NRK Meny
Normal

Cargonet erkjenner ikke skyld for Sjursøya-ulykken

I løpet av bare åtte minutter gjorde godsvognenes ferd fra Alnabru til Sjursøya enorm skade. Tre mennesker mistet livet og flere ble skadd. Politiet pekte på Jernbaneverket og Cargonet, og nå ender saken mot godsselskapet i retten.

Flyfoto av sammenrast terminal på Sjursøya
Foto: Åserud, Lise / Scanpix

Onsdag den 24. mars i fjor gikk det veldig galt. 16 tomme godsvogner begynte å trille ukontrollert fra terminalen på Alnabru, og endte på havneområdet på Sjursøya.

Les: – Vognene kom i en voldsom fart

Der knuste de et ekspedisjonsbygg og kolliderte med flere kjøretøy før noen av vognene endte på havet.

I sammenstøtene døde tre personer, og fire personer ble omfattende skadd.

Cargonets forsvarer Morten Hugo Berger

Cargonets forsvarer Morten Hugo Berger svarte et klart nei da selskapet som er tiltalt ble spurt om de erkjente straffskyld.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Som ansvarlig for ulykken har politiet pekt på to instanser spesielt, Jernbaneverket og Cargonet. De er av politiet og påtalemyndigheten sett som lovbrytere fordi de ikke har fulgt reglene i blant annet Jernbaneloven for å hindre ulykker, og illegges ansvar for både dødsfallene og skadene personene på Sjursøya fikk.

Statsadvokaten i Oslo ila Jernbaneverket en foretaksstraff på 15 millioner kroner etter togulykken på Sjursøya i mars i fjor, der tre mennesker mistet livet og fire ble skadd.

CargoNet fikk en foretaksbot på 7 millioner kroner, men har i motsetning til Jernbaneverket ikke godtatt boten og tar i stedet saken for retten.

Are Kjensli i Oslo tingrett

Også Cargonets administrerende direktør Are Kjensli er til stede i retten under den første dagen i rettsaken mot selskapet.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

I dag har selskapet ved sin forsvarer valgt å erklære at de ikke erkjenner straffskyld for ulykken som skjedde i mars i fjor.

De etterlatte og skadde har også reist krav om oppreisningserstatning fra selskapet i rettsaken som nå går for Oslo tingrett.

Les også: Rettssak mot CargoNet etter Sjursøyø

Blir selskapet dømt vil de være erstatningspliktige, og en forhandling om erstatningene vil skje.

Statens havarikommisjon fordeler ikke skyld rettslig, men hadde som oppgave da de laget sin ulykkesrapport å finne feil og rutinesvikt som førte til ulykken. Målet deres var å peke ut hva man kunne gjort anderledes og hva samfunnet kan lære.

Den ville ferden

Den skadelige ferden startet ved godsterminalen på Alnabru den marsdagen.

Video Rekonstruksjon av ulykken på Sjursøya

Rekonstruksjon av ulykken på Sjursøya

Klokken 13:07 begynte vognene å bevege seg, og det ukontrollert uten at noen kunne stoppe dem.

Statens havarikommisjon har pekt på at det var mangler og misforståelser mellom togleder på Alnabru, skifteleder og skiftestasjon som førte til at sporbremsene ble koblet fra uten at vognene var koblet til noe lokomotiv som kunne holde dem igjen.

Les også: Havarikommisjonen peker på feilprioriteringer før Sjursøya-ulykka
Les også: - Trafikkflyt foran sikkerhet

Samtidig har havarikommisjonen pekt på systematiske mangler i rutiner og oppbygning av godsterminalen og jernbanesporene som gjorde at det ikke var tilstrekkelige systemer og barrierer som kunne hindre en slik ulykke.

På grunn av alle disse feilene og uheldige omstendighetene begynte vognene å trille. De forlater godsterminalen og starter sin ville ferd og hastighetsøkning på veien ned til Sjursøya.

Klokken 13.10 paserer vognene Bryn og har da en hastighet på rundt 70 km/t, men hastigheten bare fortsetter å øke. Jernbaneverket forsøkte da å gjøre klar en sporsperre ved Loenga for å stoppe godsvognene.

Men det gikk ikke. Vognene bare kjørte rett gjennom sporsperren fordi de da hadde fått en mye høyere fart.

I løpet av ferden har vognene en hastighet på hele 130 km/t, ifølge Statens Havarikommisjon.

Ingenting klarte å stoppe dem, og de endte sin ferd på Oslo havns område på Sjursøya.

Kl. 13.15 kommer godsvognene til Sjursøya og de første ni vognene sporer av. Vognene begynner å treffe kjøretøyer og mennesker. En person dør og en blir skadd allerede før vognene når kaiområdet.

Godsvognstamme foran sammenrast terminalbygg Sjursøya

Godsvognene knuste terminalbygningen helt, og drepte to personer som oppholdt seg der.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Senere fortsetter sju vogner videre ned mot kaia.

Vognene raser inn i terminalbygningen nede på godsterminalen til Oslo havn. To personer dør momentant i sammenstøtet, og flere blir skadd.

Blant annet ble en gravid kvinne alvorlig skadd, mistet barnet og lå på sykehus i mange måneder.

De som jobbet i terminalbygget ble enten inneklemt i ruinene eller de ble kastet langt bortover kaiområdet.

Erstatningskrav

I tillegg til å avgjøre om Cargonet kan stilles ansvarlig for ulykken og dødsfallene vil retten i løpet av rettsaken avgjøre om de er erstatningspliktige.

De etterlatte og skadde ønsker en slik erstatning fra selskapet.

Talsperson for de pårørende, Leif Erik Nordmo, forteller at i alt 13 pårørende og skadde etter ulykken, vil fremme krav om oppreisningserstatning i størrelsesorden fra 75.000 til 1 million kroner.

Nordmo mistet sin far i ulykken. Han forteller at fire bistandsadvokater er engasjert i arbeidet med erstatningskravene.

– Kravene fremmes som såkalte fastsettelsessøksmål. Det vil si at retten bare tar stilling til om vilkårene for oppreisningserstatning er til stede, sier rettens formann Per Gammelgård.

Leif Erik Nordmo om bøtene

Slik reagerte Nordmo da det ble kjent at Jernbaneverket og Cargonet ble ilagt forelegg for ulykken.

Oppreisningserstatning ble tidligere ofte kalt erstatning for tort og svie, eller tort og smerte, dvs. tap som ikke er av økonomisk art.

Enige om hendelsesforløpet

Aktor i rettssaken mot CargoNet, politiadvokat Carl Graff Hartmann i Oslo politidistrikt, sier at partene er enige om selve hendelsesforløpet, men uenige om den rettslige forståelsen.

Selv om uenigheten dreier seg om juss og ikke hendelsesforløpet, vil det bli ført over 20 vitner under rettssaken for at retten skal få grundig innsikt i sakens realiteter.

– Jeg ser ikke fram til rettssaken og måtte forklare nok en gang hvordan jeg har det. Det ripper opp i sårene, sier Leif Erik Nordmo.

Han stiller seg undrende til at CargoNet ikke vedtok boten og beklager at det ble nødvendig med rettssak. Også CargoNet mener det er beklagelig at saken nå havner i rettsapparatet.

– Men vi mener vi ikke var skyldig i ulykken på den måten som angis i premissene for foretaksstraffen, og da må den prøves rettslig, sier direktør for informasjon og strategi i CargoNet, Bjarne I. Wist

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger