Hopp til innhold

Slik påvirker AstraZeneca-stopp vaksineringstempoet i Norge

Hvis man ikke bruker AstraZeneca fremover, vil vaksinasjonstempoet i Norge kun bli noen uker forsinket. Men det krever at de andre produsentene leverer som forventet.

Flere europeiske land stanser vaksinering med den svensk-britiske AstraZeneca-vaksinen inntil videre.

En pause i AstraZeneca-vaksinering på kun noen uker vil trolig føre til en forsinkelse som er målbart i dager. Vanskeligere er det om pausen varer i flere uker – og eventuelt måneder.

Foto: FRED TANNEAU / AFP

De siste dagene har en rekke land satt vaksinering med AstraZeneca på pause. I Norge er pausen i første omgang satt til 14 dager.

– Hvis det skulle bli veldig mye lenger, så vil de få betydning, sier smitteverndirektør i Folkehelseinstituttet (FHI), Geir Bukholm til NTB.

I det relativt ferske vaksineringsscenarioet til FHI, er det tatt høyde for at vaksinering med AstraZeneca pauses i to uker. Men hvis pausen forlenges, må scenarioet revideres på nytt, opplyser Bukholm til byrået.

NRK har spurt FHI om hvordan vaksineringstempoet i landet vil påvirkes ved tre ulike scenarioer:

En pause på noen uker, en pause på flere uker eller måneder, eller en full stans i vaksinering med AstraZeneca.

NRK forklarer

Kan man få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen?

Kan man få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen?

Det vet man ikke sikkert, men...

...norske forskere ved Oslo universitetssykehus (OUS) mener de har funnet en sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og en sjelden kombinasjon av et lavt antall blodplater, blødning og blodpropp. 

Kan man få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen?

Vaksinen kan ha ført til en kraftig imunrespons. Hva betyr det?

Immunsystemet vårt hjelper oss å bekjempe virus og bakterier i kroppen. Av og til kan immunforsvaret overreagere og utløse kraftige betennelsesreaksjoner. De norske forskerne mistenker at noen har reagert slik på vaksinen, noe som igjen har ført til de sjeldne sykdomsbildene. 

Kan man få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen?

Hva er blodpropp?

Blodpropp betyr at blodet levrer seg lettere og blokkerer normal sirkulasjon. Årlig blir mellom 5000–6000 pasienter innlagt med blodpropp på norske sykehus.

 

Kan man få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen?

«Nedsatte blodplater i blodet», hva betyr det?

Blodet består av blodvæske, røde og hvite blodlegemer og blodplater. Blodplatene er viktige for blodets evne til å levre seg.
 

Flere av pasientene har hatt et lavt antall blodplater i blodet, noe som vanligvis gir motsatt problem av blodpropp, nemlig blødning. Tegn på blødning kan være blåmerker, at man blør i tannkjøttet når man pusser tenner eller punktformede blødninger i huden, spesielt på beina.

Kan man få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen?

Hvor mange er døde?

Søndag 21. mars er tre personer er døde etter å ha vært innlagt på sykehus med det sjeldne sykdomsbildet. Alle var under 55 år. 

 

I Tynset kommune døde en helsearbeider i 30-årene med et annerledes sykdomsbilde. Det undersøkes om også dette sykdomsbildet kan ha hatt en sammenheng med vaksinen.

Kan man få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen?

Hvor mange er alvorlig syke?

Søndag 21. mars er to vaksinerte personer innlagt på Oslo universitetssykehus med den sjeldne kombinasjon av lave blodplater, blødning og blodpropp. 

 

Det er satt 121.820 doser med AstraZeneca i Norge, 17 millioner er vaksinert globalt. 

Kan man få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen?

Man kan få blodpropp av covid-19

Koronaviruset trigger også en sterk immunreaksjon, slik forskerne mistenker at AstraZeneca-vaksinen har gjort for noen pasienter. Det er denne reaksjonen som gjør at en del koronasmittede får et alvorlig sykdomsforløp. Observasjoner viser at pasienter med alvorlig covid-19-sykdom er spesielt utsatt for å få blodpropp.

Kan man få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen?

EMA gir vaksinen grønt lys

Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) konkluderte torsdag 18. mars med at en sammenheng mellom blodproppene og vaksinen ikke kan utelukkes, men at nytten er større enn risikoen. Flere land tok etter dette i bruk AstraZeneca-vaksinen igjen, mens Norge avventer. 

Har du fått AstraZeneca-vaksinen? Dette må du følge med på

Avgjørende om andre leverer som forventet

Assisterende direktør for koronavaksinasjonsprogrammet i FHI, Jasper Littmann, sier til NRK at det er forventet en leveranse på cirka 20.000 doser AstraZeneca i denne og neste uke. En såpass liten leveranse vil ikke gi store utslag på vaksineringstempoet, tror han.

– AstraZeneca har allerede nedjustert antall doser som de tror de vil kunne levere. Dermed vil en potensiell utsetting ha en mindre effekt, fordi det totale antallet doser er lavere.

En pause på kun noen uker vil trolig føre til en forsinkelse som er målbart i dager. Vanskeligere er det om pausen varer i flere uker og eventuelt måneder.

– Her er det mer vanskelig å si hvor stor forsinkelsen kommer til å være. Dette skyldes at det vil være tempoet av leveranser fra andre produsenter som vil være avgjørende, skriver Littmann.

Jasper Littmann, Assisterende Direktør Koronavaksinasjonsprogram ved FHI.
Foto: Andrea Schnartendorff

Dersom andre vaksineprodusenter leverer som FHI forventer i neste kvartal, vil en stans av bruken av AstraZeneca frem til sommeren utgjøre maksimalt noen få ukers forsinkelse i vaksineprogrammet.

– Tempoet i vaksinekalenderen er i stor grad drevet av de store leveransene av mRNA-vaksine som forventes i juni, og Janssen-vaksinen som forventes tatt i bruk i andre kvartal, skriver Littmann.

Hvor mange nordmenn som får sin første dose, er derfor mer avhengig av leveransen av andre vaksiner enn AstraZeneca. Det er altså de andre leverandørene det står og faller på om Norge skal bli raskest mulig vaksinert.

Littmann oppsummerer det slik:

– Dersom man ikke bruker AstraZeneca fremover, vil forsinkelsen utgjøre noen få uker. Men dette er med forbehold om at de andre leverandørene klarer å levere volumet som er lagt i vaksinescenarioene.

Konsekvensene øker med størrelsen på leveransene

Samtidig som mange venter på å få vaksinen, kommer det sprikende nyheter fra det økende antallet leverandører.

For eksempel ligger det an til at leveransene fra Janssen, også kjent som Johnson & Johnson, vil bli lavere i april enn ventet – for så å øke i mai og juni. Et annet usikkerhetsmoment er hva Curevax og Novavax kan levere om de blir godkjent, ifølge NTB.

Til byrået skriver assisterende helsedirektør Espen Nakstad at konsekvensene av stans i vaksineringen blir enda større etter hvert som vaksineleveransene blir større.

– To ukers pause vil nok ikke ha veldig stor betydning for noen av vaksinene som benyttes i dag, men de planlagte leveransene av vaksiner som benyttes i Norge, blir større og større nærmere sommeren og har derfor større betydning i det langsiktige perspektivet, skriver han.

Assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad under en pressekonferanse om koronasituasjonen.

Konsekvensene av vaksinestans blir større etter hvert som leveransene blir større, forklarer Espen Nakstad.

Foto: Berit Roald / NTB

Vurderingen fra helsemyndighetene er fortsatt at hele befolkningen ned mot 45 år må få tilbud om vaksine før gjenåpningen av samfunnet kan starte for fullt.

– Vi ser i våre oversikter at det er en god del i alderen 45–65 år uten underliggende sykdommer som ender opp på sykehus. Det er grunnen til at vi tenker at vi bør vaksinere ned til 45 år før vi kan gjøre store gjenåpninger, sier Geir Bukholm til NTB.

Diskuterer AstraZenecas fremtid

En av forutsetningene for at samfunnet skal kunne gjenåpnes i slutten av mai, som er FHIs mest optimistiske scenario, er at vaksineringen med AstraZeneca kommer i gang igjen.

Verdens helseorganisasjon (WHO) og Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) har sittet i møter om AstraZeneca-vaksinens fremtid i dag. De har til nå anbefalt å fortsette vaksinasjonen mens meldingene om bivirkningene undersøkes.

EMA-direktør Emer Cook sier på en pressekonferanse at det er for tidlig å konkludere.

– Vi tar situasjonen på alvor og undersøker alle mulige bivirkninger ved denne vaksinen, sier Cook.

Først torsdag er det ventet at EMA vil komme med en konklusjon om hva slags tiltak som eventuelt bør settes i verk.

AKTUELT NÅ