Ny forskning: Nedgang i partnerdrap de siste årene

Siden 1990 har 236 personer blitt drept av sin daværende eller tidligere partner.

– Det har vært en svak, men jevn nedgang i forekomsten av drap generelt gjennom hele perioden siden 1990. Nå ser vi for første gang en nedgang i partnerdrap. Det gjelder for perioden 2016–2019.

Det sier professor ved Oslo universitetssykehus, Solveig Vatnar, til NRK. Hun har ledet arbeidet med rapporten «Partnerdrap i Norge – endringer over tid?», som blir offentliggjort denne uka.

• Les også: Minst 14 partnerdrap-ofre hadde eller vurderte voldsalarm eller besøksforbud

Sammenlignet med folketallet

Det forskerne bak rapporten har gjort er å se på endringer i antall drap kontrollert for folketallet fra 1990 til og med 2019 (Poisson regresjonsanalyse).

Ifølge SSB har folketallet i Norge økt med over én million siden 1990. De siste tre årene har det vært fem (2018), fire (2019) og fem (2020) partnerdrap, mens gjennomsnittet har vært på rundt åtte drap.

Det betyr at nedgangen i partnerdrap er ekstra stor fordi antallet innbyggere samtidig har økt.

– Denne endringen viser seg når vi over tid studerer antallet partnerdrap opp mot størrelsen på befolkningen i Norge, sier Vatnar.

Hun sier at nedgangen i perioden 2016–2019 har vært statistisk signifikant. Det er med andre ord lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig.

• Les også: Ekskjæresten kom for å drepe henne

Ikke flere risikovurderinger

Vatnar vil ikke være bastant når hun skal forklare nedgangen, men peker på det forebyggende arbeidet.

– Det kan være en kombinasjon av mange faktorer, men noe av det som er viktig er kunnskapen om partnerdrap og det langvarige arbeidet som er gjort i forebyggingen av partnervold i Norge, sier hun.

Selv om det har vært en positiv nedgang i antall partnerdrap er det mer en kan gjøre.

Det er fortsatt bare gjort risikovurdering i 33 prosent av partnerdrapssakene, til tross for at 70 prosent av partnerdrapene har historikk med vold.

Det viser rapporten, til tross for at politiet siden 2013 har hatt krav om at de skal gjøre risikovurderinger i partnervoldssaker. Også flere andre instanser har fått opplæring og retningslinjer som sier at de skal gjøre det.

– Derfor skulle vi kanskje forvente at denne andelen var høyere nå de siste årene enn det den har vært før, sier Vatnar.

– Der har vi fortsatt en jobb å gjøre, men erfaringen og praksisen i de ulike poilitidistriktene er veldig forskjellig. Noen har kommet langt, andre har et stykke å gå. Derfor har politidirektoratet sørget for at det er koordinatorer i alle politidistriktene, sier justisminister Monica Mæland.

– Det er vanskelig å si om antallet kunne vært lavere gitt den ene forskjellen, men hensikten med disse verktøyene er å forebygge, sier Vatnar.

• Les også: Partnervold: – Det skal ikke være slik at du er mer utsatt et sted i landet enn et annet

Justisminister Mæland mener rapporten er veldig viktig, fordi den viser at forebyggende tiltak virker.

– Det er stor forskjell på partnerdrap og andre drap fordi vi får varsler i forkant i sju av ti partnerdrap. Men ett drap er ett for mye, så det er fortsatt mye å gjøre.

La frem 70 forslag

Før jul i fjor la Partnerdrapsutvalget ut sin utredning med tittelen «Varslede drap?».

Til sammen la utvalget frem 70 tiltak for å avverge partnerdrap. Blant annet foreslår utvalget en egen kommisjon som skal undersøke partnerdrapssaker.

• Les også: Vil la politiet gi «omvendt voldsalarm» uten å gå til retten

Justisministeren sier de nå går gjennom alle de 70 anbefalte forslagene fra Partnerdrapsutvalget. Justisministeren vil blant annet ha mer bruk av såkalt omvendt voldsalarm. Altså at voldsutøveren går med en elektronisk fotlenke.

Også Kripos er glad for fokuset for å forebygge flere partnerdrap.

– Det er viktig at samfunnet gjør sitt for å forebygge partnerdrap, både hjelpetjenester, politiet og andre instanser. Partnerdrapsutvalget viste til at det i alle partnerdrapssakene, som utvalget så på, hadde vært en form for kontakt med for eksempel en hjelpetjeneste i forkant. Det vil være verdifullt å se på om drap kunne vært hindret, slik at vi kan bruke den kunnskapen i fremtiden i det forebyggende arbeidet, sier leder for voldsseksjonen i Kripos, Vibeke Syversen.

Kripos har også fått med seg nedgangen, men sier at det er snakk om små tall.

– I 2020 var det 16 prosent av drapene som kan kategoriseres som partnerdrap, mot 25 prosent de foregående ti årene. Det er likevel for tidlig å trekke noe ut av dette, og det er nok noe vi og andre må se på hvordan utvikler seg over tid, sier Syversen.