Hopp til innhold

– Mange mente det var for tidlig

Nobelkomiteen ble anbefalt å vente med fredsprisen til Colombia etter at folket sa nei til fredsavtalen mellom regjeringen og FARC. Men komiteen valgte motsatt vei, til stor overraskelse også for prisvinneren.

Juan ManuelSantos står ved talerstolen under fredsprisseremonien

Colombias president Juan Manuel Santos får Nobels fredspris for 'sin iherdige og modige innsats for å bringe den mer enn 50 år lange borgerkrigen i landet til opphør'.

Foto: TOBIAS SCHWARZ / Afp

Nobelkomiteen overrasket mange i oktober da den kun få dager etter at fredsavtalen mellom regjeringen og FARC ble avvist av folket i en folkeavstemning, kunngjorde at Santos var årets vinner av Nobels fredspris.

– Da resultatet av folkeavstemningen forelå, mente mange observatører at det ville være for tidlig å tildele deg Nobels fredspris i år.

Nobelkomiteens nestleder Berit Reiss-Andersen holder Nobelkomiteens tale

Nestlederen i Nobelkomiteen holdt talen på vegne av komiteen da leder Kaci Kullman-Five måtte melde avbud på grunn av sykdom.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– De anbefalte i stedet Nobelkomiteen å vente et år for å se om fredsprosessen virkelig ville lykkes i å skape fred. Komiteen så imidlertid annerledes på dette, forklarte Berit Reiss-Andersen.

– Etter vår oppfatning var det ingen tid å miste. Tvert imot, fredsprosessen sto i overhengende fare for å havarere og trengte all den internasjonale støtte den kunne få.

Overrasket vinner

Presidenten medgav i sin tale at han selv også ble en smule overrasket over komiteens valg.

– Det var ikke engang gått fire dager etter den overraskende folkeavstemningen da Den norske Nobelkomité offentliggjorde sin like overraskende tildeling av Nobels fredspris.

– Jeg må tilstå at nyheten kom som en gave fra oven. På et tidspunkt da vårt skip syntes å være i fri drift, var fredsprisen den medvinden som brakte oss til vårt bestemmelsessted: Fredens havn!

– I dag, ærede medlemmer av Den norske Nobelkomite, har jeg kommet for å si til dere – og gjennom dere, til verdenssamfunnet – at vi klarte det. Vi kom i havn! uttalte Santos.

Fredsprisvinner Juan Manuel Santos mottar diplom og madalje

Krigens minister

Før Juan Manuel Santos ble president var han landets forsvarsminister og i hans tid ble noen av de kraftigste militære offensivene mot erkefienden FARC satt i gang. De fortsatte under hans første tid som president og mange av den venstreorienterte geriljaens medlemmer og ledere ble drept i denne tiden.

Han unnskyldte ikke sine handlinger fra den gangen, selv om han nå er belønnet med en fredspris.

– Når det er nødvendig, må vi være rede til å kjempe, og det tilfalt meg – som forsvarsminister og som president – å kjempe mot de illegale væpnede gruppene i mitt land. Det gjorde jeg effektivt og besluttsomt, når veiene til fred var stengte.

– Det er imidlertid uforstandig å tenke at målet med en konflikt er å eliminere motstanderen. Det å vinne ved våpen, utslette fienden, ta krigen til dens ytterste konsekvenser, er å gi avkall på å se motparten som et menneske, som noen man kan snakke med.

– Det første skrittet, som var avgjørende, var å slutte å se på geriljakrigerne som fiender, og ganske enkelt betrakte dem som motstandere. Å humanisere krig betyr ikke bare å begrense dens grusomhet, men også å anerkjenne motstanderen som likeverdig, som et menneske.

Juan Manuel Santos' sønn og kone hører rørt på Santos' nobeltale

Presidentens familie har hele tiden stilt seg bak hans fredsprosjekt og både ektefellen Maria Clemencia Rodriguez og barna Maria Antonia Santos og Martin Santos var synlig rørt da han takket for denne støtten.

Foto: NRK

Snakk med ofrene!

Han innrømmet at oppgaven med å gå fra krig til å skape fred tidvis har vært vanskelig og tung. Men fortalte at han valgte å følge rådet fra sin gamle foreleser Ronald Heifetz ved det amerikanske Harvard-universitetet:

«Når du føler deg motløs, sliten, pessimistisk, snakk alltid med ofrene. Det er de som vil gi deg pågangsmot og styrke til å fortsette».

  • «Dette er ofrenes nobelpris,» skrev Juan Manuel Santos på Twitter etter fredsprisutdelingen. «Jeg mottar denne på vegne av alle colombianere, som endelig ser slutten på en krig som har vart over et halvt århundre.»
Laster Twitter-innhold

– Og slik har det vært. Så ofte som jeg kunne, snakket jeg med ofrene for denne krigen og lyttet til deres hjerteskjærende historier. Noen av dem er med oss her i dag, og de minner oss om hvor viktig det er at vi bygger en stabil og varig fred, sa Santos.

Han bad deretter noen av sine spesialinvitere gjester som representerer ulike grupper som har lidd under den over 50 år lange interne krigen i Colombia, om å reise seg. Noen av dem ble bortført og holdt i fangenskap av FARC, andre er overlevende eller etterlatte etter paramilitære gruppers massakrerer.

Ofre for krigen i Colombia får applaus under fredspristildelingen

Representanter for ofrene ble spesielt hyllet av fredsprisvinneren. Et fullsatt Oslo rådhus svarte med rungende applaus.

Foto: NRK

– Og dette er det store paradokset jeg har opplevd: Mens mange av dem som ikke selv har lidd under konflikten motsetter seg freden, er ofrene mer rede til å tilgi, til å forsones, og til å møte fremtiden med et hjerte fritt for hat, fortsatte presidenten.

Han roste også FARC og geriljaens nåværendere ledere, som har bedt om tilgivelse og unnskyldning for handlinger som har rammet deres landsmenn hardt.

– Jeg refererer både til regjeringens forhandlere og de som forhandlet på vegne av FARC – mine motstandere – som utviste en sterk vilje til fred. Jeg ønsker å hylle denne viljen til å omfavne freden, til å oppnå fred, fordi uten den ville prosessen ha mislykkes.

Kompromisser er ikke perfekte

Nobelkomiteens ønsket med det mange mente var en for tidlig pris å oppmuntre presidenten til ikke å gi opp, selv om han hadde et splittet folk og en splittet nasjonalforsamling mot seg. De var også overbevist om at det var presidenten – som Colombias øverste leder – som måtte drive fredsprosessen videre.

– Utviklingen i de ukene som er gått siden annonseringen av årets fredspris, har på ingen måte svekket vår overbevisning på dette punkt, sa komiténestlederen.

Hun uttrykte i likhet med presidenten en lettelse over at han kunne dra til Oslo med en ny avtale med FARC i bagasjen. Dette til tross for at det fortsatt er kritiske røster til å inngå avtale med fienden.

– Politiske kompromisser er sjelden perfekte i sin balanse. Fredsavtaler er spesielt vanskelige å balansere. Det er likevel vårt inderlige håp at den reforhandlede avtalen som er undertegnet av partene og ratifisert av Kongressen, representerer en løsning som kan gi Colombias befolkning fred og positiv utvikling, sa Reiss-Andersen.

Kongefamilien under Nobelutdelingen til president Juan Manuel Santos

Kong Harald, dronning Sonja, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit var som normalt til stede under utdelingsseremonien i Oslo rådhus.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Tre kjennetegn

Nobelkomiteen valgte å trekke frem tre kjennetegn på den colombianske veien til fred som de mener kan være til inspirasjon for andre fredsprosesser.

– Det ene er viljen til å se ubehagelige og smertefulle fakta i øyene for å legge grunnlaget for en nasjonal forsoning, sa komiteens nestleder og pekte på opprettelsen av Colombias National Center of Historical Memory og publiseringen av senterets granskingsrapport «Basta Ya!» – «Allerede nok!» – som i detalj dokumenterte omfanget av borgerkrigens grusomheter.

– Det andre kjennetegnet er medvirkningen til ofrene og deres representanter. Forhandlingene mellom regjeringen og FARC har vært banebrytende ved å gi ofrenes representanter mulighet til å vitne om sine gruoppvekkende historier med partene til stede – og til å konfrontere overgripere fra alle sider av konflikten.

– Jeg vil i denne forbindelse gi honnør til FARC-geriljaens leder Rodrigo Londoño for at han så tydelig, og uten forbehold, har beklaget de lidelser FARC har påført sivilbefolkningen og bedt det colombianske folk om tilgivelse. Dette er et eksempel til etterfølgelse.

– Det tredje kjennetegnet ved denne fredsprosessen er at partene har kommet kritikerne i møte gjennom å invitere til en bred nasjonal dialog, sa Reiss-Andersen.

Hun understreket at selv om komiteen valgte å gi prisen til Santos alene, er den også ment som en hyllest til det colombianske folket. Og Santos på sin side viste til folket.

– I dag, etter seks år med vanskelige, alvorlige og tidvis intense forhandlinger, kan jeg fortelle dere og hele verden – med dyp ydmykhet og takknemlighet, og med støtte fra våre venner over hele kloden – at det colombianske folk er i ferd med å gjøre det umulige mulig.

President Juan Manuel Santos hilser på USAs tidligere Henry Kissinger

President Juan Manuel Santos hilste på USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger, som var til stede under seremonien. Kissinger ble tildelt Nobels fredspris i 1973 for å ha fremforhandlet en våpenhvileavtale under Vietnamkrigen, men kom aldri til Oslo for å hente prisen.

Foto: TOBIAS SCHWARZ / Afp

AKTUELT NÅ