Forbrukere av norske produkter med palmeolje skulle hatt ren samvittighet. All palmeolje som brukes i Norge skal nemlig være bærekraftsertifisert, altså fri for palmeolje som er produsert ved å rasere regnskogen.
Men nå viser en ny rapport fra Greenpeace hvordan en rekke bærekraftsertifiserte palmeoljeprodusenter likevel ødelegger regnskogen i Indonesia.
- Les også:
Miljøfarlig palmeolje hos St1
Greenpeace International har vurderte 25 store bærekraftsertifiserte palmeoljeprodusenter, og funnet at de likevel hugger regnskog, drenerer myrer, tar land fra urfolk, og utnytter arbeidere.
NRK har undersøkt om palmeoljen fra disse havner i norsk biodrivstoff.
De to drivstoffkjedene som selger palmeoljebasert biodrivstoff i Norge er St1 og Esso. Circle K, YX og Uno-X selger ikke biodrivstoff med palmeolje.
SKULLE VÆRT BÆREKRAFTIG: St1 må innrømme at deres biodrivstoff kan inneholde palmeoljeprodukter som har gått utover regnskogen i Indonesia.
Foto: Anne Mone Nordahl / NRKSt1 svarer først at ingen av synderne på Greenpeace' liste er blant deres underleverandører. Men så sjekker vi med den finske leverandøren Neste, som leverer biodrivstoff til St1.
Neste finner at de henter råstoff fra fem av bærekraftsynderne – råstoff som altså igjen havner i drivstoffet til St1.
Neste sier de tar avsløringen på største alvor:
– Rapporten fra Greenpeace fokuserer på de store globale palmeoljeprodusentene og nevner ikke Neste. Likevel vil også vi nå gå grundig igjennom våre forsyningskjeder, sier Sari Lehmuskallio, kommunikasjonssjef for bærekraft i Neste.
Lehmuskallio legger til at Neste er kjent for å drive ansvarlig, og er ledende på åpenhet og bærekraft i biodrivstoffbransjen.
– Vi fortsetter å presse på for bærekraft i alle ledd, med langt strengere krav enn andre sektorer som benytter palmeolje. Neste ønsker velkommen alle initiativ til å avdekke miljøskadelig praksis, og vi vil fortsette å samarbeide om innsatsen.
PALMEOLJE: Dette er frukten man produserer palmeolje fra. Blant landene som produserer mest palmeolje er Indonesia, Malaysia, Brasil og Colombia.
Foto: RegnskogfondetEtter at St1 blir gjort oppmerksom på Nestes underleverandører, stiller selskapet seg bak svaret fra Neste og føyer til:
– St1 anser det som svært viktig at alle parter fortsetter å bidra til at sertifiseringsregimer for bærekraft sikrer at risikoen for potensielle brudd minimeres, sier kommunikasjonsrådgiver, Wilhelm Kiil Rød.
To dager etter at NRK fikk svar fra Neste om underleverandørene deres, skriver det finske selskapet igjen til NRK. Denne gangen vil de gjerne presisere at de ikke kjøper råolje av palme fra de fem produsentene de først nevner.
Fortsatt har selskapet ikke svart på om de kjøper andre palmeoljeprodukter som brukes i drivstoff fra synderne på Greenpeace sin liste.
Neste skriver også at de fortsetter å etterforske sine underleverandører for å finne ut om det er brudd på bærekraftsbestemmelsene i andre ledd som berører deres virksomhet.
Esso vil ikke oppgi sine leverandører
Esso vil ikke oppgi hvem som leverer biodrivstoff til dem og skylder på kommersielle hensyn.
SKJULT: Esso vil ikke oppgi hvem som er deres leverandører av palmeoljebasert biodrivstoff.
Foto: Nina Kristiin Vraa / NRK– Vi kan bare bekrefte at vi ikke har avtaler med produsenter på den oversendte listen og at vi forholder oss til sertifiseringen fra våre avtalepartnere. Vi forutsetter at det internasjonalt anbefalte sertifiseringssystemet fanger opp og forebygge eventuelle avvik i leverandørkjeden, skriver Anne Fougner i Esso til NRK.
GREENPEACE: Truls Gulowsen mener siste spikeren i kista er satt for palmeolje i norsk biodrivstoff.
Foto: GreenpeaceDette er ikke godt nok for Greenpeace, som mener ingen kan garantere at palmeolje er bærekraftig produsert.
– Hovedpoenget er at det ikke er kontroll på skogsektoren i disse landene, og da er det ikke overraskende at det går galt, sier Truls Gulowsen i Greenpeace.
Miljøfarlig palmeolje i flere bærekraftsertifiserte produkter
Greenpeace' rapport viser at de 25 palmeoljeprodusentene har hugget 1300 kvadratkilometer regnskog, nesten tre ganger Oslo kommunes areal, siden slutten av 2015. Nærmere halvparten av avskogingen skjedde i noen av verdens mest biologisk mangfoldige områder i Indonesia.
Rapporten lister også opp en rekke kjente matvarer som henter palmeolje fra disse palmeoljeprodusentene.
- Les også:
IKKE BÆREKRAFTIG LIKEVEL: Bærekraftsertifiseringen av palmeoljebaserte produkter i Norge er ikke nødvendigvis en garanti for at oljen ikke har ført til rasering av regnskog, viser avsløringer fra en Greenpeace-rapport.
Foto: Reuters/Stig Jaarvik/NRKGreenpeace International poengterer at de 25 produsentene ikke er en uttømmende liste over dem som synder, og at de som ikke er på listen ikke kan frikjennes.
– Norsk miljøpolitikk fører til regnskograsering
Halvparten av alt biodrivstoff i Norge i fjor var basert på palmeolje.
- Les også:
Regjeringen har fått massiv kritikk fra opposisjonen og miljøorganisasjonene for det som skulle være en storstilt miljøsatsing. Den voldsomme økningen i etterspørsel etter palmeolje, bærekraftig eller ei, fører nemlig til økt press på regnskogen, mener de.
COLOMBIA: I april i år var klimaminister Ola Elvestuen på besøk i Amazonas for å treffe urfolk og myndigheter.
Foto: Anders Tvegård / NRK– Nå må vi slutte å fylle regnskograserende palmeolje på tanken. En beregning fra Regnskogfondet viser at det i snitt ble ødelagt 10 kvadratmeter regnskog for hver dieseltank fylt hos Esso eller St1 i fjor. Vi forventer at avgiftsfritaket for biodrivstoff fjernes av Elvestuen når regjeringen legger frem statsbudsjett neste uke, sier talsperson Arild Hermstad i Miljøpartiet de Grønne.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) svarer at han er stolt av at tilnærmet alt biodrivstoff i Norge oppfyller EUs bærekraftskriterier.
– Dersom biodrivstoffet likevel har ført til avskoging, er dette problematisk. EU som godkjenner de ulike sertifiseringsordningene for biodrivstoff for fem år av gangen. Dersom det viser seg at de ikke fungerer, bør de ikke godkjennes på ny, sier Elvestuen til NRK.
Elvestuen sier bruken av palmeolje bør begrenses mest mulig, og at bruken vil gå ned når regjeringen krever at mer av biodrivstoffet skal være avansert – det vil si laget av avfall i stedet for råstoff som kan brukes i mat.