Aktivisten og forfatteren Solomia Karoli sender et brev til Oslo bystyre, for å minne om at de i 2019 enstemmig gikk inn for et minnesmerke for norske romer.
– Det er viktig, slik at både min generasjon og de som kommer etter oss endelig kan få legge denne tragiske historien bak oss, en gang for alle, sier Karoli til NRK.
I fanget på nazistene
Flere hundre tusen romer, kanskje så mange som en halv million, ble drept i nazistenes dødsleirer.
68 norske romer, som oppholdt seg i utlandet i mellomkrigstida, ble nektet å komme hjem til Norge. De ble i stedet fratatt sine statsborgerskap.
En av dem var Solomia Karolis far. Polykarp Karoli var født og oppvokst på Fetsund.
– Det eneste jeg kan komme på er at Norge ønsket ikke at mitt folk skulle få komme tilbake. Til tross for at vi er født og oppvokst i dette landet, sier Solomia Karoli.
Faren hennes var en av fire av tolv søsken som overlevde Holocaust.
Etter en lang kamp fikk han tilbake det norske statsborgerskapet i 1956, men sårene grodde aldri.
Ja til minnesmerke
I 2016 skrev Solomia Karoli en artikkel i Aftenposten, der hun fremmet forslaget om et minnesmerke for norske romer.
Tre år seinere løftet Krf-politikeren Erik Lunde saken i Oslo bystyre.
– Fordi jeg mener det er viktig at det norske samfunnet blir minnet om denne delen av vår historie, som vi kanskje ikke kan være like stolte av, sier den tidligere Krf-politikeren.
Lunde mener at et minnesmerke også vil sende et viktig signal – om at storsamfunnet har vilje til å lære av uretten som ble begått.
Det ble et unisont ja fra bystyrets medlemmer.
Imidlertid mente de at minnesmerket burde være nasjonalt, og bad derfor den borgerlige regjeringen om å ta grep.
Avslag
Det tok to år og tre måneder og regjeringsskifte før svaret kom i mars 2022.
Det var avslag.
Svaret fra Kommunaldepartementet til Oslo Byråd har gått under radaren til de fleste, også NRK.
Karoli har ikke visst at prosessen ble parkert, og nå er det gått sju år siden hun fremmet forslaget i avisen.
– Jeg ber innstendig om at man får fortgang i denne saken, jo fortere jo bedre, slik at vi endelig kan få fred i våre hjerter, sier Karoli.
Lunde har flyttet til Sørlandet, og sitter ikke lenger i Oslo bystyre. Han er også skuffet over avslaget.
– Jeg håper jo at det finnes politikere både på nasjonalt nivå og i Oslo som ønsker at et minnesmerke skal komme på plass, for finnes det vilje, så får vi dette til, sier Lunde.
Involvering
NRK har gjentatte ganger prøvd å få statsråden i tale om et minnesmerke, men har fått nei. Heller ikke Erling Sande (Sp), som nylig overtok posten, vil la seg intervjue.
Det vises gjentatte ganger til det skriftlige innholdet i avslaget.
Der heter det at man i stedet for et minnesmerke har prioritert kultur-og ressurssenteret Romano Kher for norske romer.
– Det holder ikke, sier Maria Schwaller Rosvoll, som er rådgiver på HL-senteret.
Rosvoll mener at et kulturhus er en helt naturlig del av oppreisingen for den rasisistiske politikken som er ført mot denne nasjonale minoriteten. Nok er det ikke.
– I tillegg trenger man at storsamfunnet og majoriteten strekker ut en hånd for å komme i gang med en forsoningsprosess. Der er jo et minnesmerke viktig, sier Rosvoll.
Hun forstår ikke hvorfor det er så vanskelig å få til.
– Det er jo bare en liten symbolhandling, men som kan bety veldig mye både for minoriteten og for majoriteten, sier rådgiveren.
– Ansvarsfraskrivelse
I avslaget fra Kommunaldepartementet står det også at «dersom det på et senere tidspunkt skulle bli aktuelt å gå videre med ideen om et nasjonalt minnesmerke, bør det skje etter ønske fra og i nær dialog med romene selv.»
– Det er et utsagn som jeg stusser veldig på, fordi romene har allerede vært veldig tydelige på at de ønsker et slikt minnesmerke, sier Lunde.
Det var nettopp derfor han løftet saken i Oslo bystyre i 2019.
Rosvoll mener at Kommunaldepartementet er på ville veier.
– Dette er en ansvarsfraskrivelse. Vi kan ikke forvente at en minoritet som vi antar lever til 55 år, skal drive en forsoningsprosess fremover, sier Rosvoll.
Hun mener det er nettopp departementet og myndighetene som må være pådriver i saken.
– Det er de som har ansvaret, de som får betalt for å gjøre den jobben, og da får de gjøre det, sier Rosvoll.
Har tatt initiativ
Solomia Karoli har brukt mesteparten av sitt voksne liv på å kjempe romenes sak.
– I min andre bok spurte jeg om noen i Norge ville våge å si unnskyld for hva våre nærmeste ble utsatt for i andre verdenskrig, og 14. september i 2014 talte jeg til Erna Solberg og oppfordret til en offisiell beklagelse, sier Karoli.
Unnskyldningen kom endelig på Den internasjonale romadagen, 8. april, 2015.
– I den forbindelsen, kjære Norge, så ønsker jeg fra dypt fra mitt hjerte å si tusen takk, sier Karoli.
En rekke europeiske land har reist minnesmerker for romer, og Karoli gir ikke opp før det også skjer i Norge.
Organisasjonen hennes, Romas menneskerettigheter/Roma Manushikane Cacimata, har tatt nytt initiativ for å få dette realisert.