Koronakommisjonen ba om navn på lobbyister som ville åpne grensene

Våren 2020 var den forrige gjenåpningen av Norge i full sving. I regjeringen hastet det å få inn utenlandsk arbeidskraft.

I løpet av noen korte uker i mai og juni 2020 sendte regjeringen 17 oppdrag til FHI med ønske om vurdering av ulike forslag til oppmyking av reglene.

I sju av oppdragene fikk FHI frist til å svare samme dag, eller dagen etter, viser en oversikt Folkehelseinstituttet utarbeidet på forespørsel fra Koronakommisjonen.

9. juni 2020 ble FHI for eksempel bedt om å vurdere unntak fra karanteneplikt for nordiske arbeidsreisende.

Svarfristen var samme dag. «FHI mottar nå svært mange små og større oppdrag med relativt korte frister som omhandler reise inn og ut av landet», skrev FHI i svaret. FHI frarådet deretter forslaget.

Dagen etter ble FHI bedt om å vurdere om «karanteneplikt kan erstattes av selvmonitorering og testing».

Svarfristen var samme dag. Igjen frarådet FHI forslaget.

Koronakommisjonen har vurdert 20 slike oppdrag som ble gitt med relativt korte frister av Helse- og omsorgsdepartementet på forsommeren i fjor.

Hvordan ble smittevernet veid opp mot lobbyinteressenes press for å få inn arbeidskraft?

Ap: – Kritikkverdig

Konklusjonen kommer i den 450 sider lange rapporten som legges frem i dag.

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol reagerer på hvordan fagmyndighetene fikk svært kort tid til å vurdere endringer i karanteneregelverket.

– Hvis regjeringen har fått målbåret veldig konkrete ønsker fra Norsk Industri om lettelser med tanke på å få inn utenlandsk arbeidskraft, og det er sånn at FHI har fått veldig korte frister til å vurdere det, så er det noe jeg vurderer som kritikkverdig, sier Kjerkol.

Kjerkol åpner for at Arbeiderpartiet kan ønske en ny gransking av hvordan regjeringen har håndtert problemet med importsmitte gjennom pandemien.

– Dette er det viktig å få klarhet i, og vi er også beredt til å søke ytterligere undersøkelser om akkurat problemstillingen på importsmitte, hvis ikke koronakommisjonen har gått grundig nok inn i det.

Ba om navn på lobbyister

I et brev til Helsedepartementet fra 16. desember i fjor, ba Koronakommisjonen departementet sende lister over alle møter med interesseorganisasjoner der gjenåpning har vært tema.

«Oversikten bør omfatte informasjon om tidspunkt, deltakere og tema for møtene», skriver kommisjonen.

Kommisjonen ønsket å hemmeligholde brevene. NRK har fått innsyn gjennom en klage til Sivilombudsmannen, som slo fast at hemmeligholdet var ulovlig.

Kommisjonen har også bedt om SMS, e-post, referat fra telefonsamtaler og møtereferat fra all kontakt med «representanter for Norsk Industri/NHO om vilkår for arbeidsreisende fra utlandet».

Som Aftenposten avslørte i fjor, gikk det hett for seg i en en SMS-utveksling mellom statssekretær Anne Grete Erlandsen og Norsk Indistri-lobbyist Knut E. Sunde da en ny smittevernveileder for utenlandsk arbeidskraft skulle utarbeides i juni.

Kort tid etter SMS-utvekslingen fikk utenlandske arbeidstakere karantenefritak i arbeidstiden.

To måneder senere smalt det på Hayvard-verftet i Hyllestad. 94 personer ble smittet i utbruddet. Kommunen stengte ned.

– Forventer at de ser alle sidene av saken

Knut E. Sunde sier til NRK han har et helt avslappet forhold til at Koronakommisjonen har fått oversendt SMSene og e-postene til regjeringen.

– Jeg forventer at de som en offentlig kommisjon greier å se alle sidene av saken, og det er jeg veldig avslappet på.

– Hadde dere mer kontakt og flere SMS-utvekslinger enn det som er offentlig kjent til nå?

– Vi har hatt løpende kontakt med regjeringsapparatet om veldig mange ting som har relevans for industrien, sier Sunde.

Sunde hevder inntrykket av at smitten steg i etterkant av at Norsk Industri presset på for karantenelettelser, er feil.

– Det er tilbakevist så ettertrykkelig og med så mange endringer i covid-forskriften i mellomtiden, at det syns vi er en ganske søkt sammenheng, sier Sunde.