Den skjebnesvangre dagen da 16 godsvogner ble til et løpsk tog hadde Cargonets ansatte og ansatte i Jernbaneverkets sentral nettopp kommunisert over radiosambandet om hvor Cargonet skulle videre ute på sporene ved godsterminalen på Alnabru.
Da skjedde den store feilen - de misforstod hverandre. Bremsene i sporet ble åpnet selv om det ikke var koblet til noe lokomotiv og de kunne dermed trille fritt.
Cargonets ansatte hadde akkurat lagt til en ekstra vogn på vognsettet som stod parkert på Alnabru. De ville forflytte seg vekk til et område sør på godsterminalen uten å ta med seg vognene, og ba om å få grønt lys. Det kom derimot ikke noe grønt lys og de på lokomotivet lurer på hva som skjer.
– Vi pratet sammen, og signalet kom ikke. Så jeg sa til lokføreren at nå kan vi kanskje purre, har skiftelederen fra Cargonet forklart under rettsaken mot selskapet etter Sjursøya-ulykken.
Les også:
Men i det skiftelederenan snur seg mot sambandsradioen i retning sør oppdaget han at noe var veldig galt. Vognene han trodde han hadde satt fra seg i sporbremsene trillet av seg selv.
– Vi så bak oss, og så at togstammen var i bevegselse nedover, forteller skiftelederen i Cargonet.
Da ble det ikke purring på hvorfor de ikke fikk grønt som var buskapet over radiosambadet. Det var i stedet en irritert Cargonet-ansatt som tok kontakt med Jernbaneverkets sentral. Han lurte på hva i all verden som skjedde siden bremsene i sporene var skrudd av.
Les også:
– Hva er det dere driver med der? Jeg har bare bestilt et signal ut i nordenden, skal budskapet ha vært slik skiftelederen selv forklarer seg i Oslo tingrett i dag.
Den ansatte i Jernbaneverket skjønte da at den store misforsåelsen hadde skjedd, og måtte starte arbeidet med å forsøke å bremse togene. Bremseforsøkene klarte likevel ikke å stoppe vognene og de tok turen helt ned til Sjursøya hvor tre mennesker mistet livet og flere ble alvorlig skadd.
Les også:
Les alt om: Sjursøya-ulykken
– Regnet med at han kom med hele toget
For i Jernbaneverkets sentral på Alnabru hadde den ansatte på jobb trodd at Cargonets folk ute på sporet ville ta med seg alle vognene sørover fordi de var klare til å bli lastet med containere.
– De hadde hentet en vogn og satt den på. Da er det som regel slik at de er klare og skal flytte vognsettet, forklarte togekspeditøren som jobber i Jernbaneverket i retten
I retten var det uenighet mellom de ulike vitnene om hva som faktisk ble sagt da Cargonet over radioen ba om klarering for å kjøre og å få stilt signaler.
Les også:
Disse samtalene over radiosambandet var på et system som heller ikke tar opp kommunikasjonen, og det finnes dermed ikke sikker dokumentasjon.
Les også:
– De sa de var klare til å kjøre ned mot g-spor for å ta imot et ankommende tog der, forklarte den ansatte i Jernbaneverket.
Togekspeditøren tok så hensyn til at Cargonet skulle ha med seg alle vognene sørover, og ba toget om å kjøre ekstra langt bak et bestemt signalpunkt for å ikke stå i veien.
– Jeg regna med at han kom med hele det lange toget. Derfor ga jeg beskjed om at de måtte forbi et bestemt signalpunkt for at vi skulle få kjørt et annet tog forbi det lange toget han hadde med seg, forklarte den ansatte i Jernbaneverket.
Etter at signalene er satt sørover og bremsene er løsnet går det opp mot to minutter før de oppdager at de har misforstått hverandre. Da er det Cargonet som tar kontakt over radiosambandet ute fra sporet.
– Han sier på radioen at vognene triller og at de ikke er koblet til lokomotivet.
– 110 prosent sikker
Et av punktene det i retten var uenighet om, var rundt om det ble sagt over sambandet om Cargonet hadde tenkt seg ut av sporet med sporbremsen via nord, eller om de skulle kjøre direkte sørover.
Den Cargonet ansatte forklarte i retten at han var sikker på at han hadde bedt om å få kjøre nordover fordi han ikke skulle ha med seg vognene og stod på nordsiden av dem.
– Jeg er 110 prosent overbevist om at jeg sa ut av sporet i nord, forklarte den Cargonet-ansatte.
Ifølge den ansatte i Jernbaneverkets sentral var det derimot ikke tatt med noen retningsangivelse i ønsket om spor for å reise sørover.
– Skiftepersonalet sa bare at de var klare til å kjøre, og så er det opp til oss å bestemme hvilket spor de skal få kjøre til, forklarte togekspeditøren.
Sa de noe om hvilken retning?
– De sa bare at de var klare til å kjøre.
Skiftelederen har som vitne sagt han sa han skulle nordover?
– Det oppfattet i alle fall ikke jeg, var svaret fra togekspeditøren som har jobbet ved sentralen kalt sentralstillverket ved Alnabru siden 1993.
Misforstålser uten gjentakelse
I Havarikommisjonens rapport er det kommet frem at det ikke fantes gode rutiner for at viktige muntlige beskjeder over radiosambandet ble gjentatt. Noe som ble bekreftet i retten i dag, til tross for at denne formen for gjentakelser ble et krav i regelverket fra slutten av 2009.
Les også:
Les også:
– Jeg var kjent med kravet om gjentakelser, men det var ikke vanlig at det ble praktisert mellom skiftepersonalet. Det var bare sånn det var. Det var sånn alle gjorde det, forklarte togekspeditøren fra Jernbaneverket.
Også den ansatte i Cargonet innrømmet at det ikke hadde vært gjentatt over radiosambandet hva de prøvde å kommunisere for å sikre seg at den andre hadde forstått det riktig. Dette er noe den ansatte har tenkt en del på etter ulykken.
– Når du leser hvordan dette skulle gjort med repitisjoner blir jeg veldig ydmyk. Jeg har ikke lykkes med å gjøre den ansatte i sentralen god, sier personen som jobbet ute på sporet for Cargonet den dagen.
Etter ulykken har den ansatte i Cargonet tenkt mye på hvordan det egentlig kunne skje, og hvordan bremsene i sporene ble åpnet ved en feiltakelse.
– Jeg har spurt meg selv. Hvordan var det mulig? Hvordan var det mulig?
Hvorfor tror du sentralen løsnet bremsen?
– Det har jeg hatt mange timer som jeg har lurt på. De må av en eller annen grunn ha klart å misforstå, sier skiftelederen fra Cargonet.
Men det er heller ikke første gang han opplever misforståelser over radiosambandet – bare første gang de får så alvorlige følger.
– Jeg har selv vært delaktig i noen misforståelser tidligere. Slike misforståelser kan oppstå fra tid til annen, sier skiftelederen i vitneboksen i retten.