Nedstemt før det er foreslått

NRK og Klassekampen kunne i dag avsløre innholdet i PST-sjefens innlegg under en debatt om terror og åpenhet på Nordisk juristmøte kl. 15. i dag. I talen skal Benedicte Bjørnland etter planen be om flere virkemidler i kampen mot terror.

Etter at nyheten ble kjent, har både Frp, Høyre, Venstre, SV og KrF gått ut og sagt at det er uaktuelt for dem å gi PST slike fullmakter, mens Ap er kritiske, men avventende. Dermed er ønsket fra PST-sjefen i prinsippet nedstemt før det er ytret.

Les mer:

• Dette er stordata
• PST ber om nye og kontroversielle verktøy i kampen mot terror
• SV: – Går kaldt nedover ryggen

Frp: – USA er ikke et godt eksempel

– Jeg og Frp er skeptisk til en tilnærming der man automatisk skal lage masse data om alle menneskene i Norge som ringer, bruker e-post eller annet. Det må være slik at man kan ha mulighet til å hente data hos de man mistenker for å gjøre noe galt, men man kan ikke ta alle over en kam, sier Ulf Leirstein (Frp) til NRK.

– Frp er for at PST har en god del fullmakter for å kunne være i forkant av eventuelle trusler. Men det å ha en potensiell masselagring av data for hele Norges befolkning er vi meget skeptisk til. Man er faktisk uskyldig i til man er dømt skyldig, poengterer Frps representant i justiskomiteen.

Han er trygg på at Frps stortingsrepresentanter er samstemte mot denne typen virkemidler.

– De fleste som har fulgt med synes nok ikke USA er et prakteksempel på lagring og bruk av stordata. Det er noe med å mistenkeliggjøre hele sin egen befolkning. Det blir en type overvåkingssamfunn Frp ikke ønsker. USA går veldig langt, det tror jeg ikke vi skal gjøre i Norge. Dette forslaget går veldig langt og vil ikke få Frps støtte, sier Leirstein.

H: – Uaktuelt å vurdere forslaget

Nikolai Astrup, stortingsrepresentant i Høyre, er krystallklar på at Høyre ikke vil gå inn for økte fullmakter til PST:

– Fra Høyres side mener vi dette er et omfattende virkemiddel som det er uaktuelt å gå videre med eller i det hele tatt vurdere. Først må vi ha en debatt om implikasjonene for personvern, rettssikkerhet og samfunnssikkerhet. Det er viktig at en debatt av dette ikke blir hendelsesstyrt, men at våre tiltak bygger på våre solide rettsstatlige prinsipper.

– Det må gå en grense for hva myndighetene skal vite om oss, og selv om stordata nettopp skal se på data i det store, vil det være slik at dette er samlet sammen og sammenstilt av hver enkelts datatrafikk, sier Astrup.

– Regjeringen har varslet at de vil komme til Stortinget med en sak om oppfølging om EU-domstolens avgjørelse om Datalagringsdirketivet. Jeg mener den saken gir både regjering og storting et godt grunnlag for å både debattere og vurdere prinsipper for balansen mellom personvern og myndighetenes behov for sporsikring. Jeg håper og tror at vi i Stortinget skal bli enige om disse prinsippene på tvers av partigrensene, sier Astrup.

Ap: – Forstår at de ønsker seg dette

– Det er ikke vanskelig å forstå at sjefen for PST ønsker flere verktøy i kampen mot terror, men en del av terrorbekjempelsen er også å forsvare det demokratiet og den rettsstaten vi er så stolte av. Derfor må man være forsiktig med å ta i bruk stadig flere virkemidler i bruk som setter rettsstaten under press, sier Tajik.

Hun sier lagring og analysering av stordata er problematisk blant annet fordi personer som i dag ikke registreres av PST vil komme inn i sikkerhetstjenestens registre.

– Dette er problematisk fordi dette er en ganske massiv mengde med data som sammenstilt kan fortelle ganske masse om enkeltmennesket. Hva de mener, hva de har gjort og hvor de har vært. Det kan være et viktig verktøy for å bekjempe terror, men det kan også være noe som kan sette demokratiet og rettsstaten under press, sier Tajik.

KrF: – Kan komme på avveie

– KrF er prinsipielt imot tiltak som innebærer generell overvåking av uskyldige, og som indirekte medfører at man er skyldig før mistanken foreligger. Personvernet må beskyttes, og tiltaket som PST-sjefen fremmer gjør det motsatte, sier Ropstad.

Han påpeker at han har forståelse for at PST ønsker frie hjemler for å avsløre og forebygge kriminalitet, men mener det må vektes mot menneskers personvern og frihet.

– Demokratiske stater bør avstå fra den type totalitære virkemidler, sier Ropstad.

– PST-sjefen påpeker at lagring av stordata kun skal brukes til å analysere trender etc, men vi kan aldri være sikre på at slik lagring og bruk ikke kommer på avveie. KrF er derfor svært kritisk til forslaget fra PST, sier han.