Politiet bortviste moske-medlemmer

Det er full krangel mellom medlemmene i Norges største moske. Lørdag bortviste Oslo-politiet medlemmer av moskeen på grunn av forstyrrelse av ro og orden. De bortviste mener de ble hindret av politiet i å stemme under et viktig valg.

Politiet bortviser medlemmer av Norges største enkeltstående moske.

En video utenfor den somaliske moskeen i Åkebergveien i Oslo viser en menneskemengde som prøver å komme seg inn i moskeen. De blir stoppet av politiet.

– Ikke slå til politiet eller dytt politiet, blir sagt på somalisk.

– Vi respekterer politiet, men politiet respekterer ikke oss, er det en som sier til politiet på stedet.

En tjenestemann fra politiet roper høyt at de skal trekke seg tilbake. En politileder sier at samtlige er bortvist fra stedet, fordi de har forstyrret offentlig ro og orden.

– Dere må stoppe valget, roper en av dem som blir bortvist til politiet.

Strid om kontroll av moskeen

Hva er det egentlig som skjedde lørdag ettermiddag, utenfor Norges største enkeltstående moske?

Det er minst to forskjellige versjoner av hva som skjedde. Men først litt av historien bak.

Tawfiq moske

Moskéen, som er grunnlagt av norsksomaliere, har over 7837 medlemmer.

Foto: Henriette Hoel / NRK

På 90-tallet bestemte det norsk-somaliske miljøet seg for å bygge en ny moske. Lokalene i en kjeller i Trondheimsveien var ikke store nok for den voksende norsk-somaliske befolkningen. Norsk-somaliere som gikk i moskeen donerte store beløp.

Moskéen, som er grunnlagt av norsksomaliere, har over 7837 medlemmer.

Registrerte trossamfunn får rundt 1000 kroner årlig fra det offentlige per medlem. Halvparten kommer fra staten og siste halvpart fra kommunen der medlemmet er registrert.

Tawfiiq-moskéen mottar dermed ca. 7,8 millioner kroner i årlig tilskudd.

Denne statsstøtten til moskeen er midlertidig stoppet, på grunn av en konflikt. Det er to styrer som begge hevder å representere moskeen.

Statsstøtten for 2019 ble stoppet. Det samme gjelder for inneværende år. Fylkesmannen har fortsatt ikke klarhet i hvem som representerer moskeen, fordi det framstår som om det er to konkurrerende styrer som begge hevder de representerer trossamfunnet.

Så hva dreier konflikten seg egentlig om? Noen mener det dreier seg om klankonflikter, noen mener det dreier seg om et ønske om å modernisere moskeen og slippe unge norsksomaliere til som snakker godt norsk. Og andre mener det dreier seg om hvorvidt kvinner skal få innflytelse i moskeen, som ikke har en eneste kvinne i styret.

Målet med møtet lørdag var å avholde et ekstraordinært årsmøte. De skulle stemme over hvilke vedtekter som skal gjelde for moskeen. Dette var et krav fra Fylkesmannen, for å komme videre i avklaringen om utbetaling av statsstøtte.

Og det er dette valget, som utløste sterke følelser lørdag.

– Ikke et gyldig valg

Mohamed Farah, talsmann for gruppen som utfordrer det sittende styret.

Mohamed Farah mener at måten valget foregikk på, gjør at resultatet av valget ikke kan tas på alvor.

Foto: privat

Mohamed Farah, som er talsperson for gruppen som utfordrer det sittende styret, sier han hadde trykket opp noen ark som han delte ut inne i moskeen. Der stod det: «ja til et rettferdig valg, nei til et falskt styre».

Dette var grunnen til at han ble bedt om å forlate lokalet av politiet, sier han til NRK.

– Jeg sa til politiet at dette ikke er riktig, at dere ikke kan gripe inn i en demokratisk prosess på denne måten, sier Farah til NRK.

– Jeg er veldig kritisk til hvordan politiet håndterte dette, sier Farah.

Han understreker at måten valget foregikk på gjør at resultatet av valget ikke kan tas på alvor.

– Dette var ikke et gyldig valg, sier Farah til NRK.

SV-politiker kritisk

Norsk-somaliske Abdi Said har lenge uroet seg for smittetallene i oslo.

Abdi Said, SV: Det kunne se ut som om politiet på denne måten blandet seg inn i en demokratisk prosess ved å bortvise en gruppe i moskeen som er i opposisjon, og det skal ikke politiet gjøre.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Abdi Said er vararepresentant for SV til Oslo bystyre. Han var til stede i moskeen, og er også kritisk til politiets opptreden.

– Mitt inntrykk er at flere medlemmer ble kastet ut av vektere og politi fordi de hadde innsigelser på måten årsmøtet ble holdt på. Lederen av utfordrergruppen ville dele ut et ark, det ble han nektet. Det kunne se ut som om politiet på denne måten blandet seg inn i en demokratisk prosess ved å bortvise en gruppe i moskeen som er i opposisjon. Det skal ikke politiet gjøre, sier Said.

Oslo-politiet vil ikke svare på spørsmål

Politiet i Oslo vil ikke svare på NRKs spørsmål om saken, men skriver dette i en SMS:

«Politiet var til stede på bakgrunn av informasjon som tilsa tilstedeværelse for å ivareta ro og orden. Oslo politidistrikt har gjennom blant annet mangfoldskontakter god dialog med de ulike trossamfunnene i vårt distrikt».

Tekstmeldingen er sendt fra Unni Grøndahl, pressesjef ved Oslo politidistrikt.

Styret: – Ikke en riktig versjon

Hakim Ismail, forstander i moskeen, sier det ikke var bråk i moskeen. Han vil ikke gi et intervju til NRK. Han viser til det sittende styrets advokat, Cathrine Møller Faaberg.

Faaberg representerer det sittende styret i moskeen.

– Det er ikke riktig at representanter for gruppen som utfordrer styret ble bortvist fordi de delte ut ark med protester mot styret. Ifølge min klient ble ca. 10–20 personer bortvist, fordi de ikke overholdt smittevernreglene. Når disse personene deretter prøvde å ta seg inn igjen i lokalene med makt, ble de bortvist av politiet. Det er det som har skjedd her, sier Faaberg.

Det ble en avstemning, der vedtekter som allerede var besluttet i juni 2019, trådte i kraft. Et overveldende flertall stemte ja, slik at styret fikk vedtatt sin innstilling.

Ifølge Faaberg var 372 til stede for å stemme, og 311 stemte ja til det sittende styrets forslag.

Ble kvinner nektet adgang?

Ubah Abdullah Aden er vararepresentant for Arbeiderpartiet til Oslo bystyre. Hun er medlem av moskeen, og forteller at kvinneinngangen til moskeen var stengt. Kvinner har egen inngang, og har ikke adgang til å gå inn inngangen der menn går inn.

– Jeg trodde nesten ikke det var sant. At kvinner ikke fikk komme inn for å stemme. Dette er udemokratisk og umoralsk, sier hun til NRK. Hun understreker at hun ikke var til stede selv, men har fått dette beskrevet av folk som var til stede.

– Norske myndigheter må fryse støtten til moskeen til denne konflikten er avklart, sier Aden.

Også Mohamed Farah forteller at kvinneinngangen var stengt, og kvinner kunne dermed ikke komme inn og stemme. Noe han er sterkt kritisk til.

Advokat Faaberg, som representerer det sittende styret, avviser at kvinner ikke fikk adgang til å stemme.

– Det har vært praktisert helt siden mars i år at det kun kan benyttes én inngang til moskeen. Dette er gjort som et smitteverntiltak som følge av koronasituasjonen. Kvinnene slapp derfor inn gjennom hovedinngangen. Det er derfor ikke riktig at kvinner ikke fikk adgang til å stemme, sier Faaberg.

Hun understreker:

– Det var kvinner til stede under årsmøtet og kvinner deltok i avstemningen, sier Faaberg.

Her kan du lese mer av NRKs dekning av moske-konflikten:

Statsstøtte til Norges største moské frosset på grunn av konflikt

Fylkesmannen varsler sletting av Norges største moské

Moske overførte millionbeløp til stiftelse: – Kan bryte med reglene, sier Fylkesmannen

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger