Ny rapport: Havvind for nær 85 milliarder i 2050

En norskbasert havvindindustri vil kunne omsette for nær 85 milliarder kroner i 2050, står det i ny rapport. NTNU-forsker sier omsetningen kan bli større, eller mindre, enn hva rapporten slår fast.

Middelgrundens Vindmøllepark i Øresund.

Middelgrendens Vindmøllepark i Øresund utenfor København. En ny rapport tar for seg mulighetene for norsk havvindindustri.

Foto: Paul Kleiven / Paul Kleiven

Menon Economics presenterte tirsdag en ny rapport om virkemidler for å realisere flytende havvind på norsk sokkel.

Rapporten er gjennomført på oppdrag fra Norwegian Offshore Wind Cluster i samarbeid med Norsk Industri, Norges Rederiforbund, Eksportkreditt Norge og Stavanger kommune.

I rapporten fremgår det at i et høyscenario vil en norskbasert havvindindustri potensielt omsette for nær 85 milliarder kroner i 2050.

Asgeir Tomasgard er professor ved NTNU. Han sier omsetningen for norsk havvindindustri kan bli mindre, eller mer, enn det som anslås i rapporten.

Kan bli mer, kan bli mindre

Hvor mye som bygges ut i Nordsjøen er avhengig av to ting, sier Tomasgard. Hvor store volum man får, og hvor aktivt norsk næringsliv og norske politikere er i utbyggingen.

– Omsetningen kan bli enten høyere eller lavere, avhengig at hvor lave kostnader og hvor høyt volum som produseres av norske aktører, sier Tomasgard.

Til NRK gir han et optimistisk og ett pessimistisk anslag. Det pessimistiske, 40 gigawatt, vi gi produksjon som nærmer seg energivolumet som produseres i norsk vannkraft.

Det optimistiske, 400–500 gigawatt, er på linje med det EU sine ambisjoner om utbygging i Nordsjøen, forklarer han.

– Jeg tror et veldig viktig kriterium for hvor stort volumet blir, er norsk politikk på utvikling av Nordsjø området, og om Norge kommer til å ta aktivt del i det Nordsjøsamarbeidet som er i ferd med å etableres på offshore vind. Et annet viktig kriterium er hvor godt samspill mellom forskning og industri for å få ned kostnadene på offshore teknologi, sier Tomasgard.

– Dette kan bli hovedfoten

Ole Sandvik er sjef i offshoreverftet Aibel, som har hatt et fokus på olje- og gass. Per i dag har Aibel en tredjedel av porteføljen i havvind, forteller Sandvik.

Han anslår at havvind kommer til å stå for over halvparten av omsetningen i årene som kommer.

Ole Sandvik

Ole Sandvik i offshoreverftet Aibel.

Foto: Gisle Jørgensen / NRK

– Det er klart at dette kan bli hovedfoten vår å stå på i fremtiden, det er det ingen tvil om, sier han til NRK.

På konferansen sier strategidirektør Ivar Slengesol i Eksportkreditt at analysen viser at fornybarnæringen har stort potensial i Norge. Han ønsker en sektoravtale for havvind.

– Jeg mener at en sektoravtale vil kunne samle trådene her og få en rød tråd fra forskning, utvikling og innovasjon, over til eksport, skalering, få mer butikk, sier Slengesol.

Slengesol får spørsmål om han mener regjeringens satsing på havvind fortsatt er vinglete, noe han har uttalt før.

– Det er ikke bare denne regjeringen, du kan ta med den forrige regjeringen og, sier Slengesol, og sier det har vært for lite havvindsatsing siden 2008.

Tina Bru (H)

Olje- og energiminister Tina Bru.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

– Det har ikke vært en rød tråd her. Det har vært mye satsing på forskning og utvikling, men vi har ikke klart å ta det løftet til et hjemmemarked og eksportnæringen. Det skjer mye positivt, men når forskjellen er 57 ganger mellom havvind og olje og gass, den forskjellen må bli mye mindre, sier han.

Trenger en retningsgivende næringspolitikk

Arbeiderpartiets energipolitiske talsperson Espen Barth Eide sier til NRK at en aktiv stat må til for å tilrettelegge for norsk havvindindustri.

– Vi trenger en mye mer retningsgivende næringspolitikk som sørger for at det kommer tålmodig og risikovillig kapital inn tidlig, som sørger for at man har et tydelig konsesjonsregime, og som sørger for at insentiver og forsknings- og utviklingsmidler innrettes for å løfte fram dette, sier Eide.

Olje- og energiminister Tina Bru stusser på at Eide etterspør en mer retningsgivende næringspolitikk enn den regjeringen har:

– Jeg synes det er rart å mene at det å åpne arealer, lage forskrifter, lage det rammeverket som må til for at dette skal kunne bli en industri i Norge. Hvis dette ikke er en aktiv politikk for det, så vet jeg ikke.

I rapporten redegjøres det for endringene som er skjedd i markedet det siste året og hvilken betydning disse endringene kan ha for fremtidsutsiktene i næringen.

Rapporten viser blant annet at prosjekter realiseres i en større skala enn tidligere antatt, noe som vil bidra til raskere kostnadsreduksjon.

Øker med 40 prosent

Dette vil igjen kunne føre til en økt produksjonskapasitet med 40 prosent i 2050, sammenlignet med tall fra 2019, ifølge Menon.

– Rapporten peker på at vi raskt må lykkes med å skalere opp kapasitet. Vi har stor tro på at rapporten kan bidra til at regjeringen følger opp med attraktive rammebetingelser for havvind også i Norge, sier administrerende direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund.

I rapporten er det blant annet gjort en samfunnsøkonomisk vurdering av hvilke virkemidler som er best egnet til å utløse private investeringer i storskala av flytende havvind på norsk sokkel.

Valg av tildelingskriterier pekes på som et viktig virkemiddel.

– Norges Rederiforbund er svært opptatt av at rammebetingelsene regjeringen lander på, sikrer sunn konkurranse og et bredt aktørmangfold både på investor- og leverandørsiden, sier Solberg.

Fortsatt et umodent marked

Sjefanalytiker Thina Saltvedt i Sustainable Finance i Nordea kaller rapporten spennende.

– Dette med flytende havvind er spennende for Norge fordi det markedet er det fremdeles ingen som har tatt, det er veldig umodent, sier Saltvedt til NRK.

Thina Saltvedt

Sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Saltvedt sier 85 milliarder er et høyt tall, men er og optimistisk til fremtiden til havvindmarkedet.

– Det er vanskelig å kunne ha noe helt konkret bilde av hvordan fremtiden ser ut på sikt. Grunnen til at jeg er optimistisk er at veldig mange land ønsker en raskere overgang fra fossilt til fornybart, og vindkraft er et viktig satsingsområde.

– Norge har vært litt sent ute i å være med på den havvinden som er basert på bunn, så jeg tror også at hvis vi ønsker å være i en ledende stilling på verdensbasis, så må man starte nå. Økt interesse mange steder og en raskere nedgang i kostnadene gjør at optimismen øker, sier Saltvedt.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger