Hopp til innhold

Avslører norske SS-soldater

– Skal vi lære av historien, må vi kjenne alle detaljene av den, sier NRK-journalist Eirik Veum.

Norske frontkjempere
Foto: Arkivfoto levert av Geir Brenden

Det ligger både et etisk dilemma og betenkeligheter bak når boka «De som falt» gis ut i dag.

Der blir blant annet samtlige nordmenn som ble drept i tysk krigstjeneste under andre verdenskrig, identifisert.

Flere enn 1000 personer navngis i boka. 836 av dem falt i kamphandlinger, døde i fangenskap, ble henrettet for desertering eller begikk selvmord. Mange har fortsatt status som savnede.

– Hylte på mødre og kjærester

– Vi viser frem alle sidene av nordmennene som tjenestegjorde i Wafffen-SS. Vi forteller om avdelingene som begikk sadistiske overgrep. Vi dokumenterer også at de fleste nordmennene ikke deltok i grove krigsforbrytelser, og at alle hadde de samme menneskelige egenskapene som oss andre, sier NRK-journalist og bokas forfatter, Eirik Veum.

Han har skrevet boken i samarbeid med Geir Brenden, som har bidratt med bilder og arkivmateriale.

– De viste redsel, de sørget over sine falne medsoldater og hylte på mødre og kjærester når de lå såret på slagmarken og visste at alt var slutt, forteller Veum.

Vi viser frem alle sidene av nordmennene som tjenestegjorde i Wafffen-SS.

Eirik Veum

Veum har fått delte reaksjoner på identifiseringen fra pårørende og gjenlevende eks-frontkjempere.

– Mange er positive og har bidratt med informasjon og opplysninger. Andre har igjen vært svært negative og advart oss mot å gi ut dette materialet, forteller han.

– La folk få være i fred

En av dem som er sterk motstander av å offentliggjøre navn og bilder på over 1000 døde frontkjempere, er en som selv er datter til en frontkjemper som overlevde.

– Nå er det over 60 år siden krigens slutt. Min far ble dømt til fem års fengsel for landssvik og sonet sin dom. Det er unødvendig å rippe opp i dette. Jeg tror det vil påføre de berørte familiene, som sannsynligvis har hatt nok problemer med dette, emosjonelle vanskeligheter, sier hun.

Fordi barn i familien ikke kjenner til bestefarens fortid, ønsker hun å være anonym i denne artikkelen.

– Det må være en privatsak om man vil opplyse om dette til sine etterkommere eller ikke. For meg er det totalt uforståelig at man kan eksponere drepte frontkjempere så fullstendig, sier kvinnen.

– Jeg kan ikke se at det har noen som helst nyhetsverdi og synes det er Se og Hør-journalistikk på aller laveste nivå.

For meg er det totalt uforståelig at man kan eksponere drepte frontkjempere så fullstendig.

Datter av norsk frontkjemper

Hennes far sto aldri frem som frontkjemper og hadde et klart ønske om at dette tilhørte fortiden.

– Jeg synes at folk skal få være i fred. Det er helt greit å skrive om saken, men ikke å identifisere enkeltpersoner. En del av oss pårørende bærer med oss emosjonelle spor etter krigen.

– Kan komme som en ubehagelig overraskelse

Også forsker ved HL-senteret, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, Sigurd Sørlie, er skeptisk til identifiseringen.

– Jeg vil være veldig varsom med å publisere disse navnene selv nå så lenge etter krigen. I mitt arbeid anonymiserer jeg i utstrakt grad, sier Sørlie.

Han mener det er en fare for at en del etterkommere av personer som var i tysk krigstjeneste, vil reagere sterkt på at disse navnene nå blir offentliggjort.

– For en del kan disse navnene komme helt overraskende. De fleste av navnene er offentliggjort tidligere i lister som ble publisert av NS' regime i Norge, så sånn sett kan man si art det ikke første gangen. Men det er lite sannsynlig at de aller fleste mennesker i Norge skulle lese de publikasjonene som ble utgitt under krigen. Så for mange vil dette kunne komme som en ubehagelig overraskelse, sier Sørlie.

Vil skape forståelse, ikke aksept

Eirik Veum

Eirik Veum sier han ønsker å øke kunnskap og forståelse med boka «De som falt».

Foto: Anders Brekke / NRK

Eirik Veum bekrefter at det ikke var noen enkel beslutning å gi frontkjemperes identitet ut til offentligheten og å belyse denne siden av norsk krigshistorie.

– Det er en deprimerende materie, og boken kommer til å være ubehagelig for mange. Jeg beklager overfor alle dem som vil føle «De som falt» som en belastning, sier Veum.

– Samtidig mener vi at hensynet til kunnskap og åpenhet er viktig selv om den ikke alltid er behagelig. Motivasjonen for å gi ut dette, er å belyse nyansene og skape forståelse og kunnskap, men ikke aksept. Dette er naturligvis ingen minnebok, men en nyansert fremstilling av nordmenn i tysk krigstjeneste med hovedfokus på de falne og savnede.

Nordmenn deltok i krigsforbrytelser

I boka kommer det også frem at nordmenn deltok i avdelinger som begikk krigsforbrytelser.

– Det viser at norsk krigshistorie handler om mer enn motstandskamp og krigsheltene. Samtidig ble også norske SS-soldater utsatt for krigsforbrytelser. Flere av dem ble slått i hjel av allierte soldater, noen ble henrettet etter at de hadde overgitt seg, mens andre sultet i hjel i fangenskap, forteller Veum.

– Enkelte ble også henrettet av sine medsoldater etter forsøk på å rømme fra avdelingene, og flere begikk selvmord. Det er viktig at alle debatter og diskusjoner om norsk krigshistorie er basert på åpenhet, kunnskap og dokumentasjon, påpeker han.

AKTUELT NÅ