– Vi gikk bredt ut og stilte spørsmål om hvordan regjeringen hadde håndtert krigens innledende fase. Svarene vi fikk, avdekket at noe hadde blitt håndtert bra. Men enkelte deler var etter vår mening håndtert oppsiktsvekkende svakt, sier Høyres Peter Frølich til NRK.
Han leder Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Komiteen sendte denne uka en mengde nye spørsmål til regjeringen om Ukraina-håndteringen.
Opposisjonen krever svar på om Ukrainas mange bønner om norsk hjelp er blitt godt nok besvart.
– Vi så tegn til manglende koordinering og handlekraft. Spesielt lang tidsbruk og noen uforståelige tilfeller av at anmodninger ikke var kvittert ut, sier Frølich.
KRITISK: Kontrollkomiteens leder Peter Frølich krever svar på hvordan regjeringen har håndtert de mange anmodningene fra Ukraina om bistand.
Foto: Terje Pedersen / NTBPeker på Støre
Frølich åpner for at saken kan ende i kontrollhøring på Stortinget. Men først skal komiteen behandle svarene fra utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap), helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) og justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).
De tre regjeringsmedlemmene har i utgangspunktet frist til tirsdag med å svare. Frølich utelukker ikke at statsministeren selv må på banen.
– Hvis det har vært mangelfull koordinering som har vist seg å være omfattende, er det et koordinasjonsansvar som ligger hos den øverste ansvarlige, sier han.
– Vil Støre måtte svare for seg på et tidspunkt her?
– Det kan jeg ikke utelukke. Foreløpig har vi stilt spørsmål til de ulike fagdepartementene. Men det kan være aktuelt å stille ham spørsmål også, hvis ikke de brevene vi nå har inne, gir tilstrekkelig svar.
Høyre-toppen mener den norske bistanden til Ukraina har vært «sterk i internasjonal sammenheng». Han understreker at Høyre ikke er kritisk til hele innsatsen.
– Men det er klart at når deler av håndteringen bærer preg av mangelfull koordinasjon og handlekraft, må vi komme til bunns i hva det kan skyldes, sier han.
KRIG: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) besøkte i sommer Tsjernihiv og andre byer i Ukraina.
Foto: Javad Parsa / NTBSårede soldater
Spørsmålene som en samlet kontrollkomité tirsdag sendte regjeringen, går langs en rekke ulike spor. Men oppsummert knytter bekymringen seg til følgende forhold:
- Manglende samordning
- Treg håndtering
- Svak informasjonsflyt til Stortinget
– Det som har utkrystallisert seg som det kanskje mest alvorlige punktet, er håndteringen av skadde ukrainske soldater, sier Frølich.
Dagbladet beskrev tidligere i år hvordan uttransporteringen stoppet opp, noe regjeringen i ettertid har tatt selvkritikk for.
– Først brukte de veldig lang tid på å avklare spørsmålet i april. Og etter den offentlige kritikken i mai og juni, valgte de i juli å stoppe helt opp med evakueringen av ukrainske soldater til Norge. Det ble liggende i to og en halv måned før det ble gjenopptatt, sier Frølich.
De første sårede soldatene kom til Norge 12. juni i år.
– Uforståelig
I en e-post til VG tidligere denne måneden beklaget helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) at det tok for lang tid å få skadde soldater fra Ukraina til Norge.
– Ettersom prosessen for dette tok tid, har vi nå sett på våre rutiner i departementet for raskere å kunne følge opp saker i tiden framover, skrev Kjerkol i e-posten.
Frølich har vondt for å skjønne hvordan uttransporteringen kunne stoppe opp.
– Det fremstår helt uforståelig. I tillegg har informasjonsflyten til Stortinget om denne saken vært kritikkverdig, sier Høyre-representanten.
Slår tilbake
Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) sier regjeringen selvfølgelig skal besvare Stortingets spørsmål i denne saken. Og kommer med et stikk tilbake til Høyre og den forrige regjeringen:
– Ukraina spurte allerede i 2016 om norske myndigheter kunne bidra med behandling av skadde soldater i Norge. Den daværende regjeringen svarte nei, sier Vad Pedersen til NRK.
Han forteller at det i 2019 i stedet ble etablert et norsk-ukrainsk samarbeid for å støtte ukrainsk helsesektor.
– Hvorfor forespørselen ble avvist og det tok tre år for å etablere et alternativ må den daværende regjeringen svare på, sier han.
Norge har hittil tatt imot 104 pasienter fra Ukraina til behandling.
– I tillegg har Norge bidratt med transport av 324 pasienter fra Ukraina til øvrige europeiske land. Det betyr at en fra norsk side står for ca. 20 prosent av det totale antallet transporter, sier statssekretæren.
I alt er om lag 1.600 pasienter evakuert fra Ukraina til europeiske land, ifølge Utenriksdepartementet.
Redegjorde
Utenriksminister Huitfeldt sendte i juni et lengre brev til kontrollkomiteen. Der redegjorde hun for regjeringens håndtering av forespørsler om hjelp fra Ukraina.
«Utenriksdepartementet har koordinert arbeidet med fordeling av midler. Beslutninger om støtte har vært fattet i samråd med berørte statsråder og departementer,» heter det.
Norge har gitt støtte til Ukraina gjennom en rekke ulike FN-organisasjoner og frivillige organisasjoner.
Samtidig har Norge svart på flere av Ukrainas anmodninger som har vært tatt opp med EUs ordning for sivil beredskap (UCPM). Disse bidragene berører flere departementer og etaters ansvarsområder.
I gjennomgangen går det fram at mange konkrete anmodninger til ulike departementer ikke var svart ut.
Kontrollkomiteen jobber nå med å finne ut hvilke bønner om hjelp som eventuelt er avslått fra norsk side. Men norsk våpenstøtte til Ukraina er ikke en del av kontrollkomiteens undersøkelser.
