Hopp til innhold

Ny diabetes-studie sjokkerer forskerne

I flere år har leger og forskere vært bekymret over kraftig økning av diabetes type 2, men nå byr ny forskning på en gledelig overraskelse. Fra 2009 til 2014 ble antall nydiagnostiserte redusert med 30 prosent.

Diabetes type 2

MÅLER BLODSUKKER: Diabetiker Britt Henne har måler blodsukkeret flere ganger daglig. Rundt 200.000 personer her i landet har diabetes type 2, men færre får sykdommen nå enn før.

Foto: Marit Gjellan / NRK

– Vi ble nesten sjokkert da vi så tallene, for vi forventet det helt motsatte resultatet, sier lege og forsker Hanne Gulseth ved Folkehelseinstituttet.

Mens over 16.000 personer her i landet fikk diagnostisert diabetes type 2 i 2009, var tallet 11.000 i 2014. En reduksjon på 30 prosent.

Resultatet var så overraskende at forskerne måtte gå igjennom arbeidet på nytt for å være sikre på at det stemte.

Sunnere levevaner?

Nedgangen gjelder både menn, kvinner, unge og gamle. Blant gruppere med økt risiko som innvandrere fra Asia, Sør-Amerika og personer med lav utdannelse, er det også en nedgang i nye tilfeller.

– Dette er en veldig god nyhet, sier Gulseth.

Diabetes type to er blant de vanligste folkesykdommene her i landet. Overvekt og usunn livsstil, men også andre ting som genetikk, er ofte årsaken. Men hvorfor færre nå får diabetes type 2 er forskerne usikre på.

– Vi kan spekulere og håpe på at folk har tatt til seg de gode rådene vi har om sunnere kosthold og fysisk aktivitet.

Hun understreker at de ikke kjenner utviklingen etter 2014, men at det er noe de ønsker å se nærmere på.

Diabetes type 2

OVERRASKET: Forskerne Lars Christian Stene, Hanne Gulseth og Paz LD Ruiz har jobbet lenge med å sette sammen ulike helseregistre. De trodde nesten ikke sine egne øyne da de så resultatet.

Alvorlig sykdom

– Jeg burde trent og vært mer aktiv, sier Britt Henne (72).

Faren hadde også diabetes-sykdommen, noe som øker risikoen hennes. Nå har insulinsprøyter og måling av blodsukker vært en del av Britts hverdag i 33 år.

Britt Henne

DIABETES: Britt Henne har levd 33 år med diabetes, men uten komplikasjoner. Hun er nøye med hva hun spiser og når.

Foto: Marit Gjellan / NRK

– Hvis jeg ikke passer på kan blodsukkeret bli for lavt. Jeg blir skjelven, varm, begynner å svette. Men det er også farlig å få for høyt blodsukker.

Hun har heldigvis sluppet alvorlige komplikasjoner, men frykten er der. Med god grunn.

Blodsukkerproblemer kan i verste fall øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, kreft, nyresykdom, amputasjon og øyesykdom.

– Det er tilstander som koster samfunnet mange helsekroner og bidrar til veldig redusert livskvalitet for de pasienter som rammes, sier forsker Gulseth.

Må bli flinkere

– Gå mer tur, spis sunnere, er de klare rådene for å forebygge diabetes fra generalsekretær i Diabetesforbundet Bjørnar Allgot.

Bjørnar Allgot

GLAD: Generalsekretær i Diabetesforbundet Bjørnar Allgot synes det er godt å høre at færre får diabetes type 2. Han tror myndighetenes folkehelsearbeid har ført frem.

Foto: Mats Sparby / NRK

Selv om færre nå blir diagnostisert med diabetes type 2, blir i snitt 41 nye tilfeller oppdaget hver dag. God behandling fører til at mange lever stadig lengre, men det må gjøres mer for å sikre at de syke får leve gode liv uten alvorlige komplikasjoner, mener han.

Samtidig må myndighetene fortsette forebyggende arbeid, sier forsker Gulseth.

– Vi vet at sunt kosthold og fysisk aktivitet fungerer, men i en travel hverdag er det mange som synes det er vanskelig å få til. Det er en utfordring for norske helsemyndigheter nå fremover å få befolkningen til å gjøre det vi vet funker.

AKTUELT NÅ