Norsk forskningsprosjekt kan redusere asiatiske miljøutslipp

Sintef-forskere jobber med et prosjekt som kan løse både plast- og kullproblematikken i flere asiatiske land.

Juhu-stranden i Mumbai

En gutt sparker en fotball gjennom søppel på en strand i Mumbai i juni 2018. Plast som havner i havet er et stort problem i flere asiatiske land. Løsningen kan være å bruke plast som brensel i for eksempel sementindustrien.

Foto: Punit Paranjpe / AFP

Plast som lekker ut i naturen er et stort problem i flere land i Asia. Nå ønsker norske forskere å hjelpe landene med å redusere miljøskadelige utslipp, samtidig som de hjelper lokal industri. Plast skal erstatte kull.

Sjefforsker i Sintef, Kåre Helge Karstensen, kaller det for en vinn-vinn-situasjon.

– Vi vil vise myndigheter, industri og alle andre at dette faktisk er mulig å gjøre på en kostnadseffektiv måte, framfor å bygge forbrenningsanlegg eller flere avfallsfyllinger.

Å bruke avfall som brensel er ikke et nytt konsept. Det gjøres i Norge og resten av Europa i dag. Mye av det norske husholdningsavfallet brukes som energi.

Men i Asia, hvor plastproblematikken er spesielt stor, er dette helt nytt.

Enorme mengder plast

Forskningsprosjektet «Plastic Turned into an Opportunity in Circular Economy» (OPTOCE) jobber i dag i India, Myanmar, Thailand, Vietnam og Kina sammen med myndigheter og industri for å få i gang systemer som skal erstatte mye av kullbruken med ikke-gjenvinnbar plast.

Bakgrunnen er at disse landene har noen av de største utslippene av plastavfall til havene. Nesten halvparten av verdens befolkning bor i de aktuelle landene, og i tillegg til stor plastproduksjon sender Europa store mengder søppel til landene.

Plastsortering i Mandalay, Myanmar.

Plastsortering i et søppeldeponi i Mandalay, Myanmar.

Foto: Sintef

Dette blir til enorme søppeldeponier som lekker ut i elver og hav, produserer store mengder metangass, og kontaminerer grunnen.

Disse fem landene har til sammen i tillegg verdens største sementproduksjon og forbruk av kull.

Det var her Sintef-forskerne så løsningen. Plast er som olje og kull et fossilt brensel, og inneholder ofte mer energi enn det kullet som brukes i store deler av Asia.

– Potensialet for å redusere kullforbruket er enormt, og i tillegg er de noen av de største plastforbrukerne i verden. Til sammen produserer de 64 millioner tonn plastavfall i året som relativt enkelt kan håndteres og benyttes i en eksisterende industri, sier Karstensen.

Han forklarer at dersom ikke noe gjøres med plasten som ligger i Asia, vil det være en utømmelig kilde av mikroplast i havet.

Sirkulær økonomi

Konseptet går ut på en modell om såkalt sirkulær økonomi, som i denne sammenheng betyr at avfall fra en industri benyttes som en ressurs i en annen industri. Det betyr at man trenger færre behandlingsløsninger slik som forbrenningsanlegg, og at man tar bedre vare på de ressursene som allerede er i omløp.

Forskningsprosjektet er finansiert av Norad og det norske utenriksdepartementet.

– I Asia benytter sementindustrien veldig lite avfall som brensel, til tross for store avfallsproblemer. En vanlig løsning er å bygge forbrenningsanlegg eller legge avfallet på deponier. Det er ikke særlig miljøvennlige løsninger.

– Det vi foreslår er å se på forskjellige typer ikke-gjenvinnbar plast og muligheten for å involvere lokal industri, slik som sementindustrien, men det kan også være andre industrier. Vi vil motivere dem til å ta ut det som er av plast i avfallsfyllinger, slik som i Thailand, der vi har en avtale med landets nest største sementprodusent. De vil kunne ta ut så mye som 250.000 tonn plast fra diverse fyllinger og erstatte kullforbruket sitt i produksjonen, sier Karstensen.

Avfallsfyllingen Nakon Nayok i Thailand inneholder 42% plast; 2500 avfallsfyllinger i Thailand inneholder til sammen 190 millioner tonn akkumulert plastavfall.

En avfallsfylling i Nakon Navok i Thailand. Avfallsfyllinger i Thailand inneholder store mengder plast, ifølge Sintef-forskeren.

Foto: Sintef

Vil ha løsning for koronaavfall

Sjefforskeren forteller at de også holder på med et veldig aktuelt tema, nemlig plastavfall relatert til koronapandemien. Ifølge Karstensen økte avfallsmengden i Wuhan i Kina med 600 prosent i februar og mars.

Flytende avfall hentet opp fra Yangtze eleven i Kina – skal benyttes som brenselstilskudd i Sigui sementfabrikk.

Avfall er hentet opp fra Yangtze-elven i Kina og skal brukes som brensel i Sigui sementfabrikk.

Foto: Sintef

– De håndterte 170 tonn med covid-19-relatert avfall fra forskjellige sykehus ved fire sementfabrikker i Wuhan-området, sier han.

Han forklarer at på grunn av den høye temperaturen som brukes i forbrenningen ved sementfabrikkene, fungerer de utmerket for å destruere avfall.

– Nå ser vi på om vi kan få til dette andre steder i disse landene.

I tillegg har forskningsprosjektet vært i kontakt med flere andre land i verden, både i Asia, Sør- og Mellom-Amerika og Afrika.

– Foreløpig må vi begrense oss. Vi er ambisiøse nok med fem land. Men interessen er stor i flere land, sier Karstensen.

SISTE NYTT

Siste meldinger