Raymond Johansen kritiserer strid i somalisk moske: – Kan ikke lenger holde unge og kvinner ute

Byrådslederen i Oslo mener den somaliske moskeen Tafwiiq må moderniseres. – En patriarkalsk elite av menn kan ikke lenger holde kvinner og unge utenfor, sier Raymond Johansen.

Raymond Johansen

Raymond Johansen: – Den somaliske moskeen er viktig for integrering. Men når makta ligger hos en patriarkalsk elite av menn virker det motsatt.

Foto: Cicilie S. Andersen / Cicilie S. Andersen

Konflikten rundt Norges største enkeltstående moske, Tafwiiq i Åkebergveien i Oslo, går fra vondt til verre. Norsk-somaliere er fortvilt over det som foregår.

* Statsstøtte på over 16 millioner kroner er frosset, på grunn av konflikt.

* Håndgemeng innenfor og utenfor moskeen.

* Politi som måtte bortvise sinte moskergjengere.

Styret i moskeen ønsker ikke å medvirke i denne artikkelen.

– En patriarkalsk elite

Nå går Oslos byrådsleder Raymond Johansen til det sjeldne skritt å kommentere forhold internt i et trossamfunn.

– Den somaliske moskeen er viktig for integrering. Men når makta ligger hos en patriarkalsk elite av menn virker det motsatt, sier han.

– Det er åpenbart at dette handler om, som det ofte gjør, om makt. Det handler kanskje også om innflytelse og penger. Det handler om å holde kvinner og yngre utenfor. Og det er ikke akseptabelt i Oslo i 2020. Jeg vil sende en klar melding: åpne opp, vær en del av dette samfunnet som omgir deg.

Raymond Johansen

Raymond Johansen, utenfor den somaliske moskeen i Åkebergveien i Oslo. For tiden er, moskeen stengt.

Foto: Cicilie S. Andersen / Cicilie S. Andersen

En NRK-kartlegging avdekket at moskeen, som har 7837 medlemmer, ikke har en eneste kvinne i styret.

– Moskeen er et lukket, mannsdominert konservativt sted. Det er ikke bare kvinnene som er uønsket, alle beleste mennesker, som har utdannelse og kompetanse som kan komme med gode ideer er uvelkomne.

Det sier Ubah Abdullah Aden, vararepresentant til Bystyret i Oslo for Arbeiderpartiet. Hun har sett seg grundig lei på bråket i moskeen.

Konflikten i moskeen står mellom det sittende styret, og en utfordrergruppe som mener det sittende styret ikke har legitimitet. Denne konflikten har ført til at Fylkesmannen har frosset statsstøtten for 2019 og inneværende år, på til sammen nær 16 millioner kroner.

– Jeg mener både styret og utfordrergruppen må vekk fra konflikten, sier Aden.

–De unge som har vokst opp i Norge må overta

Tre somaliere som mener moskeen må få inn nytt blod

Tre godt utdannede norsk- somaliske ressurspersoner, som mener begge de to konkurrerende gruppene i moskeen må trekke seg fra maktkampen og slippe til godt utdannede kvinner og menn i styret av landets største moske.

Foto: Cicilie S. Andersen / Cicilie S. Andersen

Abdi Gele er forsker på Folkehelseinstituttet, og er fortvilt over det som skjer i moskeen, fordi den er den viktigste institusjonen for å få til vellykket integrering av somaliere i Norge.

– Folk har stor tillit til informasjon de får fra moskeen. Derfor må moskeen styres av folk med høy utdanning og god kunnskap om det norske systemet. De som styrer moskeen i dag er eldre menn uten utdannelse og kunnskap om hvordan man skal drifte en stor moske.

Helseforskeren mener moskeen i dag ikke er et positiv forbilde for ungdom.

–Hvis somaliere skal integreres i det norske samfunnet må det starte med en forandring i moskeen. Jeg mener at ungdommen som er født eller vokst opp i Norge, og som har utdannet seg i Norge må ta over moskeen, sier Gele.

– Gamle gubber

Også SV-politikeren Abdi Said mener ingen av de to konkurrerende gruppene bør styre moskeen.

– Det somaliske miljøet er drittlei av denne konflikten som har pågått lenge. Kvinner er ikke representert, ungdommer er ikke representert. Her er det gamle gubber som sitter og skal styre moskeen med null kompetanse på hvordan en organisasjon skal drives i Norge. Så for meg mener jeg begge disse gruppene bør tre til side, sier Said.

De tre utenfor moskeen Tafwiiq

Abdi Said (til høyre i bildet) mener det er gamle gubber med null kompetanse som nå styrer moskeen.

Foto: Cicilie S. Andersen / Cicilie S. Andersen

Sosialt press om å trekke seg fra debatten?

NRK har snakket med flere unge somaliere som føler seg presset av sine foreldre og slekt til ikke å delta i den offentlige debatten om moskeen. Uba Abdullah Aden har fått føle dette på kroppen, sier hun.

– Styret er ekspert på bruke skitne spilleregler. De svartmaler deg, sprer rykter, de er veldig flinke på å terrorisere folk.

Hva har du selv opplevd?

– Noen har tatt kontakt med min familie og sagt jeg er en trussel mot moskeen. Folk snakker om meg og jeg må trekke meg fra å kritisere moskeen. Moren min ringte meg og sa jeg måtte trekke meg fra debatten. «du har små barn, hvem skal beskytte deg», sa hun.

– Jeg måtte snakke med ungene mine for å forberede dem på at det kunne komme rykter om meg. Den frykten som fikk meg til å bli flyktning, den fortsetter her. Og det kan jeg ikke akseptere, sier en følelsesladet Aden til NRK.

Uba Abdullah Aden

Ubah Abdullah Aden er oppgitt over hvordan hun og familien opplever et sosialt press for å trekke seg fra den offentlige debatten om moskeens framtid.

Foto: Cicilie S. Andersen / Cicilie S. Andersen

Raymond Johansen har også hørt historiene om unge somaliere som forteller om sosialt press for å ikke delta i debatten, og har en klar melding:

– Det er svært bekymringsverdig hvordan menn i moskeen går etter kvinnene og familiene deres for å opprettholde egen makt, sier Johansen

Han inviterer moskeens styre til sitt kontor for å snakke om hva han forventer av byens største moske.

Styret i moskeen er forelagt ale påstander i denne artikkelen, men har i en e-post til NRK svart at «styret har bestemt at vi ikke gir noen uttalelser i denne saken».

Gruppen som utfordrer det sittende styret sier via sin talsmann Mohamed Farah at de står for et funksjonelt trossamfunn med klare vedtekter som følges og økonomisk gjennomsiktighet.

Somalia-ekspert: – Klan brukes som instrument

Stig Jarle Hansen
Foto: Håkon Sparre / UMB

Stig Jarle Hansen er ekspert på Afrikas horn, og Somalia, og har også innsikt i forhold i Norge for norsksomaliere. Han har fulgt konflikten i moskeen, og prøver å forstå hva den egentlig dreier seg om.

– Konflikten handler om personlige interesser, også har man brukt klanforbindelsene til å mobilisere støtte rundt disse personlige interessene. Så har det endt opp i en klankonflikt, som virker ganske låst.

Hvorfor mobiliseres klantilhørighet når det egentlig er personlige konflikter og interesser det dreier seg om?

– Man bruker de redskapene man har for hånden, og klan er et av de redskapene man har. Fordi klan betyr noe, spesielt for generasjonen norsksomaliere som er over 35 år.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger