Carl Einar Bonnevie Rasmussen
Foto: Eirik Tofteland Kroken / NRK

Den nye maktgenerasjonen

Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte.

Carl Einar Bonnevie Rasmussen er en av landets rikeste under 30 år. Han har en formue på over 628 millioner kroner. Han er arving etter skipsreder Einar Rasmussen fra Kristiansand.

Carl Einar var 17 år da bestefaren overførte hans del av verdiene som i dag er verdsatt til over 600 millioner kroner.

– Det var ikke noe jeg hadde et stort forhold til. Jeg hadde ikke masse penger jeg kunne bruke i banken, da alt gikk med til å betale skatt.

Carl Einar Bonnevie Rasmussen

Nå er Carl Einar i ferd med å ferdigstille sivilingeniørgraden ved Marin Teknikk, NTNU. NRK møter han mens han leser til sine siste eksamener på biblioteket på Blindern i Oslo.

Han ønsker å bruke formuen på noe som er til gode for samfunnet, men har ennå ikke bestemt seg for hva.

Carl Einar Bonnevie Rasmussen

Penger er makt

Maren Toft
Videoen viser nå: undefined
– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere. Det gjelder også i Norge. Det er gjerne noen få mennesker som eier de store formuene, sier Maren Toft, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.
Maren Toft
Videoen viser nå: undefined
Hun forsker blant annet på sosial kapital og maktnettverk, og forteller at veldig rike foreldre ofte overfører formuer til barna sine i ung alder.

Det er flere grunner til at penger kan sies å være makt.

– Det å vokse opp i rike familier kan gi tilgang til andre mennesker i mektige posisjoner. Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til:

– Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun.

Carl Einar ser både fordeler og ulemper med at unge har så mye makt.

– På den ene siden er det bra at unge deltar i demokratiet og bruker ytringsfriheten for saker som er viktige for dem. Unge har informasjon lettere tilgjengelig i dag enn før og har på den måten mulighet til å påvirke på en mer opplyst måte, sier han og fortsetter:

– På den andre siden tror jeg unge mangler livserfaring og derfor kan ha vansker med å se ting fra andres side. I tillegg tror jeg mange ikke stiller spørsmål til hvorfor ting har blitt som de er. Jeg er sikker på at dette er viktig å ha i bakhodet i valg som har med samfunnet å gjøre. Det er viktig å være ydmyk, avslutter han.

Jennie Sofie startet med blogg da hun var 13 år. I dag er hun 18, og en av landets største influencere. På Instagram har hun 258.000 følgere og på YouTube har hun 57.000 abonnenter.

Jennie Sofie

Hun ble først kjent gjennom NRK Super-serien «Jenter» og senere ble hun oppdaget av Disney gjennom bloggen sin og på Instagram.

Hun er klar over makten og påvirkningen hun har:

Jennie Sofie

Makt på sosiale medier

– Unge har aldri hatt så mye makt som nå på grunn av sosiale medier.

Det sier Kathrine Klepsvik Lønøy som skriver masteroppgave om influencere og sosiale medier.

Hun forteller at influencere har påvirkningskraft på flere måter, for eksempel ved å fremme saker de er opptatt av. De tjener også penger på reklame:

– De bruker makten sin til å markedsføre ulike produkter og tjenester, og tjener svært godt på dette. Det er ofte dette som gjør at de har råd til å leve av yrket influencer, sier Lønøy.

Kathrine Klepsvik Lønøy
Foto: PRIVAT

– Hva er bra og hva er dårlig med influencernes makt?

– På den positive siden kan influencere opplyse om saker, og de kan inspirere følgerne til å for eksempel ha en sunn livsstil med trening og kosthold eller å gjøre miljøvennlige valg. På den negative siden kan også influencere påvirke følgere til å ønske å om oppnå et ideal, både det å ha en perfekt kropp og å ha en perfekt livsstil.

– Sosiale medier er ganske overfladisk

Influencere som Jennie Sofie kan få flere titalls tusen for ett enkelt innlegg på sine kanaler. For Jennie Sofie er det viktig å være ærlig med følgerne sine.

– Sosiale medier er ganske overfladisk. Man må passe på at ting som kanskje kan se ut som et glansbilde ikke alltid er det, sier hun og fortsetter:

Jennie Sofie
Videoen viser nå: undefined
– Da jeg fylte 18 år var jeg en som ble utestengt for å ikke drikke alkohol. I en video på YouTube åpnet jeg opp om forventningene folk hadde til meg om at vi skulle drikke og ha det gøy. Folk har sendt meg meldinger og sier at de føler på akkurat det samme.

Jennie Sofie synes det er fint å vite at folk kan finne støtte i det hun legger ut. Hun er glad for å ha en stemme som blir hørt.

– Jeg skal alltid ha i bakhodet at det er noen som sitter på andre enden av det jeg deler. Samtidig er jeg også en som selv blir påvirket. Så jeg passer på å ta ting med en klype salt.

Skal kjempe for andre unge

Nora Drægalid er 18 år. Hun har vært aktiv i Unge Høyre i to år. I høst var hun 17, og en av de yngste i landet som ble valgt inn i et kommunestyre.

På en klar høstdag går Nora gjennom Hønefoss sentrum.

I denne byen har hun vokst opp. Hun kjenner kaféene og kjøpesenteret, idrettshallen og skolene.

Nora Drægalid

Det er denne byen hun ønsker å påvirke. Det er her hun vil bruke makten sin.

– Det er jo vi som er den neste generasjonen, og det er jo også vi som skal ivareta denne kommunen, sier hun.

Nora Drægalid
Guro Ødegård
Videoen viser nå: undefined
– Unge har fått mer politisk makt. Det er rett og slett fordi unge bruker stemmeretten sin mer enn de gjorde før, forteller ungdomsforsker og direktør ved NOVA - OsloMet, Guro Ødegård.

Hun mener samfunnet ser på unge på en annen måte enn tidligere.

– Før ble ungdomstiden sett på som noe man måtte gjennom for å bli voksen. Nå er de som sitter i maktposisjoner interessert i å lytte til unge stemmer, sier hun.

Ifølge Ødegård har unge menneskers engasjement i samfunnet økt på flere områder:

– Vi ser også at unge tyr mer til gatedemonstrasjoner for å si ifra når de er uenig om noe. Skolestreikene er ett eksempel på dette.

Sendte meldinger til venner på Facebook

– Flere unge har blitt valgt inn i kommunestyrene, noe som er veldig viktig, for da har de makt og innflytelse der de bor, fortsetter forskeren.

Aldri før har flere 18-år gamle kvinner stilt til valg i Norge, viser tall fra statistisk sentralbyrå.

Nora var fjerdekandidat på listen til partiet Høyre. For å bli valgt inn i kommunestyret på Ringerike trengte hun hundre personstemmer, altså at velgerne krysser av på hennes navn når de skal stemme.

For å klare det drev hun valgkamp for seg selv der hun banket på dører, og sendte meldinger til venner på Facebook.

Nora Drægalid

Som ung i politikken ønsker Nora å kjempe frem saker som å redusere klimautslipp, en god oppvekst og at bussen går når folk i kommunen trenger den.

Nora Drægalid

Den unge politikeren rusler videre nedover gågata i Hønefoss. På torsdag skal hun i sitt første kommunestyremøte. Hva fremtiden bringer vet hun ikke, men hun utelukker ikke at en ministerpost en dag kunne vært litt gøy.

Kanskje vil det nye året være starten på en politisk karriere og gjennomslag for den politikken hun drømmer om?