Forskere ved Universitetet i Bergen og FHI undersøkte i april hvordan 3000 ungdommer mellom 13 og 18 år håndterte nedstengingen av skolene. Nå er resultatene klare.
Etter sju uker med hjemmeskole svarte rundt 60 prosent av ungdommene som ble spurt at de følte de lærte mindre på skolen enn de gjorde før.
- Les også:
De som merket tiltakene mest, var de eldste ungdommene, viser undersøkelsen. Særlig utsatt var også jenter, de med lav sosioøkonomisk status, og unge født utenfor Norge.
– Vår bekymring er hvordan dette ser ut etter ti måneder, hvor ungdom stadig og uforutsigbart blir plassert på hjemmeskole med jevne mellomrom, sier Stine Lehmann, som er en av forskerne bak studien.
Da Norge ble stengt 12. mars, ble skolebarna sendt hjem fra skolen på ubestemt tid.
Bekymret for videre utdanningsmuligheter
Den såkalte trafikklysmodellen kom på plass i april, og siden det har det variert fra kommune til kommune hvor mye undervisning de eldste elevene har fått hjemmefra.
Inga Bejer Engh er Barneombud.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix– Ungdom i videregående skole har flere steder hatt restriksjoner i skoletilbudet som oppleves som svært byrdefullt for mange, ikke minst fordi det har vart lenge, sier barneombud Inga Bejer Engh.
Hun er bekymret for de eldste ungdommene, som har mistet mye sosial omgang i året som har gått.
– Vi ser at koronakrisen har hatt store konsekvenser også for de eldre ungdommene, både for læringsutbytte og deres psykiske helse. Mange av disse ungdommene har kort tid på seg til å kvalifisere til videre utdanningsmuligheter. Dette er de veldig bevisste på og bekymret for, sier Bejer Engh.
13 prosent sa de hadde fått det vanskeligere med familien hjemme, og et klart flertall av dem som ble spurt, rapporterte om søvnproblemer.
- Les også:
Flere fikk det også delvis bedre
– Søvn er en viktig indikasjon for psykisk helse. Søvn er en forutsetning for god psykisk helse, og søvnvansker er en konsekvens av bekymringer. Så det henger sammen, sier Lehmann.
Samtidig er bildet sammensatt. Rundt 60 prosent svarte at deler av hverdagen ble bedre etter at skolen stengte.
– 60 prosent har mindre læringsutbytte, samtidig sa 60 prosent at deler av hverdagen ble bedre sju uker inn i pandemien. Hvordan tolker du det?
– Det tyder på at for mange av ungdommene representerte skolenedstengingen et dårligere læringsutbytte. Samtidig opplever mange ungdommer at andre deler av hverdagen ble bedre, og at de fikk mer tid med familien sin, sier Lehmann.
Funnene i studien samsvarer med hva leder Kristin Schultz i Elevorganisasjonen sier elever i videregående skole har opplevd det siste året.
Går utover det sosiale
Hun sier det varierer mellom elevene i videregående skole hvor stor byrden ved nedstengingen oppleves, og at noen sier de faktisk har fått bedre karakterer i år enn tidligere.
Kristin Schultz er leder av Elevorganisasjonen.
Foto: ElevorganisasjonenSamtidig frykter hun at det finnes mørketall.
– Jeg tror man undervurderer hvor mye tiltakene påvirker elever. Vi frykter mørketall. De som har det verst roper ikke høyest, sier leder Kristin Schultz i Elevorganisasjonen til NRK.
Flere ungdommer på hjemmeskole føler seg alene om ansvaret for utdanningen sin, ifølge Schultz.
– Vi ser en fellesnevner ved at elever opplever å få dårligere sosiale forhold. De føler seg mindre trygge, trivselen går ned, og flere sier at vennskapsforhold blir svekket. Det er absolutt tegn på at situasjonen blir en byrde, sier Schultz.
