Hopp til innhold

Sliter med å skaffe sesongarbeidere: – Heldig dersom man får tak i noen

Bønder opplever økte lønnsutgifter til sesongarbeidere. Grønnsakbonden Asbjørn Torp peker særlig på én årsak som han mener er årsaken til økningen.

Asbjørn Torp er på jordet foran traktoren.

Krevende tider: Lønnskostnadene til arbeidere er bare en av mange ting som har økt i pris den siste tiden.

Foto: Privat

Det er vår, og høysesong for sesongarbeidere i landbruket.

Men det har blitt vanskelig å skaffe kvalifiserte sesongarbeidere, kanskje særlig for bøndene – som sårt trenger denne arbeidskapasiteten.

– Nå har det kommet til et slikt punkt at man er heldig dersom man får tak i noen.

Det sier Asbjørn Torp. Han er grønnsaks- og kornbonde i Ilseng i Stange kommune. På gården driver han omtrent 1000 dekar med grønnsaker, og et tilsvarende areal med kornproduksjon.

I sesong er det omtrent 20 ansatte på gården.

Han er tydelig på hva han mener er årsaken til at det har blitt vanskeligere.

– Jeg tror det har en sterk sammenheng med kronekursen, sier Torp.

– Etter Covid tror jeg mange føler at de ikke får igjen det samme for lønnen til tross for at lønnen er økt, utdyper han.

Les også Nesten tomt for såkorn i Norge: – Aldri opplevd lignende

Jon Atle Repstad, produktsjef for såvare i Felleskjøpet.

Blitt langt dyrere

Torp forklarer at det har vært en kraftig lønnsvekst, de siste årene.

– Siden 2022 har lønnen hos oss økt med omtrent 15 prosent.

Grønnsakboden forklarer at det har mye å si for gårdens utgifter.

– Økningen tilsvarer omtrent en million kroner for oss, forklarer Torp.

Han peker på særlig et element han mener er en viktig årsak.

– Jeg tror det har en sterk sammenheng med kronekursen, sier Asbjørn Torp.

– Etter Covid tror jeg mange føler at de ikke får igjen det samme for lønnen til tross for at lønnen er økt, utdyper han.

En generell utfordring

Eirik Romstad er førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Han forteller at dette er en situasjon som grønnsakprodusenter må håndtere.

– Det kan nok være krevende for en del frukt- og grøntprodusenter. Svakere krone gjør det mindre attraktivt for utenlandske sesongarbeidere å jobbe i Norge fordi verdien av lønna de planlegger å ta med heim blir mindre, sier Romstad.

Portrett av Eirik Romstad.

Førsteamanuensis ved NMBU, Eirik Romstad mener det blir spennende å se om alle bønder er villige til å betale de lønningene som kreves heretter.

Foto: Håkon Sparre / NMBU

Han er tydelig på at det resulterer høyere lønnsutgifter for disse bøndene.

– Løsninga på det problemet er å lønne sesongarbeiderne bedre for å kompensere for at krona har mindre verdt, fortsetter han.

Eirik Romstad er langt fra sikker på om alle bønder er villig til å gi den lønna som kreves for å skaffe sesongarbeidere.

– Blir det mange bønder som kvier seg for å betale den lønna som kreves, synker produksjonsvolumet og prisene blir høgere. Det skal bli interessant å se hvor mange bønder som tør å gi den lønna som kreves for å få noen til å gjøre den nødvendige jobben, sier han.

Les også Bøndene krever 3,9 milliarder kroner: – Synes det er lovende, sier bonde

Guro og Erling i fjøset

Rekrutterer arbeidere fra andre land

I tillegg til å øke lønningene rekrutterer Torp fra nye områder i verden.

– Tidligere hadde vi mange arbeidere, særlig fra Litauen. Det er nesten umulig å skaffe arbeidere der ifra nå, forklarer Asbjørn Torp.

De arbeiderne vi nå klarer å få tak er gjerne fra Asia.

Det er heller ikke problemfritt at arbeiderne i større grad kommer fra steder utenfor Europa.

– Det medfører en god del mer arbeid i forkant av at de ankommer. Det er en del mer byråkrati man skal gjennom før de kan arbeide, siden de kommer fra land utenfor EU, forklarer bonden.

Les også Hva er greia med bonde­opprøret og hvorfor skjer det nå?

Bondeopprøret stortinget.

Vil benytte flere nordmenn

På grunn av utfordringene med å rekruttere utenlandske arbeidere har Torp valgt å ansette flere norske arbeidere.

Han forklarer at det skyldes en kombinasjon av at det er vanskeligere å skaffe utenlandske arbeidere, men også at tilgangen på norske arbeidere har blitt bedre.

– Vi ønsker selvsagt å rekruttere så lokalt som mulig, men samtidig ønsker vi at de vi lærer opp jobber hos oss i noen sesonger. Tidligere har vi erfart at de vi ansetter blir en sesong, men i det siste har de vist seg å jobbe noen flere sesonger, forklarer grønnsakbonden.

Asbjørn Torp har god erfaring med å benytte norsk arbeidskraft. Vi er nærmeste nabo med Jønsberg Landbruksskole og har et godt samarbeid med de, og flere av de norske arbeiderne har kommet derfra.

– Vi har vært godt fornøyde med de nordmennene vi har ansatt, men det er klart at vi ikke setter de til hvilken som helst oppgave. Vi bruker nordmennene mest til traktorkjøring og lite til luking, forklarer han.

Kunne du tenke deg å jobbe i jordbruket?

Færre utlendinger arbeider i Norge

Ifølge SSB sin statistikk har antallet utlendinger som kommer til Norge for å arbeide falt noe i starten av 2024.

Landbrukstjenester bistår bønder med å skaffe avløsere og andre arbeidere på gårdene. NRK har snakket med flere avdelingsledere i Innlandet som bekymrer seg over situasjonen.

En av dem er lederen for Landbrukstjenester i Nord Østerdal, Jan Klemmetvold.

Han forteller at det har blitt markant vanskeligere å skaffe arbeidskraft til landbruket de siste årene. Han mener det skyldes mange faktorer, men kronekursen er en av dem.

Jan Klemmetvoll med nyfødt lam

Jan Klemmetvold er leder for Landbrukstjenester sin avdeling i Nord Østerdal. Han deler Asbjørn Torp sin oppfatning av at det er mer krevende å ansette arbeidere fra Europa.

Foto: Privat

– Tidligere rekrutterte vi mange arbeidere fra Polen, det går ikke lenger. En stor del av årsaken er kronekursen, mener Klemmetvold.

Han forklarer at de også opplever at det er utfordrende å skaffe arbeidere fra utlandet.

– Det er for uforutsigbart, fordi det er tidkrevende å få på plass alt som skal til for at de kan arbeide i Norge, forklarer han.

Ansetter færre nordmenn

Klemmetvold opplever i motsetning til Torp at det er krevende å rekruttere nordmenn.

– Det blir også vanskeligere å vanskeligere å rekruttere nordmenn. Jeg tror det skyldes at det blir færre nordmenn som vokser opp på gård og har tilknytning til landbruket, sier Klemmetvold.

Han mener også at det er en lang rekke tiltak som landbruket selv kan gjøre for å bidra til at flere fatter interesse for å arbeide i landbruket.

– Vi må bli flinkere til å åpne opp gårdene for norsk ungdom ta imot skoler også videre. På den måten kan også ungdommer som ikke kommer fra gård få innsikt i hvordan det er å arbeide på en gård, sier han.

Flere saker fra Innlandet

Her kommer bilen i feil kjøreretning på motorvegen

L-1 lampa på utstilling

Ikonisk lampe flytter til Polen - 51 mister jobben