Verdens alvor i det norske Stortinget

Den kalde vårsola var stengt ute av Stortingets trepersienner. Utenfor lå en fredelig norsk hovedstad som venter på våren. Inne var stortingssalen fullsatt.

De norske politikerne hadde tidligere gjort seg ferdig med spørretimen, uten større dramatikk enn en falsk brannalarm.

Så kom verdens brutalitet direkte inn til norske demokratiet.

Direkte fra sin bunker i Kyiv, med russiske styrker noen mil unna, talte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj direkte til våre folkevalgte. Denne gangen var han i ført en dypgrønn militærskjorte, og etter snart fem uker med krig var budskapet fortsatt det samme:

Ukraina trenger Norges og verdens hjelp for å overleve.

Stiller norske politikere på en krevende prøve

Talen hadde to hoveddeler. Den første handlet om Ukrainas behov. Den andre om framtiden og det som binder oss sammen.

De positive signalene fra gårsdagens diplomatiske møter i Istanbul, er forsvunnet i våpendrønn i Ukraina. Budskapet til Zelenskyj var deretter, og stiller norske politikere på en krevende prøve.

Han var overraskende tydelig på behovet for våpenleveranser og ba konkret om raketter for å uskadeliggjøre russiske skip som nå blokkerer de ukrainske havnene.

Tidligere på dagen hadde norske myndigheter gått ut med at Norge skal levere flere antipanservernraketter. Men den ukrainske presidentens ønske minnet norske politikere og offentlighet på at vi har vært tilbakeholdne med våpenleveranser og at det kom senere enn de flere andre europeiske land, noe de også har fått kritikk for.

Maritime dilemma

Zelenskyj brukte mye av talen sin til maritime spørsmål. Blokaden av ukrainske havner, russisk kontroll i Svartehavet og Azovhavet, miner og tilgangen russiske skip fortsatt har til europeiske havner.

Dette stiller igjen Norge overfor et dilemma, gitt vår beliggenhet, vår maritime tradisjoner og felles interesser med Russland i nord.

Statsminister Jonas Gahr Støre var tydelig på at det ikke kommer på å tale med en havneblokade, blant annet på grunn av fiskeri- og redningssamarbeidet Norge har med Russland.

Europeiske politikere må likevel vende seg til å bli påminnet og kritisert av Zelenskyj og andre ukrainske politikere om at sanksjoner er mer enn festtaler, det er også praktisk og vanskelig politikk som må gjennomføres for at de skal ha noen effekt.

Både i det tyske og franske parlamentet kom han med lignende budskap, og dette vil etter sannsynligvis forsterkes etter hvert som krigen drar ut i tid.

17. mai-feiringen var der han traff best

Zelenskyjs taler har etter hvert fått en kjent form der han appellerer til hvert lands historiske erfaring. Talen til Stortinget var ikke noe unntak. Den gikk helt tilbake til hvordan vi var forbundet fra vikingtiden til hvordan den første soldaten som krysset grensen for å frigjøre Finnmark i sovjetisk uniform faktisk var Ukraina.

Det han traff best på etter min mening, var likevel noe som handlet om nåtiden, nemlig om hvordan den kommende 17. mai-feiringen også vil ha ukrainske barn med i barnetogene og feiringen.

Etter hvert som flere ukrainske familier kommer til Norge, vil det berøre mange av oss. Vi kommer ikke bare til å få den første normale 17. mai-feiringen siden koronapandemien. Vi kommer også til å få den i en tid der vårt naboland har gått til angrep på et annet europeisk land.

Taler som en folkevalgt

Talene til Zelenskyj blir ofte analysert og pratet om av eksperter, gjerne sees de i lys av hans fremragende rolle som kommunikator. Men da jeg så Zelenskyj tale i Stortinget, tenkte jeg også at de har en annen funksjon som fort kan bli oversett.

Han taler som en folkevalgt statsleder direkte til andre folkevalgte politikere, han snakker som en av dem og ber om hjelp.

Noe av talens retoriske effekt forsvinner i simultanoversettelsen, men det tar ikke bort at han ansvarliggjør politikerne han taler for, i dette tilfellet de norske, og pålegger dem et moralsk ansvar.

Etter å ha mottatt budskapet, kan ingen av dem si de ikke visste eller ikke ble spurt om å hjelpe da nøden var som verst.