Nordreisa var klare til å ta imot 180 flyktninger fra Ukraina – de fleste rommene står tomme

Da krigen brøt ut i Ukraina, bestemte Nordreisa kommune seg for at de skulle hjelpe dem som la ut på flukt.

– Kommunedirektøren fikk beskjed om å begynne kartleggingen av hva som må til, sier Hilde Nyvoll, ordfører i Nordreisa kommune.

Kort tid etter fikk hun en telefon fra Hero Norge. De hadde inngått en avtale med Utlendingsdirektoratet (UDI) om 180 akuttinnkvarteringer på Storslett hotell.

Kommunen hev seg rundt.

Beskjeden fra UDI var at alt måtte være på plass innen to uker.

– Kommunen er pliktig å stå for de kommunale tjenestene, sier ordfører Hilde Nyvoll.

To nye fastleger ble ansatt for å kunne tilby et tilstrekkelig helsetilbud til flykningene.

Mottaksleder Henie Dalseide og ti ansatte forberedte seg på å ta i mot 180 ukrainere.

12. mai har 16 flykninger ankommet mottaket.

– Skuffende

– Vi står klar her og har gjort alt som skal til, sier Dalsaune, lederen for mottaket på Storslett.

Hun er skuffet over at mottaket så langt bare har fått 16 flyktninger.

– Vi ønsker jo å hjelpe dem som har behov for det. Er det noen som har behov så ønsker vi at de skal komme hit, forteller Dalsaune.

Mottakslederen har inntrykk av at de 16 som er på mottaket har funnet seg godt til rette.

En av dem er Ruslan Pastnikov Simferpol, som flyktet fra Ukraina da krigen brøt ut.

– Det er kaldt, men det er et veldig vakkert sted. Hjemme har vi ikke natur som her, sier han.

Simferopol beskriver hotellet som et trygt sted og forteller at han har et godt inntrykk av innbyggerne i Nordreisa.

– Jeg vet ikke det engelske ordet, men de er veldig smilende mennesker, forklarer han og illustrerer med et smil.

Han ankom mottaket alene, men har blitt kjent med flere av de andre flyktningene. Blant annet har de funnet ut at fiskelykken er god utenfor flyplassen i Nordreisa.

Dalsaune forteller at de har fått beskjed om at flere flyktninger skal bli sendt til mottaket.

– Vi håper å være oppe i 50 stykker i løpet av uka.

Les også: Ordføreren åpnet dørene for flyktningene, men har ikke sett én eneste en

Mister motivasjonen

Ordfører Nyvoll besøkte hotellet i slutten av april. Da hadde hotellet, som var klare til å ta imot flyktninger fra starten av mars, seks beboere.

– Når det ikke skjer noe, gjør det noe med motivasjonen. Neste gang det skjer en krise, og noen da spør om hjelp, klarer vi å mobilisere de samme kreftene for å få dette til?

Hun forklarer at kommunen brukte store ressurser på å være klare til å ta imot 180 flyktninger på mottaket. I tillegg har kommunen sagt ja til å bosette inntil 80.

Mottaket på Storslett er ikke alene om å oppleve at det kom færre flyktninger enn forventet.

91 akuttinnkvarteringer med plass til 20.000 flyktninger ble opprettet for å håndtere en flyktningstrøm til Norge. 17 av mottakene står helt tomme.

Les også: Vil redde innbyggertallene i Finnmark med å ta inn flere flyktninger

UDIs forklaring

Veronica Mikkelborg, regionsleder for UDI nord, forteller at få flyktninger er sendt nordover fordi de i starten prioriterte å bruke mottak som er nærmere det nasjonale ankomstsenteret på Råde i Viken.

– Det var for å unngå at mottakssenteret skulle bli en flaskehals, men nå har vi begynt å sende flyktninger til andre mottak, forklarer hun.

Videre forteller hun at det har ankommet færre flyktninger til Norge enn det UDI i utgangspunktet hadde beregnet. Spesielt så de en nedgang etter påske.

– I tillegg velger rundt halvparten av de som ankommer å flytte privat, sier Mikkelborg.

Likevel har de ingen planer om å nedskalere antall akuttinnkvarteringer med det første.

Selv om UDI forventer færre flyktninger, er det fortsatt usikkert hvor mange flyktninger som vil ankomme Norge.

– Vi har fortsatt et planleggingsscenario på at det vil komme 45.000 flyktninger til Norge i løpet av 2022, sier Mikkelborg.

Les også: SV vil la ukrainske flyktninger bestemme selv: – Det er viktig å spille på deres ressurser