NRK Meny
Analyse

Økonomisk værmelding: Skiftende skydekke, til dels pent vær

Norges Bank er forsiktige optimister på vegne av norsk økonomi framover. Men banken understreker at oppturen er moderat og at boligmarkedet kan få ting til å snu.

Øystein Olsen er sjef i Norges Bank

FORTSATT LAV RENTE: Sentralbanksjef Øystein Olsen anslår at første renteøkning ikke kommer før i 2019.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Norges Bank har gjennom sin ferskeste Pengepolitiske Rapport gitt en slags økonomisk værmelding for Norge. Her kommer en oppsummering av de viktigste punktene. Det handler om:

  • Forventninger om økt eksport
  • Optimisme hos forbrukerne
  • Lavere vekst i oljepengebruken
  • Usikkerhet om boligmarkedet

LES OGSÅ: Norges Bank holder styringsrenta uendret

«Hos Norges handelspartnere har den økonomiske veksten tatt seg opp de siste årene, og arbeidsledigheten har falt.»

Nordlaks på Stokmarknes

EKSPORT: Norges Bank tror på mer salg av norske varer til utlandet. Bildet er fra Nordlaks på Stokmarknes.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

At første setningen i Norges Banks vurdering av norsk økonomi handler om det store utland er ikke tilfeldig. Norsk økonomi er en liten båt på et stort økonomisk hav. Hvordan ferden blir avhenger av været vi får. Lave renter ute betyr stort sett lave renter hjemme. En annen virkningen skjer gjennom eksporten: Jo bedre det går for våre handelspartnere, jo mer kjøper de av oss. Og nå ser vi ut til å få mer drahjelp utenfra.

«Etter flere år med svak utvikling i norsk økonomi har veksten tatt seg opp. Lave renter, bedret konkurranseevne og ekspansiv finanspolitikk har bidratt til oppgangen.»

Da oljeprisen falt sommeren 2014, falt verdien av den norske krona med den. Den rimelige krona gjorde norske varer og tjenester billigere i utlandet og bidro til at flere ønsket å kjøpe dem. Det holdt folk i arbeid. I tillegg har regjeringen økt oljepengebruken betydelig, slik at offentlig etterspørsel etter varer, tjenester og arbeidskraft har kompensert for fallende etterspørsel fra privat sektor.

Betre tider i olja

PASSERER BUNNEN: Norges Bank tror oljeinvesteringene vil øke noe de nærmeste årene. Samtidig vil oljepengebruken over offentlige budsjetter flate ut.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

«Oljeinvesteringene ser ut til å passere bunnen i år.»

Med oljeprisfallet 2014 fulgte et kraftig fall i oljeinvesteringene. Det førte igjen til at titusenvis av arbeidsplasser forsvant i oljesektoren. Nå venter sentralbanken at oljeprisen har stabilisert seg og at oljeinvesteringene igjen vil øke. Det er isolert sett godt nytt for norsk økonomi (da holder vi klimadiskusjonen utenfor).

Drahjelp ebber ut

En del av kreftene som har hjulpet norsk økonomi gjennom nedturen er imidlertid i ferd med å avta i styrke. Det handler særlig om boliginvesteringer og oljepengebruk.

«På den annen side tilsier omslaget i boligmarkedet at boliginvesteringene ikke vil fortsette å vokse i årene som kommer»

Boligmarkedet i Oslo

ØKONOMISK MOTOR: Boliginvesteringene har økt kraftig de siste årene. Norges Bank tror ikke det vil vedvare.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

De siste årene har høyere boligbygging til en viss grad kompensert for fallende oljeinvesteringer. Men nå som boligprisene har falt, har også salget av nye boliger begynt å falle. Fortsatt bygges det et betydelig antall boliger ettersom mange prosjekter har høy grad av forhåndssalg, men framover venter Norges Bank at boligbyggingen vil flate ut for så å falle svakt. Og advarer også om at boliginvesteringene kan falle mer enn banken legger til grunn.

«I tillegg vil finanspolitikken trolig bli mindre ekspansiv enn den har vært de siste årene»

Framover vil ikke offentlig (olje)pengebruk øke like mye som den har gjort de siste årene, i hvert fall ikke om man skal følge den selvpålagte handlingsregelen. Den sier at årlig oljepengebruk ikke bør overstige tre prosent av Oljefondets verdi. Dette «taket» har vi i praksis nådd. Oljepengebruken vil ikke falle, men vil heller ikke gi den samme drahjelpen fra år til år som før.

Stortingsvalget 2017

MER TILBAKEHOLDNE: Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) har varslet at oljepengebruken ikke kan øke like mye de neste årene som i forrige stortingsperiode.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Økt optimisme kan bidra

Om lag halvparten av etterspørselen fra fastlands-Norge kommer fra husholdningene. Derfor er forbrukernes tro på den økonomiske framtida viktig, fordi den påvirker hvor mye penger de bruker i dag. Her øyner Norges Bank muligheter for positive stimulanser til økonomien:

«Bedrede tillitsindikatorer og høyere forbruksvekst kan være tegn på et stemningsskifte i økonomien. Det kan bidra til at veksten fremover blir høyere enn ventet»

Shopping på kjøpesenter

STEMNINGSSKIFTE: Norges Bank ser tegn til økt etterspørsel fra husholdningene framover.

Foto: Marte Skodje / NRK

Skulle dette slå til, vil bedrifter som selger varer og tjenester til privatpersoner få mer å gjøre. Butikkene vil selge flere varer mens rørleggerne vil pusse opp flere bad. Dette kan gi flere arbeidsplasser som igjen virker positivt inn for økonomien. Men dette forutsetter at ikke skumle ting skjer i boligmarkedet.

Boligmarkedet fortsatt en bekymring

Fram til det snudde i mai i år, var raskt økende boligpriser en betydelig bekymring hos Norges Bank. Bekymringen handlet om at «what goes up must come down» – boligprisene kan ikke øke langt raskere enn folks inntekter til evig tid. Før eller siden vil folks gjeld bli så stor at den ikke kan vokse mer. Jo kraftigere opptur, jo større er faren for en brå og kraftig nedtur. Og folk som sliter med høy gjeld kjøper gjerne færre varer og tjenester, slik at en nedtur i boligmarkedet kan smitte over på resten av økonomien. En sentralbank vil derfor foretrekke en mindre nedtur i boligmarkedet nå framfor en større nedtur siden. Eller som Norges Bank skriver selv:

«Omslaget i boligmarkedet kan bidra til redusert risiko for en brå og mer markert nedgang lenger frem i tid.»

Boliger Stavanger

USIKKERT BOLIGMARKED: Boligprisene har falt mange steder, men hvor lenge skal det fortsette? Bildet er fra Stavanger.

Foto: Ståle Frafjord / NRK

Norges Bank er altså litt mindre bekymret for boligprisene, samtidig som den påpeker at faren ikke er over ennå:

«Husholdningenes kredittvekst er fortsatt høy. Lav boligprisvekst vil dempe gjeldsveksten, men det vil ta tid før sårbarheten i husholdningssektoren reduseres.»

Med andre ord: Mange låner fortsatt mye penger, slik at det fortsatt er en risiko for at høy gjeld kan bli et problem seinere. Norges Bank venter ikke den helt store kræsjen i boligprisene, men bemerker at fallende boligpriser kan bli en utfordring:

«På den annen side kan lavere boligpriser gjøre at husholdningene vil ønske å øke sparingen fremover.»

Ikke at sparing er noe galt i seg selv, men dette er det motsatte av et «stemingsskifte som bidrar til økt vekst» som omtalt tidligere. Fallende boligpriser er dermed både litt bra og litt bekymringsfullt. Det er greit at de faller litt – bare de ikke faller for mye.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger