Enighet i lønnsoppgjøret for frontfaget – storstreik avverget

Hele helgen har Fellesforbundet og arbeidsgiverforeningen Norsk Industri sittet i tvungen mekling med Riksmekleren.

Fristen for å komme til enighet gikk ut natt til søndag, men partene satt i forhandlinger på overtid helt frem til søndag like før klokken 19:30.

Da kom beskjeden om at storstreiken er avverget og at partene har kommet til enighet.

Solid lønnsøkning og en storstilt etter- og videreutdanningsreform er resultater i lønnsoppgjøret.

Forbundsleder Jørn Eggum er fornøyd med resultatet fra meklingen i årets lønnsoppgjør.

– Dette er en stor seier, sier han.

Partene har blitt enige om lønnstillegg som gir en total ramme på 5,2 prosent lønnsøkning.

– Vi har avtalt et høyt sentralt tillegg, et ekstra tillegg for de med lav inntekt og en særlig økning til våre folk som jobber offshore. Dette blir et lønnsoppgjør som merkes i lommeboka til våre medlemmer, sier Eggum.

En vanskelig mekling

Før lørdag hadde Fellesforbundet varslet at 14.000 medlemmer ville bli tatt ut i streik, dersom partene ikke kom til enighet. Lørdag ble dette doblet med ytterligere 15.000 medlemmer.

Heller ikke arbeidstakerorganisasjonen Parat kom til enighet med Norsk Industri før fristen natt til søndag. Parat varslet plassfratredelse for 1064 arbeidstakere i 15 bedrifter.

Like etter klokken 22 opplyser Parat at ble det oppnådd en enighet med Norsk Industri.

I en pressekonferanse søndag kveld takker Riksmekler Mats Ruland partene i de tøffe lønnsforhandlingene.

– Jeg vil takke delegasjonene fra Norsk Industri og Fellesforbundet for samarbeidet.

– Det har vært en vanskelig mekling, hvor jeg til slutt la frem en skisse begge parter nå anbefaler, sier Ruland.

Denne løsningen innebærer en økonomisk ramme på 5,2 prosent. I rammen er det også et generelt tillegg på 7 kroner, og et såkalt TEKO-tillegg på 3,5 kroner.

Ny utdanningsreform for fagarbeidere

Et av Fellesforbundets hovedkrav i oppgjøret er en etter- og videreutdanningsreform for fagarbeidere. Det har partene blitt enige om, og regjeringen vil bidra aktivt for å få på plass en slik reform.

– Nå skal vi bruke tiden på å lage vedtekter og dimensjonere reformen på en god måte, også skal vi fylle kassen med penger, sier Eggum til NRK.

Det betyr at Fellesforbundets medlemmer etter hvert har rett til å søke etter- og videreutdanning - samtidig som de får full lønn i bedriftene sine.

– Bedriften kan søke refusjon gjennom dette fondet for å dekke kostnadene ved etter- og videreutdannelse.

– Er du redd for at det skal komme reaksjoner på at de kun er dine medlemmer som er kvalifisert for dette?

– Nei, jeg har åpnet dørene for resten av Norges private virksomhet og de andre forbundene. Men jeg kan ikke dekke deres behov gjennom industrioverenskomsten, og være den som forteller hvordan de skal dimensjonere det. Det etterlater jeg til dem, sier Eggum.

Både Eggum og Sunde skjønner hvis det kommer reaksjoner på den nye reformen.

– Samtidig var dette ment som en pilot inn mot operatører, og da har vi det største nedslagsfeltet som er Fellesforbundet. Så jeg tenker at vi i noen år fremover kan teste ut dette, sier Sunde.

– Gledelig at partene er blitt enige

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier at årets lønnsoppgjør viser at den norske modellen fungerer.

– Dette er et ansvarlig oppgjør som vil bety økt kjøpekraft og bedre hverdagsøkonomi for folk. Det understreker at vi nærmer oss et vendepunkt i økonomien der folk kan få bedre råd, sier Støre.

Støre anerkjenner overfor partene at det kan være særegne barrierer for etter- og videreutdanning i industrien.

– Regjeringen åpner derfor for å videreføre bransjeprogrammet for industri- og byggenæringen. Vi vil også styrke Industrifagskolen og fagskolene. Vi vil videreføre dialogen med partene i dette arbeidet.

Økt kjøpekraft

Årets oppgjør er et hovedoppgjør, som betyr at det kan forhandles både om lønn og om andre rettigheter i tariffavtalene.

Riksmekler Mats Ruland har sittet i tvungen mekling med partene siden onsdag, da det ble klart at den frivillige meklingen ikke ville føre frem. Ruland fortalte til NRK at situasjonen i årets oppgjør har vært krevende.

Fellesforbundets viktigste krav har vært økt kjøpekraft og en kostbar etterutdanning for medlemmene.

Det har vært store forventninger knyttet til resultatet av lønnsoppgjøret.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) har anslått en prisvekst på 4,1 prosent i 2024. De fleste økonomer har antatt at lønnsoppgjøret ville ende på rundt 5 prosent.

Et oppgjør på 5,2 prosent innebærer at det for første gang på flere år har blitt en reallønnsvekst.

De siste årene har de fleste kjent på at lønnsveksten har blitt spist opp av at prisen på varer og tjenester har skutt i været.

Fjorårets lønnsforhandlinger skulle sikre reallønnsøkning for Norge. Men en rekordhøy årsprisvekst gjorde at folk flest fikk mindre å rutte med.

– Godt grunnlag for forhandlingene i offentlig sektor

Nå som frontfaget endelig er i havn ser Fagforbundets leder Mette Nord fram til kommuneoppgjøret som starter 15. april.

Fagforbundet er den største arbeidstakerorganisasjonen i offentlig sektor.

– En lønnsvekst på 5,2 prosent og en tydelig lavlønnsprofil gir et godt grunnlag for forhandlingene i offentlig sektor. Fagforbundet vil sikre hele laget økt lønn, og at de med minst må få mest, sier Nord.

Etter flere år med reallønnsnedgang i industrien har Fellesforbundet i forhandlinger med Norsk Industri sikret arbeidstakere en solid kjøpekraftsforbedring, ifølge Nord. Samtidig har de med de lavest lønningene blitt prioritert.

– Alle blir rammet av økte priser, men de med lave inntekter sitter igjen med minst når regningene er betalt. Derfor må de med minst må få mest, slik at forskjellene i samfunnet ikke øker.

Hun legger til at etter- og videreutdanningsreformen er en viktig seier for Fellesforbundet og LO.

– Bidrar ikke til å trekke rentene ned

Rammen for årets oppgjør endte på 5,2 prosent, mens de fleste økonomer ventet et oppgjør rundt 5 prosent.

Norges Bank forsøker å få ned prisveksten i samfunnet, og regnet med at oppgjøret ville lande på 4,9 prosent.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 mener sentralbanken må nå øke anslaget for lønnsveksten i år og at dette ikke vil være et argument for at renten skal ned med det første.

Rammen er tre tiendedeler høyere enn Norges Bank la til grunn.

– Det betyr ikke mye for inflasjonen i forhold til Norges Banks anslag. Men det innebærer at vi har høyere inflasjon enn andre land, og vil fortsette å ha høyere inflasjon, sier Andressen til NRK søndag kveld.

– Dette bidrar ikke til å trekke rentene ned, selvsagt, men det er heller ikke noe sjokk på den andre siden.