Ei mor vandrer hvileløst fram og tilbake mens hun observerer de ansatte i Statens Naturoppsyn som graver fram hiet der de tre nyfødte ungene hennes ligger og sover.
– Jeg blir aldri vant til å ta livet av små jervevalper. De har ofte ikke engang vært ute og sett dagens lys, så det er rett og slett utrivelig, sier fellingsleder i Sør-Norge Lars Gangås.
UTRIVELIG: Fellingsleder i Sør-Norge for Statens Naturoppsyn Lars Gangås liker ikke jobben med å gjøre hiuttak.
Foto: Jørn Nordli / NRK
Det sa han i serien Villmarkens voktere, som første gang ble sendt på NRK i 2016. Der kunne seerne følge de ansatte i Statens Naturoppsyn som utfører jobben med å gå inn i hiet og hente ut mor og barn for å ta livet av dem.
– Barbarisk avliving
Stortinget har bestemt at det skal være 39 jervekull i Norge hvert år. For å holde antallet jerv nede gjennomføres det lisensjakt på høsten, men i tillegg brukes den omdiskuterte metoden hiuttak. Nå krever Naturvernforbundet at myndighetene slutter med denne praksisen.
– STANS HIUTTAK: Fagleder i Naturvernforbundet Arnodd Håpnes.
Foto: Naturvernforbundet
– Dette er en barbarisk metode som brukes kun for å redusere bestanden av en sterkt truet art i norsk natur, en forkastelig metode, sier fagleder i Naturvernforbundet Arnodd Håpnes.
Hovedregelen er at alt vilt er fredet i yngletida når ungene dier mora, men for jerven har myndighetene gjort et unntak. Fra 2001 og til i dag er det gjennomført 142 hiuttak i Norge, noen år har 17 kull blitt avlivet på denne måten.
JERV TAR MEST SAU: Denne sauen møtte jerven i Luster i Sogn og Fjordane i 2011.
Foto: Statens naturoppsyn
Jerven tar mest sau
Blodige sauekadavre og ihjelrevne rein er grunnen til at jervebestanden i Norge må holdes nede. Jerven er det rovdyret som tar flest sau, mens bare gaupa tar flere rein enn jerven.
Statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet trekker fram nettopp hensynet til beitenæringa når han skal forklare hvorfor hiuttak brukes i dag.
MÅ VEIE HENSYN: Statssekretær i Klima- og miljødepartementet Atle Hamar (V).
Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten / NRK
– Hiuttak har vært den måten å regulere jervebestanden på som gjør at vi kommer i tråd med bestandsmålet. Vi må både ivareta hensynet til jerven som et rovdyr og på den andre sida beitenæringa.
Han legger til at bruken at hiuttak nå skal evalueres.
– Det har vært en evaluering på dette som er ferdig i disse dager (februar 2018), og så skal vi vurdere dette på nytt.
Jeg blir aldri vant til å ta livet av små jervevalper. De har ofte ikke engang vært ute og sett dagens lys, så det er rett og slett utrivelig.
Lars Gangås, fellingsleder i Sør-Norge for Statens Naturoppsyn
Sesong for hiuttak
15. februar var lisensjakta for jerv ferdig og vi går nå inn i perioden der hiuttak normalt gjennomføres. Vi spurte Hamar om det skal gjøres hiuttak i år:
– Hiuttak kommer sikkert til å bli brukt i år også, nettopp for å forvalte bestanden på beste måte, avslutter han.
Tispa og de tre valpene i starten av artikkelen endte sitt liv slik:
