Næringsministeren kritisk til toppsjefenes lønn

Toppsjefene i Yara og Telenor er blant konsernsjefene i statlige eide selskaper som tjener mest. Sigve Brekke i Telenor fikk i 2018 utbetalt lønnsytelser for 15,6 millioner kroner, mens konsernsjef Svein Tore Hoelseter i Yara fikk 13,1 millioner kroner.

Dette kommer frem i Statens eierberetning som legges frem tirsdag.

Nærings- og fiskeridepartementet benyttet i vår sjansen til å kritisere Telenor og Yara på generalforsamlingene. Departementet uttrykte denne misnøyen mot lederlønningene gjennom protokolltilførsler.

Sterk kritikk

Næringsministeren utdyper kritikken overfor NRK.

– Det er det sterkeste virkemiddelet vi som eiere har for å si ifra. Dette er veldig sterke signaler fra staten og det sterkeste vi har overfor selskapene, bortsett fra å skifte ut styret, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til NRK.

Næringsdepartementet skal i lengre tid ha irritert seg over lukkethetskultur om lederlønningene i Telenor, og det skal ha toppet seg da det gjennom oppslag i Dagens Næringsliv ble kjent hvor stor sluttpakken til Berit Svendsen var da hun i høst sluttet i Telenor etter maktkamp.

Næringsdepartementet reagerer også sterkt på Yaras praksis med å gi bonuser til ledelsen. Etter det NRK kjenner til skal departementet mene det kan virke som om de store bonusene blant toppene i Yara er en del av fastlønnen og at bonusen ikke er resultatbetinget.

Staten er storeier i flere titalls selskaper og eier selskaper som til sammen er verdt 800 milliarder kroner. Børsnoterte selskaper som Yara, Telenor, Equinor og DNB er delvis eid av staten, mens Vy, Statkraft, Norsk Tipping og helseforetakene er blant virksomheter som staten eier 100 prosent.

Staten har som prinsipp å aldri detaljstyre eller engasjere seg i den daglige driften av selskapene, men styrer gjennom å velge sine representanter til styret.

Ikke åpenhetskultur

– Vi mener at disse to selskapene, Yara og Telenor ikke godt nok har fulgt opp prinsippene som staten har til lønn av ledere, sier Røe Isaksen.

Prinsippene er at det skal være åpenhet om lederlønnen, og at lønnen skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende.

Til kritikken fra næringsministeren sier selskapene dette:

– Telenor tar dette til etterretning. Vi har hatt dialog med departementet om vår lederlønnserklæring. Vi har også fått spørsmål fra departementet om sluttavtaler, og har besvart disse. Det er Telenors vurdering at avtalene er innenfor statens retningslinjer, sier kommunikasjonssjef Hanne Knudsen i Telenor.

Staten er en betydelig eier at telegiganten med en eierandel på 53,9 prosent. Telenor lover å skjerpe seg i fremtiden.

– Som vi også sa på generalforsamlingen vil vi i fremtidig rapportering gi mer utfyllende informasjon vedrørende praksis i forbindelse med sluttavtaler, sier Knudsen.

Staten eier 36, 2 prosent av den verdensledende gjødselprodusenten Yara. Selskapets talsmann Thor Giæver skriver i en melding til NRK :

– Det stemmer at Den norske stat ved Nærings- og fiskeridepartementet på vår generalforsamling 7. mai ba om noe mer utfyllende informasjon i Yaras fremtidige retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse for ledende ansatte. Spørsmål om lønn til ledende ansatte er en del av det vi anser som den normale løpende dialogen med vår eiere, og dette vil således være et naturlig samtaletema også fremover.

Gode lønninger på toppen.

Tirsdag legger næringsministeren frem Statens eierberetning for 2018. Det er en form for selvangivelse og gjennomgang av alle selskaper hvor staten eier direkte hele eller store deler av norske virksomheter.

NRK har fått innsyn i eierberetningen. Her fremkommer også de totale lederlønningene i alle selskapene staten eier helt eller er stor eier i. Tallene kan inneholde både lønn og bonus- eller insentivordninger.

Rapporten avdekker at 15 av toppsjefene i de statlige eide selskapene har fått over 10 prosent lønnsvekst. Dette gjelder følgende selskaper:

• Telenorsjefen: 11 prosent, 15,6 millioner kroner
• Yarasjefen: 16 prosent, 13,1 millioner
• Equinorsjefen: 12 prosent, 16,8 millioner
• Sjef for Kongsberggruppen, 13 prosent: 8,8 millioner
• Sjef for Flytoget: 15 prosent, 3,5 millioner kroner
• Sjef for Investinor: 12 prosent, 2,8 millioner
• Sjef for Posten Norge. 19 prosent, 5,7 millioner.
• Vysjefen: 12 prosent, 6,2 millioner
• Mantenasjefen: 12 prosent, 2,3 millioner
• Sjefen for Carte Blanche: 30 prosent, 1,06 millioner
• Eksportkredittsjefen: 15 prosent, 3,6 millioner
• En tur: 10 prosent, 2,1 millioner kroner
• Gassnovasjefen: 23 prosent, 3,04 millioner
• Sjef for Norsk Tipping: 13 prosent, 2,7 millioner
• Sjef for Norske tog: 11 prosent, 2,5 millioner.

Konsernsjef Rune Bjerke i DNB er blant de best avlønnende, med 14,2 millioner kroner i totale lønnsytelser. Bjerke fikk med dette en lønnsvekst på fem prosent i 2018, mindre enn mange av sine sjefskolleger.