Mann forsøkte å ta politivåpen under pågripelse – betjent brakk tommelen

I over ett år har politiet vært midlertidig bevæpnet – altså utstyrt med skarpladd pistol på kroppen.

NRK har fått innsyn i alle politidistriktenes rapporter om den midlertidige bevæpningen.

Erfaringene som politiet har gjort seg det siste året er mange – både positive og negative: Alt fra forsøk på å stjele politiets våpen, til hendelser der politiet mener bevæpningen kan ha vært avgjørende:

• NRKs oversikt: Her er hendingane der pistolen kan ha hjelpt politiet

NEGATIVE ERFARINGER:

Forsøk på å frata våpen:

Flere politidistrikt har det siste året rapportert om hendelser der personer har forsøkt å ta pistolen fra politifolk.

– Dette er vår største bekymring – episodene der noen forsøker å ta pistolen fra politiets tjenestemenn. Man kan selv tenke seg hva som kan skje dersom en utagerende arrestant eller en beruset person får tak i et skarpladd våpen, sier beredskapsdirektør i Politidirektoratet, Kaare Songstad til NRK.

I Søndre Buskerud politidistrikt førte dette til at en politibetjent brakk fingeren:

«Arrestanten forsøkte aktivt å trekke pistolen ut av hylsteret under pågripelsen, uten å lykkes. Pågripelsen ble gjennomført, men resulterte i en brukket finger for tjenestekvinnen», står det i en politirapport som NRK har fått innsyn i.

– I vårt distrikt har vi hatt to slike hendelser. Begge skjedde i forbindelse med pågripelser, og dette er uønskede hendelser som vi ser alvorlig på. Det ene tilfellet var et målrettet forsøk på å ta våpenet, mens det andre tilfellet var et mindre målrettet forsøk av en beruset person, sier stabssjef Glenn Rhodén i Søndre Buskerud politidistrikt til NRK.

I Helgeland politidistrikt oppstod det også personskade da en person prøvde å stjele politiets våpen:

«En tjenestemann ble forsøkt fratatt sin pistol under en pågripelse. Tjenestemannen slo til gjerningspersonen i nakke/hoderegionen slik at tjenestemannen bristet håndleddet».

Et annet eksempel skjedde i Østfold politidistrikt:

«I forbindelse med pågripelse av en 13 år gammel gutt ved ungdomsinstitusjon i Rygge opplevde tjenestemann at vedkommende grep etter pistolen han hadde i hylsteret. Våpenet ble ikke tatt ut av hylsteret».

Ifølge Politidirektoratet er det registrert 17 tilfeller der personer har forsøkt å frata politiet ladd våpen i perioden med midlertidig bevæpning.

«I tre av tilfellene er vi kjent med at dette medførte personskade; en knekt tommel på tjenesteperson, brist i hånd hos tjenesteperson og skade på vedkommende som forsøkte å ta våpenet. I flere av tilfellene er det ukjent om hendelsen medførte personskade», skriver Politidirektoratet i en e-post til NRK.

Ingen av hendelsene førte til at politiet ble fratatt våpenet. Av de 17 tilfellene som er innrapportert, var fire i september og tre i oktober.

Politidirektoratet opplyser det kan være mørketall:

«Det skyldes hovedsakelig at slike hendelser først ble rapporteringspliktige i september. Tallene vi har må derfor tolkes med forsiktighet og det er mulig at det har vært flere tilfeller enn det vi kjenner til», skriver de i en e-post til NRK.

På Stavanger politistasjon klarte en 24 år gammel mann å avfyre et skudd mens pistolen var i hylsteret til en politibetjent. Mannen hoppet over skranken på politistasjonen og gikk til fysisk angrep på politibetjenten.

• LES OGSÅ: Skudd avfyrt i basketak på politihuset

I Oslo har det vært noen hendelser der «berusede personer har tatt tak i skjeftet på pistolen til tjenestepersonen», ifølge en rapport. Men dette har ikke ført til at våpenet har blitt tatt ut av hylsteret. Ifølge Oslo politidistrikt har ikke disse episodene ført til noen endringer i tjenesten:

«Bevæpningen har ikke vært til hinder for å utøve ordinær polititjeneste».

• LES OGSÅ: Politidirektoratet: – Viktig at vi får en ordentlig bevæpningsdebatt

Politiet unngikk folkemengder:

Noen politidistrikter har rapportert om ubehageligheter når patruljene er i tette folkemengder, som for eksempel utesteder, fotballkamper eller andre arrangementer med mye folk.

Søndre Buskerud politidistrikt skriver i en rapport at bevæpningen har ført til at «forebyggende patruljering inne på tett befolkede nattklubber utføres i mindre grad». Rapporen er fra mars i år.

– Vi var forsiktige med å gå inn i tette folkemengder i starten, rett og slett fordi det var uvant for mannskapene å gå med skarpladd våpen på seg. Nå har vi trent på dette og gjør den samme jobben som før bevæpningen. Det tok tid å venne seg til å være bevæpnet, sier stabssjef Glenn Rhodén i Søndre Buskerud politidistrikt.

Også Østfold politidistrikt har rapportert om utfordringer med dette:

«Mannskapene er trent for å løse skarpe oppdrag. De har ikke trening i å gå bevæpnet inn i situasjoner de tidligere ikke var bevæpnet i». Det siste året har de lagt om treningen, slik at mannskapene er bedre i stand til gå med våpen i det daglige.

Østfold politidistrikt rapporterer også at dagens pistolhylster er for dårlig:

«Annen type hylster vil skjerme våpenet bedre fra å kunne bli tatt av uvedkommende».

Det samme påpeker Nord-Trøndelag politidistrikt:

«Hylster oppleves som uegnet for generell bevæpning. Vanskelig å beskytte våpenet godt nok i folkemengder. Det rapporteres at mannskapene i noen tilfeller har følt ubehag med å gå inn i folkemengder fordi våpenet er for ubeskyttet».

Politidirektoratet jobber nå med å se på andre alternativer til pistolhylster.

Utrygg under pågripelser:

Noen politidistrikter har også rapportert om utfordringer med pågripelser – nettopp fordi våpenet kan stjeles av dem som skal arresteres.

«Fysisk krevende pågripelser oppleves som en større belastning bevæpnet enn ubevæpnet», skriver Søndre Buskerud politidistrikt.

Helgeland politidistrikt har rapportert om det samme:

Vådeskudd:

Det siste året har det vært stor medieomtale om vådeskudd i politiet, altså utilsiktede avfyringer. Det skal være rapportert om nærmere 30 vådeskudd det siste året.

De fleste vådeskudd har gått av i det politiet kaller «sikker retning», for eksempel i spesiallagde tønner inne på politistasjonen. Ifølge beredskapsdirektøren i Politidirektoratet, Kaare Songstad, har det vært for mye fokus på vådeskudd:

– Kanskje et for stort fokus. Man må huske på at det er mange tusen håndteringer av våpen hver eneste dag, og uhell skjer. Det vet vi. Ett vådeskudd er ett for mye. Jeg forstår interessen for det, men antallet vådeskudd er ikke urovekkende høyt visst man tar i betraktning det store volumet våpenladninger som skjer ver eneste dag, sier han.

– Men samtidig har jo vådeskudd ført til at to politifolk har blitt skutt i foten og skadet.

– Ja, det er riktig. Dette blir vår hovedoppgave fremover dersom bevæpningen fortsetter; å ytterligere se på hvordan vi kan forbedre rutiner og opplæring for å redusere risikoen for vådeskudd, svarer Songstad.

• LES OGSÅ: Politikvinne skjøt seg selv i foten
• LES OGSÅ: Bomskudd om politiskudd

POSITIVE ERFARINGER:

Farlige situasjoner:

Det siste året har politiet stått i konkrete trusselsituasjoner der den den midlertidige bevæpningen kan ha vært avgjørende. NRKs gjennomgang viser at pistolen kan ha vært til hjelp for politiet i minst seks tilfeller.

• Se NRKs oversikt: Her er hendingane der pistolen kan ha hjelpt politiet

Det mest dramatiske tilfellet er fra Roa i Vestoppland, der to politibetjenter «ble beskutt da de tok kontakt med gjerningsmennene», står det i en politirapport. Gjerningsmennene hadde tidligere på dagen stukket fra en politikontroll.

– Takket være politibevæpningen kunne de besvare skytingen umiddelbart, sa politimester Johan Martin Welhaven på en pressekonferanse etter hendelsen.

I politirapporten står det:

«Politiet besvarte ilden og gjerningsmann ble skutt og skadet. En annen mann som var med i bilen ble pågrepet og siktet i saken».

I Oslo mener politiet at bevæpningen også har vært avgjørende i minst ett tilfelle. Politiet fikk melding om en ustabil mann med kniv på Jernbanetorget, som skal ha vært i ferd med å angripe andre:

«På grunn av fast bevæpning var patruljen i stand til å rykke frem til stedet umiddelbart, uten tidsopphold for å bevæpne seg», heter det i rapporten fra Oslo politidistrikt. Videre står det:

«En rask politirespons gjorde her at man sannsynligvis unngikk alvorlige personskader, og en midlertidig bevæpning var en forutsetning for en så rask respons».

– Er det eksempler der bevæpningen kan ha vært med å redde liv?

– Jeg er ikke kjent med at bevæpningen konkret har vært med å redde liv, men vi har fått innrapportert flere konkrete episoder der bevæpningen har bidratt positivt under oppdrag, sier beredskapsdirektør Kaare Songstad.

Trygghet:

Bakgrunnen for den midlertidige bevæpningen er terrortrusselen. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har vurdert at det er fare for angrep mot uniformerte politifolk, noe som er den direkte årsaken til bevæpningen.

Flere politidistrikt har rapportert at den midlertidige bevæpningen totalt sett har ført til større trygghetsfølelse for dem som jobber i politiet, men det har også kommet tilbakemeldinger om at pistolen har gitt større trygget for å løse andre oppdrag:

Vestoppland politidistrikt mener at bevæpningen «er forebyggende i seg selv»:

«Det er også en trygghet både for tjenestepersonene og publikum at det er kortere veg til våpenet om en hendelse skulle skje».

De skriver også at «bevæpningen gir politiet mulighet til umiddelbar innsats overfor andre farlige personer utenfor det definerte trusselbildet, herunder psykisk forstyrrende, som vel må antas å representere en vel så stor trussel».

NRKs gjennomgang viser også at politiet ikke har brukt eller truet med skytevåpen mer enn tidligere, selv om de har hatt pistolen med seg i beltet hver eneste dag det siste året.