Klimaanalyse: – Må skje dramatiske ting

Selv en storstilt satsing på fornybar energi og elektrisk transport vil ikke være nok til å nå målene i Parisavtalen, skriver selskapet DNV GL i ny analyse.

Solcellekraftverk i Kina

IKKE RASKT NOK: Selv med en kraftig vekst i blant annet solenergi, vil ikke utslippene kuttes raskt nok til å nå klimamålene i Parisavtalen, tror DNV GL. Bildet er fra et anlegg i Fujian-provinsen i Kina.

Foto: Ap

Vi legger til grunn det vi mener er et realistisk bilde på utviklingen framover. Det er ingen automatikk i at internasjonale forpliktelser, ambisjoner eller mål blir møtt, sier forskningsleder Sverre Alvik i DNV GL til NRK.

Sverre Alvik er forskningsleder i DNV GL

SKEPTISK: Forskningsleder Sverre Alvik i DNV GL mener lite tyder å at verden når Parisavtalens mål slik det ligger an i dag.

Foto: Hallvard Norum / NRK

Selskapet er et av verdens største innen sertifisering, inspeksjon, teknologi og forskning.

I rapporten Energy Transition Outlook 2020 forsøker selskapets forskere å si noe om hvor verden er på vei med tanke på omstilling, klima og målene i Parisavtalen. Man har regnet på antatte teknologiframskritt, læring, kostnadsfall og en hel rekke andre ting fram mot 2050.

Det går ikke fort nok, er konklusjonen.

Riktignok skal bruken av kull, olje og gass betydelig ned, ifølge analysen. Men takket være noen «vanskelige» sektorer ligger det an til å gå for sakte:

Ifølge rapporten er vi på vei mot 2,3 graders oppvarming snarere enn Parisavtalens mål om «godt under» 2 grader.

Håpet ligger i politikken, mener forskerne.

Mye fornybart, men ikke nok

I analysen bommer vi på Paris-målene til tross for en formidabel satsing på fornybar energi. I 2050 sier analysen at verden i forhold til i dag vil ha...

  • ...20 ganger så mye solcellekraft.

  • ...10 ganger så mye vindkraft.
  • ...500 ganger så mye batterikapasitet.

Mye av det som i dag går på bensin og diesel skal etter hvert gå på strøm. Ifølge rapporten vil halvparten av alle verdens personbiler i 2041 være elektriske. Lastebiler og andre nyttekjøretøy vil etter hvert komme etter. En rekke maskiner, mindre fly og båter likeså. Men det er altså ikke nok:

– Den kraftige økningen i fornybar energi treffer bare en viss andel av energisystemet, sier konsernsjef Remi Eriksen i DNV GL til NRK.

En del av den tunge industrien innen blant annet sement, stål, kjemikalier og aluminium vil slite med å legge om til strøm. Det samme gjelder store skip som skal frakte tungt og langt. For ikke å snakke om luftfarten.

En arbeider står ved en masovn i ThyssenKrupps stålfabrikk i Duisburg, Tyskland.

KREVENDE: Stålindustrien har tradisjonelt brukt mye kull, og vil være blant bransjene som vil være krevende å gjøre klimavennlig, mener DNV GL . Arbeideren som står i gnistregnet jobber ved en av masovnene til Thyssenkrupps anlegg i Duisburg, Tyskland.

Foto: Wolfgang Rattay / Reuters

– Må skje dramatiske ting

Det finnes løsninger også for de vanskelige sektorene. Det handler blant annet om karbonfangst og –lagring samt drivstoff basert på hydrogen.

Problemet er at disse teknologiene i dag er umodne og dyre. Slik det ligger an nå, vil ikke disse løsningene få vind i seilene før etter 2030, tror DNV GL.

Med tanke på å nå målene i Parisavtalen, er det for seint.

Remi Eriksen er konsernsjef i DNV GL

BEKYMRET: Konsernsjef Remi Eriksen i DNV GL mener utslippene ikke vil kuttes raskt nok uten betydelig økt internasjonalt samarbeid og politisk press.

Foto: Hallvard Norum / NRK

– Hvis vi kan få dem enda før, og ikke bare la markedskreftene jobbe, så klart at det er et håp. Men da må det skje dramatiske ting de neste fem årene, sier Eriksen.

Ifølge Eriksen og Alvik er det først og fremst politikken som må trå til der markedskreftene jobber for sakte.

– Skal vi lykkes i å nå målene, må vi få økt politisk støtte til de teknologiene som ikke har fått noe særlig til nå, som for eksempel karbonfangst og lagring, sier forskningsleder Alvik.

Norge kan sitte på «vinnerlodd»

Illustrasjon av Hywind Tampen-prosjektet.

MULIG EVENTYR: Flytende havvind, som her på Equinors prosjekt Hywind Tampen, er foreløpig ikke konkurransedyktig. Men det kan fort endre seg til et industrieventyr for Norge, tror DNV GL.

Foto: Illustrasjon/Equinor

DNV GL mener for øvrig at Norge ligger godt an til å lage butikk av flere klimaløsninger. Blant annet ser selskapet for seg et enormt oppsving for flytende havvind fram mot 2050.

– Dette er kompliserte installasjonsprosesser der du blant annet må håndtere materialteknologi og bølger. Her har vi mye komptetkompetansede shipping og olje– og gassvirksomheten, sier Eriksen.

Alvik trekker også fram såkalt «grønn gass», det vil si ulike måter å utnytte energien i naturgass på uten å slippe ut CO₂. Dette er aktuelt innen shipping og ulike typer industri.

– Vi sitter potensielt på noen vinnerlodd her. Men det holder ikke å sitte på dem, altså. Vi må cashe dem inn også, sier Alvik.

«Drahjelp» fra covid-19

Verden har for øvrig fått en viss klimahjelp fra koronapandemien, skal vi tro analysen. Ikke bare midlertidig, ved at flyene ble satt på bakken og folk droppet utenlandsferien: DNV GL tror også korona vil føre til varige endringer som i sin tur vil kutte energibruk og utslipp.

– Dette med bruk av hjemmekontor, mindre pendling og færre langdistansereiser med fly tror vi er kommet for å bli, sier Eriksen.

Analysen regner med at verdens utslipp blir 6-8 prosent lavere enn de ville vært hvert eneste år fram mot 2050 som følge av koronapandemien. I sum utgjør dette rundt to år med utslipp.

– Man har kjøpt seg litt tid, sier Eriksen.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger