– På slutten av måneden har man ikke penger til mat

– Den siste uka har man ikke råd til mat, samme hvor flink man er til å budsjettere, sier Joshua Jallow (57).

Selv hadde Oslo-mannen 5500 kroner å leve for i måneden da han gikk på sosialhjelp.

57-åringen forteller om en hverdag der mye tid og krefter gikk med til å planlegge hvordan han skulle få pengene til å strekke til.

– Det er så vidt man har råd til månedskort, og man må telle kronene hver dag. Likevel må man på Blå Kors eller Fattighuset for å spise mat på slutten av måneden, sier Jallow til NRK.

– Fattigdom fører til passivitet

Han er glad for at Nav nå råder den rødgrønne regjeringa til å øke de veiledende satsene for sosialhjelp i tråd med lønnsveksten.

Rådet blir gitt i en intern rapport om fattigdomsbekjempelse som NRK har fått tilgang til.

«Dersom sosialhjelpsytelsene holdes på et svært lavt nivå, og man lever på sosialhjelp over lengre tid, vil det for mange være vanskelig å få til endringer i livet sitt. Å leve i fattigdom fører heller til passivitet, marginalisering og isolasjon enn til økt aktivitet», skriver Nav i rapporten som Arbeidsdepartementet har bestilt.

• Les også: 1 av 10 i Oslo telles som fattig
• Les også: – Ante ikke at det var så ille

Men forslaget får en lunken mottakelse av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.

– Her er det ulike faglige syn. Jeg tar til etterretning det Nav sier, men det viktigste for meg er at det rundt omkring i landet gjøres en god individuell vurdering, sier hun til NRK.

Hun understreker at de veiledende satsene er nettopp veiledende, og at det er opp til den enkelte kommune at sosialhjelpsmottakeren får den hjelpa de har krav på.

Følger ikke lønnsveksten

Men ifølge Navs egen rapport er brukeren ofte prisgitt den enkelte saksbehandlers skjønn og hjemkommunens økonomi når beløpet skal fastsettes. Resultatet er at «variasjonene slår tilfeldig ut», hevder Nav.

Sammenlignet med den generelle lønns- og prisveksten i samfunnet har sosialhjelpa i realiteten gått ned i Norge.

Selv om arbeidsledigheten har gått ned på 2000-tallet, har det ikke blitt færre nordmenn som lever med såkalt vedvarende lavinntekt.

Nav påpeker i sin rapport at regjeringas fremste virkemiddel i kampen mot fattigdom er å få langtidsmottakere av sosialhjelp ut i jobb, utdanning eller over i andre trygdeytelser.

Sosialhjelpa er nemlig ikke ment å vare over tid. Som Nav selv skriver:

«Den økonomiske hjelpen er ikke dimensjonert til langtidsmottak.»

Sosialhjelp kalles ofte velferdsstatens siste sikkerhetsnett, og gis kun til personer som ikke har andre muligheter til å skaffe seg inntekt.

I tillegg til å sørge for at folk har råd til mat og andre livsnødvendigheter, skal sosialhjelpa bidra til at mottakeren blir i stand til å klare seg selv på sikt.

Frykter folk ikke gidder å jobbe

Men siden sosialhjelpa skal være midlertidig, har politikere ofte vært skeptiske til å øke den for mye.

– Det er jo det evige dilemmaet man har, medgir arbeidsminister Bjurstrøm.

– Hvis man baserer sosialhjelpa på et nivå som gir et inntrykk av at det er en ytelse man kan leve av over tid, så mister man også det nødvendige trykket i systemet som sier at folk skal ut av dette, enten over i en annen trygdeytelse eller ut i arbeid.

Men ifølge Nav er denne bekymringa sterkt overdrevet.

I sin rapport viser de til nyere forskning som tyder på at fattigdom går i arv. Dermed er det ikke sosialhjelpas størrelse, men bakenforliggende sosiale problemer som gjør at folk ikke kommer seg i jobb.

«På denne bakgrunn er det grunn til å legge større vekt på å styrke og videreutvikle det sosialfaglige arbeidet, og legge mindre vekt på en bekymring om at sosialhjelpmottak kan være avhengighetsskapende,» skriver Nav.

– Handler om verdighet

Joshua Jallow er enig. Han fnyser av påstanden om at sosialhjelp blir for attraktivt dersom brukerne får mer penger.

– Det er ikke slik at bare man har litt mer penger så vil man ikke jobbe. Hvem er det som bare vil gå hjemme? Ingen!

• Les også: – Nedverdigende å få penger uten å gjøre noe
• Les også: – Presser folk inn i uføretrygd

57-åringen sier livet har blitt mye bedre etter at han fikk en tiltaksjobb i miljøpatruljen i Alna bydel.

– Det gir livet mening at man har et sted å gå, sier han.

De tusen kronene han tjener ekstra hver måned gjør livet lettere å leve. Men vissheten om at han gjør en innsats og er en del av et arbeidsfellesskap betyr uendelig mye mer.

– Da føler du deg som et menneske igjen. Alle fortjener verdighet.