Hopp til innhold

Norsk studie: Ni av ti hadde åreforkalkning

En helseundersøkelse blant 60-åringer i Norge viste overraskende mange med åreforkalkninger i halsen. Det kan gi økt risiko for blant annet hjerneslag og demens.

Overlege Håkon Ihle-Hansen ved en ultralydmaskin som viser hvordan hovedpulsåren i halsen ser ut.

Ved hjelp av ultralydmaskin fant konstituert Overlege ved Bærum Sykehus Håkon Ihle-Hansen uventet mange med plakk i hovedpulsåren i halsen.

Foto: Nasjonalforeningen

– Vi fant at ni av ti har synlige fettavleiringer i en alder av 63–65. Det har man ikke trodd før, da trodde man det bare var et lite utvalg som hadde synlige fettavleiringer. Vi ser at forekomsten av åreforkalkninger er langt hyppigere, forteller overlege Håkon Ihle-Hansen.

Åreforkalkning er plakk som har lagt seg i blodårene. Det gjør blodårene trangere, som igjen er forbundet med økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og demens.

Ihle-Hansen er konstituert overlege ved medisinsk avdeling ved Bærum sykehus, og har doktorgrad i aterosklerose, altså åreforkalkninger.

Han har jobbet med en befolkningsstudie som startet for åtte år siden. Et samarbeidsprosjekt mellom Bærum og Akershus Universitetssykehus, «Akershus hjerteundersøkelse 1950».

Alle som var født i 1950 og som bodde i Akershus fikk invitasjon til å delta. Nær 4000 takket ja.

Studien viste en høy forekomst av åreforkalkning på hovedpulsåren i halsen, som ikke tidligere er påvist i en tilsvarende befolkningsgruppe.

Resultatet ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of American Heart Association.

Ultralydbilde av lengdesnitt av hovedpulsåren i halsen. Pil markerer avleiring/plakk i åreveggen.

Ultralydbilde av hovedpulsåren i halsen. Pilen markerer avleiring i åreveggen. Ultralyd ble brukt i undersøkelsen. Det sorte på bildet er blod.

Foto: Håkon Ihle-Hansen

Sammenheng mellom forkalkninger og demens

– I prosjektet gjennomførte vi også en kognitiv test. Vi visste fra før at pasienter som har risikofaktorer som diabetes, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, har en økt risiko for å utvikle demens senere i livet, forteller han.

De fant at de som for eksempel hadde diabetes, presterte dårligere enn de som ikke hadde det.

– Størrelsen på plakket i blodet halspulsårene ser ut til å påvirke det kognitive resultatet, sier han.

Artikkelen som tar for seg sammenhengen mellom åreforkalkning og kognitive prestasjoner er publisert i Journal of Alzheimer's Disease.

– Funnene våre viser at åreforkalkninger også kan påvirke de kognitive presentasjonene uten at man har en kjent demens, sier Ihle-Hansen.

Overlege Håkon Ihle-Hansen ved en ultralydmaskin

– Vi fant en sammenheng mellom risikofaktorene og åreforkalkning i studien, sier konstituert overlege ved medisinsk avdeling ved Bærum Sykehus

Foto: Nasjonalforeningen

Summen av andre faktorer

Funnet er viktig fordi det kan si noe om hvor vanlig det er med åreforkalkning i blodårene, og hvor aggressivt leger skal behandle pasienter.

– Har man åreforkalkning ett sted, så har man det sannsynligvis flere steder i kroppen, forteller overlege Håkon Ihle-Hansen.

De tror åreforkalkning er summen av andre risikofaktorene man har.

– Åreforkalkning er på en måte den underliggende mekanismen til alt rundt hjerte- og kar sykdom, som hjerteinfarkt og hjerneslag, demens og nyresykdom, sier han.

Ukjent faktor

Åreforkalkninger har kommet for å bli. De vi har, blir vi ikke kvitt, målet er å hindre videre utvikling, sier han.

I studien så de også at det var flere menn enn kvinner som hadde åreforkalkninger. De fant også ulikheter mellom de med høy utdanning og de som ikke hadde det.

– Vi tenker at diabetes, manglende fysisk aktivitet, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og røykevaner bidrar til utvikling av åreforkalkninger som igjen kan utløser hjerneslag og hjerteinfarkt, sier han.

Ultralydbilde av lengdesnitt av hovedpulsåren i halsen. Vi kan se en plåstripet linje som som markerer avleiring/plakk i åreveggen. Det sorte på bilde er blod.

Ultralydbilde av lengdesnitt av hovedpulsåren i halsen. Vi kan se en blåstripet linje som markerer avleiring/plakk i åreveggen. Det sorte på bilde er blod.

Foto: Håkon Ihle-Hansen

Men i tillegg spiller trolig genene våre inn i selve dannelsen av åreforkalkningene.

– Vi ser jo noen som røyker, eller er overvektig, har diabetes, som likevel har lite åreforkalkninger. samtidig som vi ser motsatt at noen lever sunt og har ganske mye åreforkalkninger, så her ser vi den ukjente faktoren, sier han.

Han tilføyer at det som regel ikke utgjør en så stor risiko hvis man oppdager risikofaktorene tidlig, og får riktig behandling.

Som oppfordrer oss til å leve sunt:

  • Være fysiske aktiv minimum 30 minutter hver dag.
  • Spise sunt og variert.
Portrettbilde av overlege Håkon Ihle-Hansen

– Det er viktig å forsøke å hindre utvikling av høyt blodtrykk, høyt blodsukker og kolesterol, forteller konst. overlege ved medisinsk avd. ved Bærum Sykehus, Håkon Ihle-Hansen.

Foto: Arnljot Tveit

AKTUELT NÅ