Overlevde mens han satt i traileren som ble kastet rundt på Sjursøya

Den 45 år gamle trailersjåføren Tom Erlandsen var på sin tredje tur til godsområdet nede på Sjursøya den dagen livet hans, og mange flere, ble snudd på hodet av løpske godsvogner i hastigheter på over 120 km/t raste inn på området.

Alt om: Sjursøya-ulykken

– Jeg hørte en forferdelig metallisk skrapende lyd. Så jeg tittet i speilene fordi jeg trodde det kunne være noe galt med min bil. Der ser jeg noe som beveger seg fort, og det spruter opp fra bakken med løv og andre ting, forteller Erlandsen.

Det er hans bil vi har sett på veldig mange av bildene fra stedet etter ulykken. Den står som en øy midt i alt kaoset.

Under ulykken handlet sjåføren instinktivt, tråkket på gassen og kan dermed ha kommet seg den lille distansen slik at vognene traff hengeren og ikke førerhuset.

– Jeg husker at det gikk rundt og rundt, og det var tilhengeren som ble truffet. Jeg satt i bilen hele tida og var med på hele karusellturen bortover i en 30-40 meter, forteller sjåføren i retten.

I det hengeren til traileren ble truffet av godsvognene ble den kastet rundt og nesten brettet rundt førerhuset forklarer mannen som satt inne i kjøretøyet.

– Du føler deg vanligvis ganske trygg når du sitter i et svært vogntog, men når du blir kastet rundt som i en liten lekebil er ikke følelsen god, sier Tom Erlandsen om hvordan det var å bli truffet av vognene.

Han fikk ikke veldig store fysiske skader under selve ulykken, men sliter i dag psykisk og med tankene på hvorfor akkurat han skulle overleve.

– Han sa det var mye igjen av livet

Før vognene kom susende hadde sjåføren passert ekspedisjonsbygget der den avdøde Leif Kåre Nordmo gikk inn for å ordne papirene sine. I går fikk vi høre hvordan en av de overlevende kunne beskrive at Nordmo stod og kopierte papirer da han ble truffet av godvognene som knuste seg gjennom veggene.

– Jeg skulle ikke ta kopier, og stod derfor ikke ved kopimaskinen. Likevel stressa jeg litt, men Nordmo sa at det var mye igjen av livet da jeg møtte ham der, forteller Erlandsen.

Like etterpå raser godsvognene gjennom bygget der Nordmo står og kopierer. Erlandsen hadde kjørt inn på havneområdet.

– Det regner papirer og plankebiter, og tilhengeren min er brettet rundt bilen og foran bilen, forklarer han og sier at han etter smellet kom seg ut av førerhuset og ned på kaia.

Der fant han selv en av de avdøde like etter at vognene hadde endt sin ferd inne i ekspedisjonsbygget og ut på havet. Etter kort tid kommer redningsarbeiderne.

– Jeg sendte redningsarbeiderne til bygget og sa at det er flere folk inne i bygget. For jeg visste jo at det i alle fall skulle være fire personer der før ulykken, sier den 45 år gamle trailersjåføren.

– Hvorfor døde ikke jeg?

I ettertid sliter mannen med tanker om hvorfor ting skjedde som de gjorde. Han har søvnproblemer og folk rundt ham forteller at han har forandret seg som person og blitt vanskeligere å ha med å gjøre.

– Jeg føler at livet er gått i svart. I det ene øyeblikket kan jeg ha en fin dag, i det neste kan jeg lure på hvorfor er jeg her. Hvorfor døde ikke jeg, spør Erlandsen fra vitneboksen i Oslo tingrett.

Selv om han ble sykemeldt etter ulykken har trailersjåføren Tom Erlandsen valgt å komme seg på jobb. Det er det som driver ham i dag, og han forteller at han ikke klarer sitte stille og derfor heller ikke klarer å ha fri eller ferie.

Tankene rundt rettsaken og at han selv skulle vitne har også vært tungt og fått tilbake mange av de vonde tankene.

– Natt til i dag sov jeg ikke mer enn halvannen time. Alt kommer opp igjen, og jeg våkner av at toget omtrent står inne på soverommet. Kona måtte gå å legge seg et annet sted fordi jeg er så urolig, sier sjåføren.