Fredag ettermiddag ble saken publisert i The New England Journal of Medicine.
Totalt har elleve medisinske fagfolk vært i sving i Norge. Overlege og professor Pål André Holme på Rikshospitalet har ledet arbeidet. Forskerne har valgt å kalle tilstanden «vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni», skriver Aftenposten.
Overlege og professor Pål André Holme på Rikshospitalet har ledet arbeidet.
Foto: Terje Pedersen / NTBI Norge har 133.870 personer fått AstraZeneca-vaksinen. Seks personer, fem kvinner og en mann har opplevd ulike varianter av det samme sykdomsbildet.
Fire har personer har dødd. Blodpropp-pasientene i Norge har vært mellom 32 og 54 år. Samtlige er helsearbeidere.
Vaksineringen satt på pause
Den 11. mars ble vaksineringen med vaksinen fra AstraZeneca satt på pause i Norge. Siden den gang har vi mottatt rundt 170.000 nye doser. Hvorvidt dosene vil bli brukt her til lands er fortsatt usikkert.
Svaret på hva som skjer videre får vi 15. april. Da skal FHI ha bestemt seg for om de vil ta opp igjen bruken. Innen den tid vil det være om lag 200.000 vaksinedoser på lager av vaksinen, ifølge FHI.
FHIs smitteverndirektør, Geir Bukholm, har tidligere sagt at vaksinasjonstempoet i Norge kun bli noen uker forsinket om vaksinen ikke blir tatt i bruk igjen. Det krever imidlertid at de andre produsentene leverer som ventet.
- Les også:
Kraftig immunrespons
Blodplater er små, fargeløse, og kjerneløse cellefragmenter i blodet. De har stor betydning for å forhindre eller stanse blødninger. Sykdommen kommer etter en kraftig immunrespons fra vaksinen. «Alle pasientene hadde høye nivåer av antistoffer mot blodplatefaktor 4», heter det i artikkelen.
– Slike antistoffer kan aktivere og aggregere blodplater. Da får man et blodplatefall og blodpropper, sa UNN-forsker Ingvild Sørvoll til Aftenposten før påske.
Forskerne skal møte pressen på en digital pressekonferanse om saken på Zoom lørdag klokken 11, melder Oslo universitetssykehus i en pressemelding natt til lørdag.
På pressekonferansen stiller sisteforfatter overlege og professor Pål André Holme (OUS) og medforfatterne Nina Haagenrud Schultz (OUS), Ingvild H. Sørvoll (UNN) og Maria Therese Ahlén (UNN).
