Nye 100 millionar til hydrogensatsing: – Noreg har dårleg tid

Regjeringa set av 100 millionar kroner til ei forsterka satsing på hydrogen i statsbudsjettet. Men når Rogaland til våren får verdas første hydrogenferje, må drivstoffet framleis hentast i utlandet.

Verdens første hydrogenferje

Verdas første hydrogenferje, «MF Hydra», kjem i drift mellom Hjelmeland, Skipavik og Nesvik i Rogaland våren 2021.

Foto: LGM Marin/Norled

– Me ser at omverda går i gang med storskala hydrogenprosjekt. Derfor er det viktig at Noreg koplar seg på, både når det gjeld produksjon i Noreg og eksport til utlandet, seier Nils Røkke.

Han er direktør for berekraft i Sintef og president for Den europeiske energiforskingsalliansen EERA.

– Denne satsinga er historisk og skal bidra til å få fram mange spanande hydrogenprosjekt dei neste åra, sa olje- og energiminister Tina Bru (H) då ho presenterte statsbudsjettet i Stavanger onsdag.

– Ei satsing mange har venta på

Regjeringa legg vekt på å støtta ny infrastruktur for hydrogen gjennom dei 100 millionane i statsbudsjettet for 2021.

Tina Bru (H)

Olje- og energiminister Tina Bru (H)

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Frå før har regjeringa løyvd 120 millionar kroner til innovasjonsprosjekt der hydrogen har ein sentral plass i 2020. I tillegg er Enova styrka med 2 milliardar kroner, noko som skal gjera det mogleg å gjennomføra endå fleire hydrogenprosjekt.

Satsinga blir viktig for ferjesambandet Hjelmeland-Nesvik-Skipavik i Rogaland.

Til våren får sambandet verdas første hydrogenferje. Men sidan dei ikkje får tak i flytande hydrogen i Noreg, må dei til utlandet for å skaffa drivstoff i startfasen.

– Dette er eit signal frå regjeringa om at infrastruktur blir viktig når ein skal få opp satsinga på hydrogen som energiberar i Noreg. Dette er ei satsing mange har venta på lenge, og er eit viktig første steg, seier Eric Rambech.

Han er gründer i konsulentselskapet Endrava. Dei står bak ein rapport som konkluderer med at potensialet for hydrogen er stort i Hjelmeland og Ryfylke.

Ferjesambandet Hjelmeland-Nesvik-Skipavik i Rogaland. Her kjem verdas første hydrogenferje til våren.

Peikar på Rogaland som hydrogenfylke

Rambech peikar på fleire grunnar til at Rogaland kan bli eit nøkkelfylke i Noreg si hydrogensatsing, i tillegg til at fylke får den første hydrogenferja.

– Rogaland sit på mykje kompetanse i olje- og gassnæringa. Transport, produksjon og lagring av gassar er også ein viktig kompetanse i ei hydrogensatsing.

I tillegg er hydrogenproduksjon kraftkrevjande. Også her har Rogaland naturgitte føresetnader gjennom vasskrafta.

– Å produsera hydrogen frå fornybar energi er viktig for å få ned fotavtrykket til hydrogen. Me er opptatt av å kutta klimagassar, ikkje berre å dytta inn hydrogen der det er mogleg, seier Rambech.

Krev fart på hydrogensatsing

Eit vegkart for hydrogen skal systematisera regjeringa si storsatsing på hydrogen, som statsminister Erna Solberg varsla på Høgre sitt landsmøte i september.

Nils Anders Røkke

Direktør for berekraft i Sintef, Nils Røkke.

Foto: SINTEF/ Gry Karin Stimo

Sintef-direktør Nils Røkke meiner satsinga i statsbudsjettet er viktig. Han påpeikar også at Noreg har dårleg tid når det gjeld hydrogen.

– Fordi omverda og rammevilkåra endrar seg så raskt, både for norsk olje og gass og hydrogen. Alt arbeid rundt vegkartet og infrastruktur må setjast i høggir.

Røkke seier hydrogenferja i Hjelmelandsambandet i Rogaland vil gi viktige svar i den vidare satsinga, og påpeikar at interessa for hydrogen i Europa er stor.

Sintef-direktøren meiner det ikkje er grunn til å frykta å bli prøvekaninar for hydrogenferjer, slik ordførarane i Lofoten har åtvara om.

– Det er ikkje nokon grunn til å tru at hydrogen skal bli eit større problem enn når ein innførte naturgass eller elektrisk ferjedrift.

NRK forklarer

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Vi får se hvor mye Norge har å rutte med

Statsbudsjettet viser hvor mye penger regjeringen tror vil gå inn og ut av statens lommebok. Da får vi se hvor mye regjeringen vil bruke på for eksempel syke, skolebarn og hjelp til bedrifter. 

Vil bruke 1.515 milliarder kroner

Regjeringen tror staten vil få inn 1.242 milliarder neste år, og at utgiftene vil være på 1.515 milliarder kroner. De største utgiftene er trygd, pensjon og helsevesenet. 

Hvor mye har vi egentlig å gå på?

Norge får så mye inn i skatter, avgifter og oljepenger, at staten kan bruke nesten tre ganger så mye penger på hver innbygger, som Sverige og Finland. 

Men hvorfor sier politikerne at vi må spare inn da?

Selv om Norge er i en privilegert situasjon i verdenssammenheng, vil det fremover være mindre penger å hente fra olje. Vi er også færre i jobb og flere som får penger av staten. 

Hva betyr det for meg?

Politikerne må på sikt kutte i tilbud som vi setter pris på i dag, eller få inn mer penger fra skatter og avgifter. Det kan utløse store politiske debatter. I 2021 vil regjeringen for eksempel at folk skal betale mer i egenandel for å bruke helsevesenet. Det blir dyrere å fly og å kjøre bil fordi avgiftene settes opp. 

Hvor mye av oljeformuen vil regjeringen foreslå å bruke?

Oljefondet er på 10.500 milliarder. Regjeringen hadde egentlig planlagt å bruke 313 milliarder kroner i 2021. Politikerne har som mål at statsbudsjettet ikke skal bruke mer enn 3 prosent av forventet avkastning over tid av formuen.

Hvordan kan politikerne planlegge 2021, hvis ingen vet når koronakrisen er over?

Regjeringen og Stortinget plikter å planlegge hvor mye penger som går inn og ut av staten neste år. Regjeringen må bruke milliarder mer enn normalt på dagpenger, vaksiner og sykehus. 

Hvem bestemmer hvordan budsjettet ser ut?

I ett år jobber regjeringen med å lage et statsbudsjett. Men det er et flertall av våre folkevalgte på Stortinget som har makten til å vedta budsjettet. Arbeiderpartiet er for eksempel sterkt uenig i at regjeringen vil senke formueskatten. Frp mener avgiftene på alkohol og tobakk må ned. 

Hvor mektige er regjeringspartiene i Stortinget?

Krf, Høyre og Venstre har bare 61 av 169 seter på Stortinget. Det betyr at hvis de andre partiene ikke er fornøyde, må budsjettet endres for å bli vedtatt. 

Får fylket mitt eller kommunen min bestemme noe?

Når regjeringen forbereder budsjettet, får alle fylker og kommuner si hva de trenger. Men det er representanter fra regionen din som må ta kampen i Stortinget. 

Hvorfor kommer også partiene med egne budsjett?

Med de alternative budsjettene til partiene viser hvordan de ville styrt norsk økonomi dersom de kunne bestemme helt selv. Da får velgerne se hva partiene vil kjempe for i forhandlingene om budsjettet.

Når må budsjettet vedtas?

Stortinget må bli enige om budsjettet før det nye året starter. Hvis partiene ikke blir enige, vil Norge havne i en budsjettkrise.

Hva skjer etter at statsbudsjettet er vedtatt?

Statsbudsjettet gir regjeringen fullmakt av Stortinget til å styre landets økonomi. Regjeringen har plikt til å følge budsjettet, selv om regjeringen ikke er enig i alt som ble vedtatt. 

Bruker politikerne for mye oljepenger under koronakrisen?

Ja, de bør heller få ned utgiftene mer
35%
Nei, vi trenger å bruke mye penger nå
65%

1 946 stemmer