ikke fra bitterhet fordi du la ned selskapet ditt da?

– Nei, det ansvaret tar jeg selv. Det var nok til det beste. Det var tøft arbeid å arrangere sledeturer også.

Han startet i stedet å bygge egne hundesleder, som han fortsatt driver med i dag.

– Samtidig begynte jeg å se nærmere på de påstandene om klima.

Han søkte på nettet og kom blant annet over en rettssak i England som slo fast at klimafilmen til Al Gore inneholdt flere faktafeil.

Og mens vi alle sprengfyrte i peisen og snakket om Sibirkulda vintermånedene i 2009 og 2010, gikk Snorre dypere inn i klimaskepsisen.

Han fulgte det som ble omtalt som faktafeil i filmen han tidligere hadde latt seg inspirere av. Søkingen på nettet, ga ham nye svar og han fant grafer som viste at klimaet alltid har endret seg.

Det til tross for at 97 prosent av klimaforskerne slår fast at menneskene er skyld i klimaendringene.

– Jeg fikk en veldig stor interesse for klimaforskning, og jeg har brukt mye tid på det de siste ti årene. Det er umulig å komme til togradersmålet med CO₂ utslipp. Det forutsetter at andre ting også forandrer seg.

– Hvordan vil det gå med kloden dersom vi fortsetter som vi gjør nå?

– Jeg tror det vil gå bra. Mennesket løser de problemene som kommer. Vi har gjort det tidligere og kommer til å gjøre det i fremtiden.

Vant til klimaskepsis

Forskningsdirektør ved senter for klimaforskning, Cicero, Bjørn Samset, møter ofte klimaskeptikere i sitt arbeid som klimaforsker.

Han har alltid vært fasinert av atmosfæren og klimaet vårt. Derfor gikk han fra å være fysiker til å bli klimaforsker.

– Motivasjonen for forskningen min er at jeg vil forstå hvordan klimasystemet virker, fra toppen av atmosfæren og ned til bunnen av havene. At klimaet nå endrer seg, kommer i tillegg, og gjør det ekstra viktig å få formidlet det vi forsker på, og hva vi finner ut.

Før han omskolerte seg til å bli klimaforsker, stilte han seg flere av de samme spørsmålene som Snorre.

– Men at man har funnet et spørsmål, er ikke det samme som å si at man har veltet en hel gren av vitenskapen. Det finnes svar og forklaringer der ute, også på disse innvendingene.

Mange kommer med hyggelige spørsmål, etter foredrag eller etter han har stilt opp i mediene. Men det hender innboksen er full av sinte eposter fra klimaskeptikere.

– Jeg forsøker å svare så godt jeg kan, men i en presset hverdag som småbarnsfar er det mer fristende å bruke tiden til svare på en hyggelig e-post enn en sint kommentar på Facebook, sier Samset.

Ofte er det argumentene Snorre Næss bruker, som går igjen blant skeptikerne Samset er i kontakt med.

Her det han svarer på innvendingene:

• Om lokale klimaendringer gjennom historien: Lokalt har klimaet variert mye, det er helt riktig. Det spesielle nå er delvis at oppvarmingen skjer over hele verden, delvis hvor ekstremt raskt den skjer, og – aller viktigst – at vi vet at det skjer av en grunn som ikke slutter med det første.
• At vi ikke merker klimaendringene: Det stemmer ikke. Klimaendringenes viktigste effekt, så langt, er risikoen for tørke, flom, hetebølger og andre ekstremhendelser, og på havnivået.
• At CO₂ ikke er forurensning: Uten CO₂ hadde ikke planeten vært beboelig. Men nå har konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren økt med 40 prosent på 150 år, på grunn av oss. Plantene merker dette og vokser mer – men samtidig blir det varmere. At noe er naturlig, betyr ikke at det ikke har konsekvenser.
• CO₂ er en bare liten sporgass: At CO₂ er en sporgass betyr ikke at den er uviktig.

Samset er godt kjent med klimaskepsisen der ute, og er ikke overrasket over at nesten én av fem nordmenn tviler på at klimaendringer er menneskeskapte.

– Det vi sier er at vår oljevirksomhet i Nordsjøen har en direkte påvirkning på at flere mennesker dør i hetebølger i Pakistan og i India. Tankerekken fra det ene til det andre er forferdelig lang, og den er egentlig relativt ny.

Samtidig er motstanden mot klimaforskernes konklusjon stor:

– Det er en del ganske aktive og sinte skriverier rundt i dagspressen og i meningsspaltene. Når du får servert tvilen med argumenter som ser troverdige ut på trykk, og du har eksperter på den andre siden som sier noe annet, da forstår jeg at folk synes det er vanskelig å ta en avgjørelse.

– Har forskere et ansvar for at folk ikke har fått med seg budskapet om menneskeskapte klimaendringer?

– Det er klart at forskerne har et ansvar, dette er et budskap som kommer fra forskningen. Vi må oversette budskapet vårt til noe som er forståelig, og da mener jeg ikke å forenkle. Det handler om å bruke språket som verden utenfor forskningen bruker. Forskerne må også peke på løsningene, ikke bare problemet.

– Kunne dere gjort noe annerledes?

– Vi forskere kunne lært oss å kommunisere tidligere. Det er ikke lenge siden den rådende tankegangen i forskningskommunikasjon var at folk mangler kunnskap. I dag vet vi at det ikke er tilfelle. Folk har så mye kunnskap, men kunnskapen konkurrer med annen kunnskap i hodet, med egne ønsker og med dyptliggende psykologi om at vi ikke ønsker å føle at vi har ansvar for dette.

– Det kunne vi gjerne skjønt for mange tiår siden, da hadde vi nok kommet lenger enn vi har i dag.