Overlege vil at det skal bli dyrere å få sæddonasjon i Norge

Flere sykehus merker stor pågang fra enslige kvinner som vil ha sæddonasjon etter at det ble tillatt i Norge fra og med 1. juli.

Det kommer til å øke ventetiden for både par som sliter med å få barn og enslige som ønsker å få barn.

NRK har vært i kontakt med St. Olavs hospital, Oslo universitetssykehus og Telemark sykehus.

Sykehusene har ingen eksakte tall over økningen fordi de ikke skiller mellom enslige og par som ønsker assistert befruktning, men alle melder om større pågang.

– Vi får daglig henvendelser. Det har vært en betydelig økning fra enslige kvinner som ønsker assistert befruktning, sier overlege Øyvind Nytun ved fertilitetsseksjonen på St. Olavs hospital.

• Les: Historisk endring: Eggdonasjon og assistert befruktning for einslege blir lov

Har ikke nok sæddonorer

På St. Olavs er de i gang med å bygge opp sin egen sædbank for å kunne tilby behandling til flest mulig.

Den største utfordringen er å kunne rekruttere nok sæddonorer.

– Hver donor kan gi opphav til barn i maksimalt seks familier. Vi er hele tiden avhengig av at nye donorer melder seg for å kunne ta imot nye pasienter til behandling, sier Nytun.

På Oslo universitetssykehus har de ventetid på cirka ti måneder på behandling.

– Ventetiden vil øke dersom ikke flere donorer melder seg, opplyser pressevakt Hedda Holth til NRK.

• Les: En sæd historie

– Kjøp sæd fra Danmark

Overlege ved fertilitetsavdelingen på Telemark sykehus Hans Ivar Hanevik mener problemet kan løses ved å kjøpe sæd fra Danmark.

Han tar derfor til orde for økt egenbetaling i de offentlige klinikkene som tilbyr assistert befruktning – slik at de kan importere sæd.

– Det er nødvendig for å gi alle et tilbud i det offentlige, uten at ventelistene øker betraktelig, sier overlegen.

Hanevik mener at mangelen på sæddonorer også setter legene i en vanskelig situasjon.

– Det er ikke nok ressurser til alle. Det er en utfordring å prioritere mellom enslige som ikke har en medisinsk tilstand og par som har medisinske problemer med å få barn, sier Hanevik.

Han etterlyser tydeligere politiske retningslinjer for prioritering.

– Vi vil gjerne ha råd om hva politikerne mener når de sier at enslige skal likestilles med par som trenger assistert befruktning. Det vil være naivt å tro at man kan gi et tilbud utover det tilbudet vi har, uten at det vil gå utover de har hatt tilbudet tidligere, sier Hanevik.

• Les: Generasjon «Birthzilla»

– Frykter at enslige blir nedprioritert

MDG-politiker Hanna Marcussen frykter at enslige kan bli nedprioritert dersom valget står mellom par som sliter med å få barn og enslige kvinner som ønsker sæddonasjon.

– Jeg har forståelse for at det er vanskelig for helsepersonell. Men svaret kan ikke være å nedprioritere enslige, sier Marcussen, som er byråd for byutvikling i Oslo kommune.

Hun legger til:

– Ikke når vi endelig har fått lov til å få assistert befruktning på lik linje med par, og ikke lenger blir sett på som annenrangs omsorgspersoner.

– Bør ikke de som har medisinske problemer bli prioritert i helsevesenet?

– Alle som vil ha barn, bør få muligheten til å få det. Det er viktig å huske at det ofte ikke er en selvvalgt situasjon, å bli en enslig mor, sier Marcussen.

Hun mener forslaget om økt egenandel er verdt å se på, så lenge det ikke blir for dyrt.

– Jeg var heldig fordi jeg hadde økonomien til å dra til Danmark. Det er viktig at det ikke blir et tilbud kun for de rike.