Lover tosifret milliardsum ekstra til Forsvaret – kan nå Nato-mål neste år

Bakgrunnen er den spente sikkerhetssituasjonen i Europa, hvor Norges naboland Russland har gått til krig mot et annet naboland, Ukraina.

– Her blir det snakk om tosifrede milliardbeløp over flere år. Det må skje en kraftfull opptrapping. Det må være mer til Hæren, mer til Heimevernet, vi må sikre Luftforsvaret og Sjøforsvaret, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum til NRK.

– Vi legger fram vår langtidsplan som kommer til å være den første planen der Natos toprosentmål er inne, legger Sp-lederen til.

Vedum besøkte i går Narvik sammen med forsvarssjef Eirik Kristoffersen. De to drøftet samarbeid mellom helse og forsvar ved det nye sykehuset i byen og møtte skoleelever som snart skal inn i Forsvaret.

I tillegg ble besøket brukt til å varsle en storstilt oppskalering av satsingen på Forsvaret i den nye langtidsplanen, som snart legges fram.

Kan nå Nato-mål tidligere

Alle Natos medlemmer har siden 2014 hatt som mål å bruke 2 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier planen er å nå målet om 2 prosent av BNP på Forsvaret i 2026, men utelukker ikke at det kan skje før.

– Vi begynte med 2027, nå sier vi 2026. Men vi skal legge fram denne langtidsplanen etter påske. Da får vi se nøyaktig når det blir, sier Støre i Politisk kvarter på NRK.

– Kan det bli før 2026?

– Det kan det, men vårt BNP flytter seg jo mer enn andre lands. Men vi skal nå ha en opptrappingsplan. Den satsingen kommer til å bringe oss opp der vi skal være blant være allierte.

– Så toprosentmålet kan vi kanskje nå i 2025?

– 2026 har vi sagt ligger i planen, men jeg vil holde det åpent inntil vi legger fram den. Men dette er innen rekkevidde.

Årsaken til at Norges BNP svinger mye er at olje- og gassprisen i stor grad påvirker den norske økonomien.

Lukke gap

Vedum og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) legger nå siste hånd på den nye langtidsplanen for Forsvaret. Forslaget er ventet rett over påske.

Før sommeren håper Vedum et bredt flertall på Stortinget har sluttet opp om planen.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er klar på hva han ønsker seg.

– Jeg har sagt at det er behov for mellom 50 og 80 milliarder kroner for å oppnå den gjeldende langtidsplanen fram mot 2028, sier han til NRK.

Forsvaret sliter i dag med mangler innen luftvern, antiubåtkrigføring, evne til sikker kommunikasjon og militær kompetanse med nok erfaring, konkluderte FFI i en rapport nylig.

Der het det også at den økonomiske ubalansen har blitt større sammenlignet med forsvarsanalysen i 2023, på grunn av lav priskompensasjon på budsjettene.

Kristoffersen sier det ikke er stor avstand mellom hans egne analyser og FFIs beskrivelse av tilstanden i Forsvaret.

– Det trengs bevilgninger bare for å lukke en del av de gapene vi har. Så vil det kreve mer investeringer å satse på nye kapasiteter.

– For sent ute

Den nye forsvarsplanen blir ett av de aller viktigste temaene når regjeringen om et par uker skal diskutere neste års statsbudsjett.

Dialogen om langtidsplanen er allerede i gang på Stortinget. Der har det dessuten også vært murret om at regjeringen er på etterskudd, både med planen og bevilgningene.

– Regjeringen bruker for lang tid på å bygge opp Forsvaret i en tid der behovene er enorme, sa Frp-leder Sylvi Listhaug etter at FFI kom med sin analyse nylig.

Hun har tatt til orde for en ekstraordinær satsing for å styrke Forsvaret og har åpnet for å bryte handlingsregelen for bruk av oljepenger.

– Forsvarsanalysen viser at dagens budsjetter ikke holder mål, at materiellanskaffelser blir utsatt og at nødvendig vedlikehold ikke blir gjennomført på tilstrekkelig måte, sier hun.

– Har dere brukt for lang tid, Vedum?

– Vi har hatt en kraftig opptrapping av forsvarsbudsjettene etter at Høyre og Frp gikk ut av kontorene, for vi mente i motsetning til Erna Solberg at toprosentmålet er viktig å fylle opp. Så dette blir litt tomme ord, sier finansministeren.

Solberg fikk også spørsmål om prosentmålet i Politisk kvarter i dag tidlig.

– Jeg har alltid ment det er fornuftig. Jeg satt på det Nato-møtet og var med på vedtaket om at vi skulle strekke oss mot to prosent. Men det viktigste er at det er reell økning i norsk forsvarsevne.

Solberg viste til at hennes regjering, med normal vekst i BNP, la opp til å nå målet i 2027.