Hopp til innhold

Konflikten i somalisk moské: – Det som kommer frem er flaut og skuffende

Kvinnelige medlemmer av den somaliske Tawfiiq-moskéen skal ha blitt møtt med en lukket dør da det var valg til styret. Nå vil de ha større innflytelse. Onsdag møttes partene i «Dagsnytt 18» på NRK.

Kvinneopprør i den somaliske moskeen i Oslo.

Det foregår et kvinneopprør i den somaliske moskeen i Oslo. Bystyrerepresentant for Oslo Arbeiderparti Ubah Aden sier det er mange kvinner som vil være en del av styret i Tawfiiq-moskéen.

Tawfiiq Islamsk Senter på Grønland i Oslo er Norges største moské, og ble grunnlagt av somaliske innvandrere på 1990-tallet.

Moskéen har i snart ett år vært preget av konflikt og administrativ trøbbel.

Nå vil kvinnelige medlemmer av trossamfunnet også bli medlemmer av styret, men opplever at de blir møtt med stengte dører.

Ubah Aden, bystyrerepresentant for Oslo Arbeiderparti.

Ubah Aden, bystyrerepresentant for Oslo Arbeiderparti.

Foto: Philippe Bédos Ulvin / NRK

– Det vi ønsker er at konflikten løses, og at det opprettes et nytt styre med kompetente medlemmer som også består av ungdom og kvinner, sier Ubah Aden, bystyrerepresentant for Oslo Arbeiderparti og medlem av trossamfunnet.

– Flest menn i styret fordi det er menn som er egnet til å styre i Guds hus

Forstander for moskéen, Hakim Ismail, mener at det har vært flere forsøk på å få kvinner inn i styret.

– Ifølge våre vedtekter, kan kvinner være medlemmer av styret, og vi har prøvd å få det til før. Vi har ikke lyktes med det, sa han under onsdagens «Dagsnytt 18».

Hakim Ismail, forstander for Tawfiiq-moskéen i Oslo.

Hakim Ismail, forstander for Tawfiiq-moskéen i Oslo, etter onsdagens «Dagsnytt 18".

Foto: Philippe Bédos Ulvin / NRK

– Kvinner i moskéen sier selv at det er flest menn i styret fordi det er menn som er egnet til å styre i Guds hus. Kvinner har ellers en veldig aktiv rolle i vår moské, sa Ismail.

Ubah Aden er tvilsom til at det har vært forsøk på å få kvinner inn i styret.

– Du har rett i at det ikke er noen formell grunn til at kvinner ikke er en del av styret. Men det er kvinner som vil! Det er kvinner som vil være en del av styret, så hvis dere virkelig mener at dere har forsøkt å få kvinner inn i styret, så lurer jeg på hvorfor dere ikke lyktes, svarte Aden.

Hun foreslår et minimumskrav på 40 prosent kvinnelig representasjon og at kvinner og menn skal bytte på å lede styret, og mener det er klanstrukturer som er hinderet.

– Dere [Styret i Tawfiiq Islamske senter] slipper ikke kvinner inn i styret fordi dere bruker hersketeknikker og forholder dere til klanstrukturer, sa Aden.

Islamsk Råd: – Det som kommer frem er flaut og skuffende

Styreleder i Islamsk råd Norge, Abdirahman Diriye

Abdirahman Diriye, styreleder i Islamsk Råd Norge.

Foto: Heiko Junge / Heiko Junge

– Det som kommer frem er både flaut og skuffende. Det tegner ikke et veldig godt bilde av kvinnerepresentasjonen i det islamske samfunnet i Norge, sa Abdirahman Diriye, styreleder i Islamsk Råd Norge (IRN) i «Dagsnytt 18».

Han legger vekt på at situasjonen i Tawfiiq-moskéen ikke er representativ for resten av de islamske trossamfunnene i Norge.

– Det er veldig mange moskéer [i Norge] som etterhvert strever etter å få kvinner inn i styret og representert, understreket Diriye, som sier rådet er villig til å bistå moskéen i å løse konflikten.

Lørdag 8. august holdt moskéen et nytt valg til styret, men ble heller ikke da enige om hvem som skal blant annet ha ansvaret for de nærmere åtte millionene i offentlig støtte moskéen får.

Den somaliske Tawfiiq-moskéen i Åkebergveien på Grønland i Oslo.

Den somaliske Tawfiiq-moskéen i Åkebergveien på Grønland i Oslo. Moskéen er den største i Norge, og styres av 21 medlemmer. Ingen av disse medlemmene har hittil vært kvinner.

Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

Preget av lang konflikt

Tawfiiq-moskéen har over 7800 medlemmer. Den kom i søkelyset i 2019, da den mistet statsstøtten på grunn av interne konflikter.

Det var allerede da uenighet om hvem som skulle sitte i styret, og Brønnøysundregistrene mottok to forskjellige skriv om hvem som var de rettmessige representantene for moskéen.

I desember 2019 ble det varslet at moskéen risikerte å bli slettet fra registrene fordi det fortsatt ikke var klarhet i hvem som satt i styret.

Et av elementene i konflikten skal være at en gruppe kvinner og menn med god utdannelse utfordrer to forskjellige styregrupper som krangler om makten, ifølge Ubah Aden.

Peker på en dårlig organisasjonsstruktur

Forfatter Bushra Ishaq

Forfatter, lege og stipendiat, Bushra Ishaq.

– Dette er helt horribelt og utrolig trist. Men, først og fremst må vi ta av oss hatten for disse kvinnene, som nå sier at de ønsker maktdeltakelse. Disse kvinnene krever endring på sine egne premisser, kommenterte Bushra Ishaq.

Ishaq er lege, forsker og forfatter, og fikk i 2010 Fritt Ords Pris for sitt arbeid for interreligiøs og interkulturell dialog.

– Dette handler om mangel på likestilling, men også en organisasjonsstruktur. Det somaliske samfunnet i Norge er den muslimske innvandrergruppen med minst botid i Norge. Det betyr at moskéen fungerer som en sosial arena og mye mer enn bare et sted for å be, analyserte hun.

– Vi trenger en demokratisk og transparent organisasjonsstruktur, der både kvinner og ungdom er med, sa Ishaq.

AKTUELT NÅ