Gjennom både demonstrasjoner og skolestreiker, har det lenge vært snakk om at yngre generasjoner viser større engasjement for klima og miljø enn den eldre delen av befolkningen.
Nå viser ny forskning fra Handelshøyskolen BI at det ikke nødvendigvis er et generasjonsspørsmål, men at interessen for miljø endres i løpet av livet.
– Forskningen vår viser at etter fylte 45 år, så faller interessen for å ta vare på natur og miljø, sier Rune Jørgen Sørensen, professor i økonomi ved Handelshøyskolen BI.
- Les også:
Handler ikke bare om oppvekst
Sammen med kollegaene Benny Geys og Tom-Reiel Heggedal, har Sørensen skrevet forskningsartikkelen Popular Support for Environmental Protection: A Life-Cycle Perspective.
Denne skal publiseres hos British Journal of Political Science.
Professoren poengterer at aldersforskjeller og holdninger til miljøpolitikk ofte har blitt tolket som et generasjonsfenomen.
– Forskere har ment at generasjoner som vokser opp med velstand prioriterer post-materielle verdier, som for eksempel beskyttelse av naturen. De som vokser opp med materiell knapphet vil heller vektlegge materiell vekst, sier Sørensen.
Men etter å ha studert og sammenlignet valgundersøkelser fra flere stortingsvalg, ser forskerne nå at de samme personene over tid ble mindre miljøengasjerte med alderen.
I takt med at svarpersonene ble eldre, regnet de miljøvern som stadig mindre viktig. Totalt har forskerne sett på mønsteret til nærmere 5000 personer.
– Aldring svekker viljen til å beskytte miljøet. Alder reduserer i snitt miljøpreferansene til 72-åringer med 11 prosent sammenliknet med 60-åringer, sier Sørensen.
– Hva kan funnene bety for utformingen av fremtidens miljøpolitikk?
– Hvis aldersforskjellene i miljøholdninger skyldtes generasjonsforskjeller kunne vi forvente økt oppslutning om miljøvern. De eldre med mer negative holdninger vil falle fra, og de unges positive miljøholdninger vil dominere, sier han, og fortsetter:
– Vår studie viser imidlertid at folk endrer oppfatninger – en del blir mer negative til miljøhensyn med alderen. Hvis dette mønsteret fortsetter, kan en høyere andel eldre svekke oppslutningen om miljøvern.
Får mindre glede av miljøtiltak
Så hvorfor ser miljøengasjementet ut til å dabbe av med alderen?
Sørensen mener tidsperspektivet er en faktor.
– Investeringer i miljøvern gir som oftest gevinst på lang sikt. Det er gjerne snakk om tiår, sier han, og fortsetter:
– Det vil da være de yngre som drar nytte av disse investeringene. De eldre vil ha mindre glede av det. Nettopp derfor kan man mistenke at interessen er knyttet til livssyklus.
En som mener man må se annerledes på en slik tankegang, er Halfdan Wiik (74).
Han er leder og initiativtaker til Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA), og jobber med å engasjere eldre i klima- og miljøpolitikk.
– Veldig mange besteforeldre bruker mye tid og omtanke på barn og barnebarn. Vender man ryggen til klima og miljø, vender man også ryggen til deres fremtid, sier Wiik.
Selv har han vært miljøengasjert hele livet, men er ikke forundret over forskningsfunnene.
– Etter hvert som folk blir eldre er det dessverre noen som blir mer opptatte av seg selv, og da blir mer engasjert i for eksempel helse og pensjon, sier Wiik.
Han understreker samtidig at han møter flere eldre som er engasjerte i miljø og klima. Wiik tror også forskningen viser at man i løpet av et langt liv ser på verden med et annerledes blikk.
– Det er synd at flere eldre rangerer miljø lavere, men det kan også tyde på at noen ser hvordan flere utfordringer henger sammen, tilknyttet klima og miljø, sier han.