NRK Meny
Normal

Ingrid Betancourt til stede når Colombias president får Nobels fredspris

Tidligere FARC-fange og presidentkandidat i Colombia, Ingrid Betancourt ble holdt som gissel av geriljaen i seks år. Hun er spesielt invitert av president Juan Manuel Santos til å være til stede når han mottar Nobels fredspris.

Ingrid Betancourt

Tidligere krigsfange Ingrid Betancourt er en del av reisefølge til fredsprisvinner Juan Manuel Santos.

Foto: Sylvie Corbet / Ap

Det er den colombianske avisen El Comercio som skriver at Betancourt er en av flere tidligere FARC-gisler som kommer til Oslo i forbindelse med at Colombias president er tildelt Nobels fredspris for sitt arbeid med å forsøke å avslutte den 50 år lange krigen mellom landets myndigheter og Farc-geriljaen.

Holdt lenket i jungelen

Ingrid Betancourt satt i FARCs fangenskap fra 2002-2008, etter at hun ble bortført under presidentvalgkampen samme år og holdt i fangenskap i den colombianske jungelen. Betancourt var geriljaens mest høyprofilerte gissel, selv den franske presidenten og regjeringen var involvert i forhandlingene for å få henne fri, gitt at hun også har fransk statsborgerskap.

Ingrid Betancourt

Det var slik den colombianske politikeren og presidentkandidaten ble presentert for verden, lenket i jungelen.

Foto: HO / AFP

I et intervju med den franske tv-kanalen France2, etter at hun ble løslatt, fortalte Betancourt om tiden som gissel.

– Fanger som skulle straffes, ble dratt etter lenkene gjennom gjørma, sa hun.

Gislene var ofte lenket til hverandre eller til et tre. De måtte sove under åpen himmel, selv i regnvær og ble dratt med på marsj i jungelen uten støvler. Hygieneforholdene var dårlige, som man kan forvente i en leir midt inne i en jungel, og Betancourt i likhet med andre pådro seg jungelsykdommer. Det var dårlig med mat, frukt og grønnsaker fantes ikke og frokosten bestod av en kopp kaffe og en maiskake.

– Etter det måtte vi fundere på hvordan vi skulle få de neste 11,5 timene til å gå. Under et fangenskap kommer det til et punkt hvor ingen lenger har noe å si til hverandre. Hvor alle satt tause i fellesskap, forteller Betancourt.

På flere tidspunkt var hun så deprimert og syk at hun ønsket å dø.

– Døden er et gissels mest trofaste venn. Tanken på selvmord er stadig med en, fortalte hun.

Har vært for fredsavtalen

Ingrid Betancourt var flere ganger nevnt som mulig vinner av Nobels fredspris, men i dag kommer hun altså til Oslo som en del av president Juan Manuel Santos sitt prisfølge.

Etter at forhandlingene mellom Colombias president og FARC-geriljaen endte med en fredsavtale, har den tidligere senatoren vært for avtalen.

Betancourt har uttalt at hun mener at den colombianske presidenten burde delt fredsprisen med FARC, men at hun allikevel var glad for at Santos ble tildelt prisen.

Clara Rojas

Clara Rojas var kampanjeleder og visepresidentkandidat for Ingrid Betancourt under presidentvalgkampen i 2002. Sammen ble de tatt til fange av FARC. Rojas ble sluppet fri 10. januar 2008, et halvt år før Betancourt, og fortalte at de underveis i fangenskapet var blitt splittet og ikke hadde sett hverandre de tre siste årene.

Foto: GUILLERMO LEGARIA / Afp

Colombianske aviser skriver at Betancourt kommer til Oslo sammen med flere andre som også har blitt holdt fanget av FARC. Blant disse er hennes tidligere visepresident Clara Rojas.

Rojas ble tatt til fange sammen med Betancourt, og gikk blant annet gjennom en fødsel mens hun satt i fangenskap. Faren skal ha vært en FARC-soldat som hun utviklet et forhold til under fangenskapet. Han ble henrettet for forholdet.

Barnet ble, da det var åtte måneder, sendt vekk fra leiren. Farc-kommandantene mente barnet utgjorde en sikkerhetsrisiko. Den lille gutten ble gitt videre til et sykehus av en lokal bonde som FARC hadde beordret til å ta seg av ham. Lokale FARC-ledere ble rasende da de senere fikk vite dette.

Clara Rojas ble gjenforent med sønnen etter at hun var satt fri i januar 2008, da var han 4 år. Emmanuel, som var navnet Rojas hadde gitt ham, ble sporet opp på et barnehjem i hovedstaden Bogota og ved hjelp av DNA kunne de fastslå at gutten var Rojas sønn. Nå er han 12 år og Rojas er opptatt av å beskytte ham fra offentligheten, slik at han kan leve et normalt liv med skole og venner til tross for sin dramatiske tilblivelse.

De hemmelige forhandlingene for å få Rojas løslatt gikk under navnet «Operasjon Emmanuel», etter at en politimann, som satt fanget sammen med Rojas, klarte å rømme og fortalte om fødselen og adskillelsen i jungelen.

Den tidligere FARC-fangen er fortsatt aktiv som politiker i hjemlandet og er medlem av nasjonalforsamlingen. Hun har lenge hevdet at forsoning og tilgivelse fra begge parter er den eneste veien ut av den mangeårige konflikten.

Ofrenes pris

Også Leyner Palacios er med som en av presidentens inviterte gjester.

Leyner Palacios

Leyner Palacios, som representerer familiene etter Bojayá-massakren, viser frem et dokument som krever umiddelbar implementering av fredsavtalen i Colombia.

Foto: LUIS ACOSTA / Afp

Palacios er leder for familiene til ofrene for Bojayá-massakren, massemordet som fant sted 2. mai 2002.

79 mennesker hadde søkt tilflukt i en kirke, men ble likevel drept under en konfrontasjon mellom FARC og en paramilitær gruppe. Massakren er fortsatt en av de mest blodigste hendelsene i den 50 år lange konflikten.

President Juan Manuel Santos uttalte da han fikk nyheten om at han var tildelt Nobels fredspris at han ville motta prisen på vegne av alle colombianere, og nevnte spesielt konfliktens ofre. Han har også bestemt seg for å gi prispengene som er i underkant av 8 millioner norske kroner til prosjekter og organisasjoner som arbeider for ofrene og for forsoning i landet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt