Studier: Vaksinen kan beskytte dårligere mot nye koronavarianter

Koronamutasjoner fra Sør-Afrika og Brasil har endret seg så mye at vaksinene kanskje ikke virker, antyder nye studier. De nye koronavariantene både smitter lettere og kan smitte på nytt. Det bekymrer Folkehelseinstituttet.

Koronavaksine

MUTANTURO: De nye variantene av koronaviruset i Sør-Afrika og Brasil bekymrer både forskere og helsemyndigheter. Studier tyder på at vaksinene som nå er i omløp trolig ikke er like effektive mot disse nye mutasjonene.

Foto: Tone Spieler / NTB

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Studier fra Sør-Afrika og USA har sett nærmere på koronavariantene som ble oppdaget i Sør-Afrika og Brasil like før jul.

Funnene viser at personer som tidligere har vært smittet, kan bli smittet igjen av de nye koronamutasjonene.

– Vi vet ikke helt sikkert fasitsvaret, men det vi ser er at de som har vært smittet før av det gamle koronaviruset, og de antistoffene de har laget, ikke virker på de to nye virusvariantene.

Det sa bioteknolog Sigrid Bratlie til NRKs vitenskapsmagasin Abels Tårn fredag.

Genforskeren sier resultatene er foreløpige, og at det er usikkert om vaksinene vil fungere mot disse variantene. Foreløpige tester viser at antistoffene ikke virker like bra.

– Det vi kan vente er mest sannsynlig at effektiviteten av vaksinen vil gå ned. Kanskje ikke forsvinne helt, men vil være lavere enn mot det gamle viruset.

Sigrid Bratlie

SKREDDERSØMVAKSINE: Bioteknolog Sigrid Bratlie sier det er grunn til bekymring. Likevel er hun optimistisk, fordi den nye vaksineteknologien kan i teorien skreddersy nye vaksiner til de nye virusvariantene som oppstår.

Foto: Sturlason

50 prosent mer smittsom

Den nye varianten fra Sør-Afrika kalles for 501Y.V2. Den er ifølge forskerne 50 prosent mer smittsom enn det vi hittil har sett. Varianten har allerede spredt seg til 20 land.

I Norge er det påvist ett tilfelle hos en person som kom fra Sør-Afrika før jul. Den britiske mutasjonen har ført til et utbrudd i Nordre Follo. Den brasilianske B. 1.1.28.1 ser også ut til å være veldig smittsom. Den er så langt ikke registrert i Norge, ifølge Folkehelseinstituttet.

Bratlie sier det er helt vanlig at virus endrer seg. Utviklinga som skjer nå med koronaviruset er som ventet.

Den britiske mutasjonen skapte en del bekymring da den ble oppdaget før jul, men tester ser ut til at vaksinene fortsatt vil være effektive mot den varianten.

Verre er det med den sørafrikanske og brasilianske:

Akkurat de mutasjonene, som er forskjellige fra den britiske, det er de vi har spådd vil være de verste, sier Bratlie.

Ifølge forskeren vil mutasjonene mest sannsynligvis føre til at antistoffene ikke gjenkjenner viruset.

Nøkkelen har blitt så forskjellig, så antistoffene klarer ikke å gjenkjenne det lenger.

Ber om at nye vaksiner utvikles raskt

Selv om mutasjonene bekymrer Bratlie, er hun optimistisk:

– En av fordelene til de nye typene vaksine, som er basert på RNA, er at de er forholdsvis enkle å gjøre om på. Så man kan endre vaksinen til å matche den nye virusvarianten. Det kan man gjøre på noen uker – i teorien, sier Bratlie.

Men for å få til det, må også regelverket rundt vaksineutprøving revurderes. Flere forskere tar nå til orde for at nye vaksiner må utvikles i stor fart.

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet

FØLGER NØYE MED: – Det er lite trolig at vaksinen ikke beskytter noen ting, men at det kanskje er noe redusert beskyttelse mot noen av disse variantene. sier Preben Aavitsland i FHI.

Foto: Tor Erik Schrøder

Forskeren sier hun er veldig spent på om myndighetene vil godta å droppe en ny runde med full klinisk testing, som tar flere måneder.

Man kan oppnå immunitet mot koronaviruset enten ved å ha blitt smittet på naturlig vis eller ved å få en vaksine.

Ifølge Bratlie gir de to måtene litt ulik immunitet. Vaksinene som lages nå er rettet mot en liten del av viruset, piggene, som binder seg til cellene våre. Immuniteten du får hvis du har vært smittet, kan være mye mer kompleks.

– Men vi har ikke fasitsvaret ennå på om vaksinen skiller seg vesentlig fra om du har vært smittet på naturlig vis når det gjelder disse nye variantene.

FHI: – Bekymret

Overlege ved Folkehelseinstituttet Preben Aavitsland sier til NRK at det er bekymringsfullt at man kan bli smittet på nytt.

– Vi er bekymret for de nye virusvariantene, som sprer seg lettere. Hvis de får fotfeste her i landet, får vi en vanskelig epidemi å håndtere. Da trengs det sterkere tiltak for å holde epidemien under kontroll.

Aavitsland sier FHI følger nøye med på utviklingen.

– Slik vi vurderer det nå, tror vi vaksinasjonen vil beskytte godt mot den engelske varianten. Sannsynligvis også mot den brasilianske og sørafrikanske, men det er en del usikkerhet der. Det er lite trolig at vaksinen ikke beskytter noen ting, men at det kanskje er noe redusert beskyttelse mot noen av disse variantene.

Overlegen sier norske og europeiske legemiddelverk må vurdere om regelverket bør endres, slik at de eventuelle nye versjonene av vaksinene kan tas raskt i bruk.

– Influensavaksinen slipper de store studiene hvert år for å kunne produsere nye vaksiner. Muligens kan man finne en tilsvarende løsning for eventuelle, framtidige nye versjoner av koronavaksinen.

Oppfordrer folk til å ta vaksinen

Ifølge genteknolog Sigrid Bratlie er fordelen med en vaksine at alt er optimalisert så man skal få best mulig nivå av immunitet.

– Hvis du har vært naturlig smittet, så varierer det veldig. Noen har ganske langvarig immunitet. For andre varer det mye kortere. Det kan henge sammen med hvor mye virus du fikk inn i kroppen.

Bratlie er klar på at folk fortsatt bør ta vaksinen som nå rulles ut. Forskeren peker på at risikoen for helseskade er veldig mye større ved smitte enn ved vaksine. Hun mener det er et veldig mye tryggere valg å gå for vaksinen som er mer forutsigbar.

– Det vi gjør nå er at vi vaksinerer mot de koronavirusene vi har. Så må vi følge med på hva som skjer med de nye. Fordelen med RNA-teknologien som brukes til disse nye vaksinene er at man kan, hvis vi vil, endre på dem nesten i sanntid til å matche de nye virusvariantene, så vi kan få en vaksine som er tilpasset til akkurat dem. Jeg tror at det er dit vi må.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 08.03.2021
2 410
Smittede/uke
147
Innlagte
632
Døde
391 072
Vaksinerte

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger