– Jeg har søkt på ti steder, men ingen tar inn på grunn av covid-19, sier Mehdi Nisrullah.
Han skal etter planen ut i lære i juni, men det er trangt om plassene.
24 prosent av alle som søkte, fikk ikke tilbud om lærlingplass i fjor. Koronapandemien har gjort det enda vanskeligere.
Skal være like bra som læreplass
Nå vil regjeringen lovfeste retten til at elever enten får læreplass eller får et likeverdig tilbud.
– Vi garanterer at alle skal få et godt tilbud som tar dem frem til et fagbrev, sier Melby.
I dag finnes det allerede et tilbud til de som ikke får lærlingplass. Da kan de få gå et år til på skole. 1183 elever takket ja til dette i 2019.
– Men dette tilbudet er for dårlig, og vi ser at mange ikke benytter seg av det. Det er derfor vi trenger et tilbud som er attraktivt og som flere greier å fullføre, sier Melby.
Nå gir de 200 millioner kroner til fylkeskommunene for opprustning av dette tilbudet. Det skal bli like bra som å være i lære hos en bedrift. Melby lover at det vil være like mye praksis og tett samarbeid med arbeidslivet.
Vil aldri bli det samme
Elevorganisasjonen mener opprustning av skoletilbudet er et steg i riktig retning, men at det ikke kan erstatte det å gå ut i lære i en bedrift.
– Det er best å være i bedrift. Du får oppfølgning på arbeidsplassen, og en dypere forståelse av faget, sier påtroppende leder Edvard Botterli Udnæs.
Melby sier målet fortsatt er at flest mulig får læreplass i bedrift.
– Vi er avhengige av at private næringsliv og virksomheter også stiller opp og tilbyr lærlingplasser. Men derfor må vi sørge for at de som ikke får lærlingplass også får et fullverdig tilbud.
Bedre enn ingenting
Dersom Nisrullah ikke får en lærlingplass vurderer han å ta påbyggingsfag og senere etterutdanning. Aller helst vil han ut i en bedrift.
– Bedrift er mye bedre enn skolen. Det handler jo også om det sosiale. Hvis ikke det går, så kan to år ekstra på skolen være et greit alternativ – hvis jeg må, sier han.
Ta to fagbrev
Regjeringen vil også gjøre det mulig å ta et fagbrev til, selv om du allerede har fagbrev i noe. I dag kan man kun ta fagbrev i ett fag via ungdomsretten på videregående.
– Vi må løfte status på fagbrev. Og sikre og anerkjenne at det er viktig kunnskap vi trenger, sier barne- og familieminister Kjell-Ingolf Ropstad.
I den nye reformen for videregående opplæring er målet at minst ni av ti elever skal fullføre videregående skole, og at flere enn i dag skal få fagbrev.