Mener miljøpartiene sviktet i innspurten: – Ikke den samme sprengkraften i seg

SV, MDG og Venstre går alle ned fra NRKs siste supermåling. En samfunnsviter mener sprengkraften er borte.

Stortingsvalg 2021.

OPP OG NED: Fra venstre MDG-leder Une Bastholm, SV-leder Audun Lysbakken, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Ap-leder Jonas Gahr Støre under partilederdebatt i Stortingets vandrehall etter valget.

Foto: Naina Helén Jåma / NTB

– Det blir en slags systematisk feilkilde i meningsmålingene. Det er ikke det at disse partiene taper, men de andre partiene får uforholdsmessig mange flere av de som bestemmer seg sent, sier samfunnsviter og professor i statsvitenskap ved NTNU, Anders Todal Jenssen til NRK.

Både Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp) gikk 1,7 prosentpoeng opp fra NRKs supermåling fire dager før valget. Til sammen utgjør 3,4 prosent rundt 100.000 velgere.

Anders Todal Jensen

Professor i statsvitenskap ved NTNU, Anders Todal Jenssen.

Foto: Randi Lillealtern / NRK

Sosialistisk Venstreparti (SV), Venstre (V) og Miljøpartiet de Grønne (MDG) tapte nesten tilsvarende i innspurten:

Sosialistisk Venstreparti (SV) – 7,5 %

  • 8,9 % i NRKs siste supermåling
  • Ned 1,4 prosentpoeng

Venstre (V) – 4,5 %

  • 4,9 % i NRKs siste supermåling
  • Ned 0,4 prosentpoeng

Miljøpartiet de Grønne (MDG) – 3,8 %

  • 4,9 % i NRKs siste supermåling
  • Ned 1,1 prosentpoeng

Samfunnsviteren forklarer endringene fra meningsmålingene slik:

– De mindre partiene har veldig engasjerte velgere, og det betyr også at de er veldig tidlig mobilisert. Du kan si at de vet allerede før valgkampen har startet på alvor at de skal stemme på sitt parti. Derfor vil meningsmålingene gjerne overvurdere dem, mens velgere som lar seg styre og overbevise i valgkampens siste fase vil gå til de store partiene, sier Jenssen.

Jonas Gahr Støres Ap har et stort valgkampapparat og får tradisjonelt valgresultater like gode eller bedre enn meningsmålingene. Så også i år.

Stortingsvalg 2021.

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre like over midnatt etter valget.

Foto: Annika Byrde / NTB

MDG derimot havnet under sperregrensen på 4 prosent og tapte dermed kampen om å få en eller flere av de 19 utjevningsmandatene til Stortinget.

– Ikke den samme sprengkraften

Anders Todal Jenssen mener miljøpartiene også har mistet noe av sprengkraften.

– Det er også noe rart med miljøpolitikken. Når du hører unge folk snakke om miljøpolitikken får du inntrykk av noe som skjedde det siste året. Men det første store miljøvalget i Norge var i 1973, og så hadde vi et stort miljøvalg i 1989. Det er en historie som har gjentatt seg, og det gjør at mange velgere nå kjenner argumentene fra miljøsiden og motargumentene til dem veldig godt. Og da får det ikke den samme sprengkraften i seg, som når mange tror det er en helt ny og overraskende sak, sier Jenssen.

xx0hAzielOc

Partileder i Venstre, Guri Melby.

Foto: Javad Parsa / NTB

Miljøpartiet de Grønne går riktignok frem 0,6 prosentpoeng sammenlignet med stortingsvalget i 2017, men de taper 3,7 prosentpoeng sammenlignet med kommune- og fylkestingsvalget for to år siden.

– Rabiate valgresultater

Stortingsvalg 2021.

Trygve Slagsvold Vedums Sp fikk 13,6 prosent av stemmene.

Foto: Lise Åserud / NTB

– Her tror jeg det er en annen situasjon. I Norge har vi den situasjonen at valgdeltakelsen er lavere ved kommune- og fylkestingsvalg. Det henger nok sammen med at sakene som engasjerer folk i stortingsvalg ikke står like sterkt i disse lokalvalgene.

– Slik at når færre stemmer blir det færre til de store partiene?

– Ja. Ute i Europa ser du dette veldig tydelig ved valg til EU-parlamentet. Man får tilsynelatende helt absurde og rabiate valgresultater som avviker fordi deltakelsen er så lav. Det blir på en måte aktivistenes valg, sier Jenssen.

Tror MDG mistet klimavelgere til andre

Partisekretær Torkil Vederhus i MDG tror det at klima fikk en sentral plass i valgkampen ikke bare var positiv for MDG.

Torkil Vederhus, partisekretær i MDG.

Torkil Vederhus er partisekretær i MDG.

Foto: MDG

– Valgkampen begynte å dreie seg om klima, og det ble veldig mye diskusjon om våre politiske løsninger. Det er vi stolte over. Men det har også gjort at de andre partiene snakka mye mer om klima i denne valgkampen, at de andre partiene fikk klimavelgere som forventet handling fra dem, sa Vederhus under en debatt i Dagnsytt 18.

Han sa videre at MDG er det eneste partiet som sier hva som faktisk må til for å redusere utslippene.

– Og så pekte velgerne på andre partier?

– Ja, for det er lettere å forholde seg til partier som lover i det store, men ikke leverer de konkrete løsningene, sier Vederhus.

Ikke «klimabrøl»

Student Fredrik Nilsen ned Universitetet i Tromsø sier han er mer opptatt av lokal politikk enn klima.

– Jeg føler at klimabrølet har vært. MDG kom jo under sperregrensen, de kom ikke med. Jeg føler at vi i Norge ikke har så mye å si på globalt nivå, sier han til NRK.

Han syns klimaspørsmålet er blitt hausset opp i valgkampen.

Studentene Sunniva Brunstind og Viktor Zimmer er ikke helt enige med Nilsen her. Brunstind tror mange stemte med tanke på klima, men tror også at saker som rusreform og samtykkelov også opptok unge. Hun synes MDG ikke har en politikk som er helhetlig nok.

– Klimaproblemet kan ikke løses på en dag, og da trenger man et parti som tenker langsiktig og ser hele landet, ikke bare Oslo.

Zimmer synes det var mye snakk om klima i årets valg. Han tror FNs klimarapport hadde mye å si for temaet i valgkampen. Men heller ikke for ham var det en sak som ble avgjørende.

– I år var det andre saker som ble viktige for min del. Alle har klima på agendaen, men det er andre saker som påvirker livet mitt litt mer.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger