Mener regjeringens drøm om klimavennlig biodrivstoff er en illusjon

Kritikken har haglet det siste året mot regjeringens biodrivstoffpolitikk. I fjor var halvparten av biodrivstoffet i Norge laget av palmeolje, noe mange mener fører til rasering av regnskog.

Det handler om å lage biodrivstoff av rester fra industri, landbruk eller skogbruk, som for eksempel brukt frityrolje, slakteavfall eller skogsavfall, i stedet for palmeolje. Biodrivstoff laget av dette kalles avansert biodrivstoff.

Regjeringen har sagt at bruken av avansert biodrivstoff skal opp, mens palmeolje etter sigende skal fases ut fra 2020.

Men såkalt avansert biodrivstoff kan vise seg å bli nok et mareritt for klimaet – og for regjeringen, skal vi tro forskerne.

Forskyver klimaproblemet

Den britiske forskeren Chris Malins står bak en studie for Det internasjonale rådet for ren transport, som rådgir EU-kommisjonen om biodrivstoff.

– Det som ofte betegnes som avfall er ikke alltid en ressurser som bare kastes på dynga, sier Malins til NRK.

Restprodukter fra industrien, som olje og fett, brukes ofte i nye industriprodukter, i dyrefôr, eller blir brent for energiformål.

Det er i dag stort press for å få karakterisert ulike typer oljer som avfall, slik at de kan kvalifisere som avansert biodrivstoff.

– Derfor mener jeg personlig at man må være ekstremt forsiktig med å bruke avfall og biprodukter av olje og fett til å lage biodrivstoff. Ofte flyttes bare problemene fra ett område til et annet, sier Malins.

Når det kommer til brukt matolje, tror Malins denne kan brukes til biodrivstoff, fordi den som oftest ikke har andre formål. Også landbruks-, husholdnings- og skogsavfall kan lages biodrivstoff av på en bærekraftig måte, mener Malins.

Mener Miljødirektoratet feilinformerer

Halvparten av det avanserte biodrivstoffet vi brukte i fjor var laget av slakteavfall. Bjart Holtsmark, forsker i Statistisk sentralbyrå, mener det er bedre å lage såpe eller dyrefôr av det:

– Når vi fyller drivstofftankene med biodiesel av slakteavfall, må annen industri ty til palmeolje, noe som fører til økt avskoging. Det er på tide at vi begynner å studere slike indirekte effekter før vi bevisstløst hopper på nye ideer, sier Holtsmark.

Tvilsom miljøgevinst fra norsk skog i biodrivstoff

I fjor var sju prosent av det avanserte biodrivstoffet vi importerte tallolje, et avfallsprodukt fra papirindustrien. Men tallolje er også et sterkt etterspurt råstoff til lim og impregnering.

– Også her peker studier på at industrien må finne andre råstoffer med høyere klimagassutslipp, konstaterer SSB-forskeren.

Når det gjelder skogsavfall frykter Holtsmark at det kan svekke næringsinnholdet i skogbunnen, og dens evne til å lagre CO₂, dersom man i stor skala henter ut grener og topper etter hugst.

– Miljødirektoratet har gjennom mange år gitt mangelfull og villedende informasjon om konsekvensene av biodrivstoffsatsingen vår. Direktoratet har ikke i tilstrekkelig grad basert seg på oppdatert forskning.

Peker på EU-regler

Miljødirektoratet svarer at de forholder seg til strenge beregningsmetoder og bærekraftskriterier fra EUs fornybardirektiv. Slakteavfall som kan brukes i dyrefôr kan for eksempel ikke benyttes til avansert biodrivstoff.

– Betyr dette at Miljødirektoratet ikke har noe selvstendig ansvar for å undersøke klimanytten av biodrivstoff, så lenge vi følger EUs regler?

– Vi gjør en selvstendig vurdering av alle råstoff, og har tett kontakt med forskningsinstitusjoner og andre EU-land. Vi er blant annet partner i et forskningssenter som utvikler avansert norskprodusert biodrivstoff fra skogsavfall, sier sjefingeniør i direktoratet, Kaya Grjotheim.

Miljødirektoratet lover at de revurderer tidligere beslutninger dersom ny informasjon skulle tilsi at et råstoff ikke er bærekraftig.

• Les også: Palmeolje i norske produkter er bærekraftig: – Feil, viser nye avsløringer

Judit Sandquist forsker på biodrivstoff i SINTEF, men hun er ikke veldig bekymret.

– Avfallsoljer er oftest mer lønnsomt å bruke i tradisjonelle eller alternative oljebaserte produkter, og først når dette markedet er mettet vil eventuell overskuddsolje gå til biodrivstoff.

Sandquist er samtidig opptatt av at politikerne må sørge for at alle typer industri oppfyller bærekraftskriteriene for råstoff slik at vi unngår å forflytte klimautslippene fra en næring til en annen.

Avfall Norge er mer opptatt av at vi må bruke norsk avfall, noe de mener vil gi adskillig større utslippskutt.

– Problemet oppstår når vi importerer store mengder avansert biodrivstoff der vi ikke kjenner opphavet godt nok, eller mulige indirekte virkninger på avskoging og matproduksjon, sier fagrådgiver Jens Måge til NRK.

Klima- og miljødepartementet svarer at de er klar over utfordringene, og at de derfor vil satse på norskprodusert avfall hovedsakelig fra skogbruket.

– Flere norske aktører har lansert planer for avansert biodrivstoff basert hogstavfall, som i dag for det meste blir liggende igjen i skogen. Forskningen vi har i dag tilsier at det har god klimaeffekt å satse på økt bruk av rest- og biprodukt til bioenergi, sier statssekretær Sveinung Rotevatn.

I 2018 gjelder et krav om at 3,5 prosent av drivstoffet i veitrafikken skal være avansert biodrivstoff, og dette kravet skal trappes ytterligere opp, har klimaministeren varslet.

• Les også: Frp-politiker vil be regjeringen skrote biodrivstoffkrav